Vis mer

- Barneleddgikt må behandles tidlig

Barn som er hardt rammet av leddgikt, bør få kraftig behandling med en gang de blir syke. Det er konklusjonen i en ny doktorgrad.

Barneleddgikt er en viktig årsak til langvarig og dårlig fysisk funksjon hos barn. Forskerne vet en del om hvordan det går med disse barna etter 10-15 år, men man har visst lite om hvordan sykdommen utvikler seg de første årene.

Lege og forsker Anne Marit Selvaag ved Universitetet i Oslo har fulgt nærmere 200 barn med barneleddgikt de tre første årene av sykdommen. Studien, som strakk seg fra 1995 til 2003, viser at de første månedene av sykdommen er svært viktige.

Flere jenter enn gutter får barneleddgikt. Les mer på Lommelegen:

For mild behandling

Barna som tidlig i sykdommen hadde kraftigst gikt, hadde større risiko for å få et mer alvorlig sykdomsforløp enn barna med mindre utbredt leddgikt.

Barna som er hardest rammet, bør derfor få aggressiv behandling på et tidlig stadium for å redusere den negative sykdomsutviklingen, mener Selvaag.

Målet med behandling av barneleddgikt er fullstendig lindring av symptomene og maksimal fysisk funksjonsevne. Men 75 prosent av barna i studien var fortsatt syke og hadde nedsatt fysisk funksjon etter de tre årene.

- Mye tyder på at behandlingen barna fikk, ikke stoppet sykdommen deres effektivt nok. Slike pasienter bør gis tidlig og aggressiv behandling. Det gjelder særlig de som har gikt i flere enn tre ledd, og de som foreldrene rapporterte var veldig dårlige, sier Selvaag til Mozon.no.

Slitsomt å dra til legen for å få hjelp? Barn med eksem får nå behandling over internett:

- Lytt til foreldrene

Selvaag brukte ulike målemetoder for å undersøke barnas helseutvikling. Hun benyttet røntgenbilder, legens uttalelse og foreldres rapportering via spørreskjemaer.

- Det har ikke vært vanlig å bruke foreldrenes beskrivelser av sykdommen som noe å styre behandlingen etter. Men mine funn viser at foreldrenes rapportering er viktig å ta hensyn til i forhold til hvem man skal forsøke å behandle mer aggressivt. Dette bør det forskes mer på, sier hun.

Den vanligste behandlingen for barneleddgikt i dag er en type cellegift som også brukes i noen kreftbehandlinger. Denne behandlingen demper hissigheten i immunapparatet. Det finnes også nyere biologisk behandling som har vist lovende resultater.

- I dag er det lysere utsikter for de barna som har de alvorlige formene for barneleddgikt, sier overlege Berit Flatø ved revmatologisk avdeling på Rikshospitalet.

- Nå har man tatt i bruk biologiske midler som gjør at man kan komme i gang relativt tidlig med slik behandling. Dette er en behandling som har effekt, og det er klart forventet at det vil påvirke langtidsforløpet av barneleddgikt i en positiv retning, sier Flatø.

Ca 1200 barn i Norge har til enhver tid barneleddgikt. Forskerne vet ikke sikkert hvorfor noen rammes, men genetiske faktorer er en teori.

Vil tenåringen i huset sove til langt på dag? Det bør han få lov til, mener forskerne: