(Illustrasjonsfoto: Per Ervland)
(Illustrasjonsfoto: Per Ervland)Vis mer

Bankene gir elendige råd

Forbrukerrådet slakter bankenes spareråd til forbrukerne.

«Kundene har krav på å få vite hvor mye det reelt koster å gjøre en investering. Randi Flesland, direktør Forbrukerrådet »


De to største bankaktørene, det mest profilerte rådgivningsforetaket og to sparebanker snubler og ”stryker” i Forbrukerrådets undersøkelse av finansiell rådgivning. Av totalt 62 kundemøter resulterte 35 i karakteren ikke bestått, som er et uakseptabelt nivå for finansinstitusjoner, melder Forbrukerrådet i dag.

Sparebank1 kommer dårligst ut, men også Acta, DnBNOR og Nordea synder gjentatte ganger mot regelverk og egne normer.

Det er manglende oversikt over totalkostnader ved investering, og mangler på skriftlig dokumentasjon som går igjen. Selgere av spareprodukt gir videre mangelfull opplysning om risiko - og det gis lite tid for kunden til å områ seg.


Har du blitt solgt et dårlig spareprodukt? Se om du kan kreve penger tilbake

Kundene får ikke vite nok

- Kundene har krav på å få vite hvor mye det reelt koster å gjøre en investering, sier Forbrukerrådets direktør, Randi Flesland.

Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, er ikke imponert over bankenes spareråd. Vis mer

Hun mener at når forbrukerne tilbys spareprodukter, må de få oversikt over sentrale opplysninger, som kostnader og dessuten alle former for gebyrer allerede i salgssituasjonen.


- Det går tydelig fram av resultatene i undersøkelsen at det er nødvendig med en kvalitetssikring av både råd- og rådgivere i denne bransjen, påpeker Randi Flesland.

Hensikten med Forbrukerrådets undersøkelse har vært å finne ut hva som tilbys av spareprodukter, og hvilken finansiell rådgivning som gis i privatmarkedet innenfor sparing og plassering.

Det er bra at Forbrukerrådet gjør denne typen undersøkelser, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

- Det er viktig at spareprodukter beskrives og utformes slik at forbrukerne får reelle muligheter til å treffe informerte og begrunnede valg.

Han måtte betale over 10.000 kroner i renter per måned - for å SPARE

Slik gikk de frem

Økonomisk rådgivning

Hvilke råd benytter du mest ved økonomiske avgjørelser? (Avsluttet)
Styrer etter eget hode(81%) 338
Råd fra media(10%) 42
Råd fra bank- og finansnæring(8%) 35
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Undersøkelsen ser på i hvilken grad norske finansinstitusjoner etterlever gjeldende regelverk om investorbeskyttelse (MIFID) og kravet til god forretningsskikk i henhold til Verdipapirhandelloven. I tillegg har man tatt utgangspunkt i finansbransjens egne atferdsregler om god rådgivningsskikk.

Besøkene var fordelt på tre regioner, henholdsvis Oslo-området, Hordaland og Vestfold/Telemark. Det ble også gjort to observasjoner utenom disse geografiske områdene.

Undersøkelsen av finansielle rådgivningstjenester avdekker at:

  • Av totalt 62 kundemøter resulterte 35 i karakteren ikke bestått, som er et uakseptabelt nivå for en finansbransje. Det er kravene som ligger i lovgivningen og i god rådgivningsskikk som ikke ble overholdt på en tilfredsstillende måte.
  • I hvilken grad regelverket etterleves og prosedyren i selve rådgivningsprosessen følger reglene, virker å være avhengig av hvilken selger man hadde møte med.
  • Kvaliteten i hvilke råd som gis varierer i forhold til hvor i landet man bor og i hvilken finansinstitusjon, selv innenfor samme kontor oppleves kvalitetsforskjeller.

DinSide var tidlig ute med å advare mot enkelte spareprodukter: Farlig å låne til investering

Stryk for Sparebank 1

Sparebank1 kommer dårlig ut i undersøkelsen. Blant annet blir det ”stryk” for banken på tydeliggjøring av risiko, kostnader, likviditet og tidshorisont.

I Rådgivningssamtalene Forbrukerrådet gjennomførte hos Acta ble det syndet i 41 prosent av besøkene på skriftlig dokumentasjon av hva som var gjennomgått. I 24 prosent av besøkene opplever kjøper å få for lite tid til å områ seg. Det ble foretatt 17 kundemøter totalt hos Acta.

I DnB NOR var det totalt 15 kundemøter. Banken får i 47 prosent av tilfellene ikke-bestått i forhold til opplysning om totale kostnader, i tillegg gis det i 5 tilfeller anmerkning på mangel på skriftlig dokumentasjon. DnB NOR slurver mest med kartlegging av kundenes økonomisk situasjon - sammenliknet med de andre institusjonene.

Nordea får ikke-bestått på informasjon om totale kostnader og skriftlig dokumentasjon, med henholdsvis 27 og 33 prosent, av i alt 15 besøk. I tillegg føler ikke kundene at de blir gitt tilstrekkelig tid til å områ seg, det gis totalt 4 ganger ikke-bestått på dette.

For sparebankene er det ujevn kvalitet på rådgivningen og stort sprik mellom de forskjellige kundemøtene, hvor det er tilfeller av ikke-bestått ved alle parameterne som ble brukt.

Se DinSide i debatt om strukturerte spareprodukter