Tormod Boldvik, leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, mener vi nå ser tegnene på at den økte egenandelen er et usosialt tiltak. Foto: Gaute Beckett Holmslet
Tormod Boldvik, leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, mener vi nå ser tegnene på at den økte egenandelen er et usosialt tiltak. Foto: Gaute Beckett HolmsletVis mer

– Bankene merker ikke forskjell

Selv om egenandelen har økt låner bankene ut like mye penger. Hvem får pengene?

– Bankene låner ut like mye penger som før, det er i alle fall det de forteller oss. Og så har vi andre, litt "mykere" kilder som sier at folk likevel sliter med å få lån, sa Tormod Boldvik, leder i Norges Eiendomsmeglerforbund på presentasjonen av boligprisstatistikken for august.

– Men hvis noen sliter med å få lån, og bankene fortsatt låner ut like mye, må vel det bety at noen holdes utenfor boligmarkedet?

– Det kan tyde på det, hvis det stemmer at bankene ikke merker effekten av egenkapitalkravet, sier Boldvik til DinSide.

Litt mindre å rutte med? Slik får du mer for pengene i Oslo-området

Samtidig kan det ha hatt en effekt på boligprisene.

– Når vi ser på prisene har vi en flatere kurve enn vi hadde i fjor, det kan jo tyde på at det har hatt en effekt. Men ifølge bankene har altså ikke dette hatt noen betydning for antall søkere eller innvilgede lån, sier Boldvik.

Bekreftes av tallene

Vi har sett på SSBs statistikk for lån med pant i bolig. Tallene viser at boliglånsveksten har avtatt etter at egenandelen ble økt til 15 prosent i desember 2011, men det er fortsatt en vekst på rundt åtte prosent per juni 2013.

Rolf Mæhle, fagsjef i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg Vis mer


– Det vi ser er at låneveksten de siste fem-seks årene har vært sterkest for de godt voksne. Det er de som i hovedsak har økt sin lånemengde, mer enn de unge lånetakerne, sier Rolf Mæhle, fagsjef i Finans Norge til DinSide.

Slik får du mer for pengene i Stavanger og omegn

Ifølge Mæhle er dette en sideeffekt av egenandelsøkningen. Han kaller det "lekkasje" - i stedet for at de unge tar opp lånet, øker foreldrene sitt lån og "lekker" ut til barna gjennom hjelp til egenandel, eller at de stiller som kausjonist eller medlånetaker.

Skaper klasseskille

Kritiske røster har ment at dette vil skape et klasseskille, hvor de som har mye fra før vil få mer, mens noen vil falle utenfor. Det er akkurat hva vi ser nå, mener Mæhle.

– I våre kommentarer til dette har vi påpekt akkurat det at en effekt vil være at vi får et større klasseskille. For eksempel kan en søker med foreldre som støtter få innvilget lån, mens en annen som ikke får støtte får avslag. Dette kan være to personer med samme jobb og samme inntekt, og vil på sett og vis gjøre at noen faller utenfor og noen faller innenfor, sier han.

Les også: De vil øke BSU-grensen

– Vi mener at myndighetene bør evaluere dette tiltaket, men også andre tiltak rettet mot unge, som BSU og Startlån-ordningen, og se hvilke konsekvenser det får for de ulike samfunnsgruppene, legger han til.