De fleste angrer på at de tok sin første sigarett. Foto: Colourbox
De fleste angrer på at de tok sin første sigarett. Foto: ColourboxVis mer

Åtte av ti angrer

Frykter for helsa.

En fersk undersøkelse utført av NorStat for legemiddelselskapet Pfizer, viser at nær åtte av ti helst hadde sett at de aldri hadde begynt å røyke.

I tillegg er bekymringen for eventuelle helseplager stor: Hele 45 prosent av de som røyker, frykter at de kan få problemer med helsa på grunn av nikotinavhengigheten sin.

Kommer sigaretter uten nikotin? - Vil fremdeles smake tobakk ...

22 prosent røyker ...

Ifølge Helsedirektoratats ferske statusrapport om tobakksbruk i den norske befolkningen, røyker 22 prosent av den voksne befolkningen daglig (2007-tall).

Ifølge den samme rapporten, er røyking klart overrepresentert i grupper med lav inntekt, kort utdanning og manuelle yrker.

Angrer du?

Angrer du på at du startet å røyke, selv om du har sluttet eller fremdeles damper? (Avsluttet)
Ja, jeg har sluttet å røyke, men angrer på at jeg har røyket(30%)
Jeg har aldri røykt(29%)
Ja, jeg røyker fortsatt, og angrer(21%)
Nei, jeg har sluttet å røyke, men angrer ikke på tiden jeg røykte(13%)
Nei, jeg røyker - men angrer ikke på at jeg startet(8%)
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


6700 mennesker dør i Norge hvert år av røykerelaterte sykdommer. Dette er cirka 16 prosent av dødsfallene totalt her til lands. På verdensbasis er det over 5 millioner mennesker som dør som følge av røyking - som ifølge Helsedirektoratet er mer enn de som dør av tuberkulose, HIV/AIDS og malaria til sammen. Dersom det ikke gjøres noe med situasjonen, antar man at 8 millioner mennesker vil dø som følge av røyking i 2030.

Vil ha 20-års grense og tobakken vekk fra kioskhyllene

Hvordan kan du slutte?

Noen sverger til ren viljestyrke, mens andre kommer til målet ved hjelp av andre midler. Dette er noen av hjelpemidlene du kan prøve, mot veien til et røykfritt liv.

Røyketelefonen: Gratis støttetelefon hvor innringerne kan få råd, veileidning og støtte til å kunne greie å slutte.


Røykesluttkurs: Det arrangeres røykesluttkurs på mange steder rundt i landet, i regi av forskjellige organisasjoner - fra Kreftforeningen til AOF, Fylkesmannen eller andre. Helsedirektoratet har liste over hvor i landet det starter/har startet kurs nå - sjekk her for å finne kurs i ditt distrikt. Noen kurs er gratis - som kursene i regi av Kreftforeningen - mens andre er belagt med et deltakergebyr.

Legemidler:
Det finnes forskjellige former for nikotinerstatningsprodukter (NEP) som kan hjelpe deg over den verste kneika i startfasen; plaster, tyggegummi, sugetabletter, smeltetabletter og inhalator. Disse produktene er reseptfrie og fås kjøpt på apotek eller i dagligvare.

Det finnes to typer reseptbelagte legemidler til hjelp for røykeslutt på det norske markedet. Disse inneholder ikke nikotin, men hindrer røyksug og abstinens gjennom å påvirke hjernen. Virkestoffene er Vareniklin og Bupropion.

Røykingen koster deg 10 år

Når 45 prosent av de som røyker frykter at de kan få helseproblemer med helsa på grunn av røykeavhengigheten, er dette ikke en helt ubegrunnet frykt. Ifølge informasjon far Helsedirektoratet, dør hver andre til tredje røyker for tidlig som konsekvens av denne avhengigheten, og i gjennomsnitt mister røykere ti år av sitt liv.

Selv lukta er skadelig

Konsekvensene av røyking er videre noe skjevfordelt; flere studier viser at kvinner tåler røyking dårligere enn menn, og at de lettere utvikler kols - og muligens også lettere utvikler andre røykerelaterte sykdommer som lungekreft og hjerteinfarkt.

Men det hjelper å slutte: Det skjer endringer i kroppen allerede etter 24 røykfrie timer. Slutter man før 40 års alder, er risikoen for å dø før man fyller 70 omlag som for ikke-røykere, ifølge Helsedirektoratets siste tilstandsrapport.

Stump den i dag!

Dette skjer når du slutter å røyke:
Etter 24 timer: Nivået av karbonmonoksid og oksygen i blodet er normalisert. Risikoen for hjerteinfarkt synker.
Etter 48 timer: Smaks- og luktesans bedres.
Etter 72 timer: Lungekapasiteten øker.
Etter 2 uker – 3 måneder: Blodforsyningen bedres.
Etter 1–9 måneder: Vekst av nye flimmerhår i luftveiene. Faren for luftveisinfeksjoner blir mindre.
Etter 3–9 måneder: Hosten avtar og pusteevnen blir bedre.
Etter 1 år: Tilleggsrisikoen for hjerteinfarkt er halvert i forhold til dem som aldri har røykt.
Etter 2–4 år: Faren for å utvikle hjerte- og karsykdom er betydelig redusert
Etter 5 år: Ved moderat kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) vil lungefunksjonen bli redusert i samme tempo som hos en som aldri har røykt.
Etter 10 år: Risikoen for å utvikle lungekreft er halvert i forhold til dem som fortsatt røyker. Risikoen vil fortsette å synke de påfølgende årene.
Etter 15 år: Risikoen for hjerteinfarkt er på samme nivå som hos en som aldri har røykt.