<b>Sjøen for alle:  </b> Det er verre når du skal i land. Der koster båtplassen ofte mer enn båten. Foto: Colorbox
Sjøen for alle: Det er verre når du skal i land. Der koster båtplassen ofte mer enn båten. Foto: ColorboxVis mer

Båtplassen dyrere enn båten

Du får en fin familieseilbåt til 55.000 kroner. Båtplassen koster 400.000.

Det er et voldsomt press på båtplasser i Oslofjorden. Oslo er naturlig nok dyrest, men også i ytre fjord utover mot Tønsberg og Fredrikstad er det langt dyrere enn i resten av landet. Faktisk koster det like mye å leie en båtplass for én sesong i Oslo som å kjøpe en plass på Vestlandet til odel og eie.

En båtplasseier i Oslo foreslår i en annonse at han stiller båtplass, mot å få bruke båten din gratis.

Greie turseilere til 55.000

Nå har vi ikke besiktiget dem, men ut fra bildene kan du få billige og gode båter i vår. Hva med denne H-båten, for eksempel, en populær klasse det stadig arrangeres regattaer for og en grei turbåt med overnattingsmuligheter for dem som allerede er gode venner. 55.000 kroner er prisforlangende.

Denne Lill-Scampien, også til 55.000 kroner, har til og med innenbordsmotor.

Eller en Granada 24 til 60.000, visttnok også en velseilende familiebåt som er egnet for dagsturer på fjorden, overnattinger på øyene og seilferie for dem som ikke har de høyeste komfortkravene.

Seilbåter har mange stag, karabinkroker, vinsjer, strekkfisker, stag, vant, fall, salingshorn, cunninghamer, spinnakerbommer og lik som skal vedlikeholdes og koster forbausende mye å skifte ut. Men de er alt i alt rimelige i drift, spesielt er de billige å forsikre. Det stjeles ikke seilbåter.

Seiling gir en paradoksal tidsopplevelse: For det meste går det svært sakte å seile, men da de fleste kan sysselsettes med å holde i et skjøte, pakke inn eller pakke ut spinnakeren eller mate kjølsvinet, flyr tiden.

Men så skal du ha båtplass..

Lill-Scampi: Denne pene seilbåten er til salgt for 55.000 kroner. Men du får ingen båtplass til den prisen. Vis mer


Ok, det er ikke nøkkel til en seilbåt, men om handelen nå er gjennomført og du står der med seilsekken over skulderen, er du likevel under halvveis til målet. For med mindre du skal tilbringe hele sommerhalvåret under seil, behøver du båtplass.

Og du får ingen båtplass i Oslofjorden, i Stavanger, Bergen eller Trondheim til 55.000 kroner. Du kan riktignok få leie en båtplass til rimelige 30.000 kroner ut sesongen (på Kongen i Oslo).

Eller du kan kjøpe båtplassen til odel og eie. Den Herren har gitt en ku, får også forstand, som det heter. Det er flere båtplasser til salgs for rundt 400.000 kroner. Nå kan det høres dyrt ut - seks ganger så dyrt som båten - men du har nøkkel til havnen og kan stå og se på plassen din om vinteren også. Det kan være morsomme mønstre i isen og småfisker som leker i kavet.

Også i Drøbak og i Sandviken i Bergen er det til salgs båtplasser til 400.000 kroner.

I Trondheim er prisene vesentlig lavere. Du kan leie en båtplass på Nedre Elvehavn, trønderhovestadens svar på Aker Brygge, for 11.500 kroner ut sesongen.

Rimeligere også

De mest ekstreme prisene fant vi på Frognerkilen, nesten i Oslo sentrum. Også nedover kysten av Bærum er prisene omtrent like høye. Men selv i indre Oslofjord kan man få en båtplass til en lavere sum. Vi finner båtplasser i Oslo-regionen til leie for 10.000 kroner for sesongen.

Beveger man seg bort fra Oslofjord-området, synker prisene raskt. I Arendal kan du leie en plass ut sesongen for 5.000 kroner. Men det beste er nok å parkere på Stord, der du kan kjøpe en båtplass til 65.000 kroner. I Hemne kan du få en båtplass til 40.000 kroner.

Den lange, harde veien

Men hvordan gjør de det? Det er jo tusenvis av menneske som har båtplass uten å ha solgt strukturerte spareprodukter eller heroin. Jo, vanlige folk står i kø. I Oslo er det en rekke båtforeninger. Noen er åpne bare for beboere i bydelen, mens andre, som Frognerkilens båtforening av 1860 tar imot alle. Du betaler så medlemsavgift (For FK 1860 er det 350 kroner i året) i minst tre-fire år, så kan du kanskje få båtplass om tilstrekkelig mange selgere av strukturerte spareprodukter i mellomtiden har gått konkurs eller er blitt buret inne.