Lyst på bedre kontroll? Å skrive testamente kan være løsningen, ifølge Webjurist Nina Dybedahl.
Lyst på bedre kontroll? Å skrive testamente kan være løsningen, ifølge Webjurist Nina Dybedahl.Vis mer

Arver barna alt?

- Vil du bestemme, må du opprette testamente, sier jurist Nina Dybedahl.

Man vil helst ikke tenke på det, og de fleste utsetter det i det lengste, men vet du hva som skjer med pengene og eiendelene dine hvis du brått faller fra?

Webjuristene, som i disse dager fyller fire år, får ofte henvendelser om arv og arveoppgjør.

– Du må opprette testamente hvis du skal bestemme hva som skal skje med din formue etter din død. Gjør du ikke det, fordeles arven etter arveloven, sier jurist og daglig leder i Webjuristene Nina Dybedahl til DinSide.

Svært kort oppsummert sier arveloven at arv går til de nærmeste slektningene dine. Har du barn, er det barna som er dine livsarvinger. Har du ikke livsarvinger, går arven til foreldrene dine. Og er du gift, har ektefellen rett til en fjerdedel av arven hvis du også har barn. Har du ikke barn, arver ektefellen halvparten mens dine foreldre får resten.

Men dette gjelder bare dersom du ikke skriver testamente. Skriver du testamente, har du bedre kontroll på hvem som får hva.

BRUDD? >>> Dere får ikke det samme


Noe skal til barna

Du kan likevel ikke bestemme over alt.

– Har du barn, så kan du ikke bestemme over mer enn en tredjedel av arven din fordi den såkalte pliktdelsarven til barna er to tredjedeler, eller maksimalt en million til hver, forklarer Dybedahl.

Men én tredjedel kan du altså bestemme hvem som skal arve etter din død, og du står helt fritt til å velge hvem som skal få arven, det trenger ikke være familie.

>>> Tidligere nettprat med Webjuristene

Komplisert med ny ektefelle

Pliktdelsarven skaper imidlertid hodebry for noen.

Nina Dybedahl og Carl F. Kjeldsberg grunnla Webjuristene for fire år siden. Foto: Webjuristene Vis mer


– Dersom du er gift med moren eller faren til barna, er det sjelden et problem fordi du og din ektefelle har rett til å sitte i uskifte. Fellesbarn må altså vente på sin pliktdelsarv, sier Dybedahl.

Men hvis du er gift på ny, blir det mer komplisert. Da vil ikke ny ektefelle ha rett til å sitte i uskifte uten særkullsbarnas samtykke.

– Hvis barna ikke vil samtykke, vil pliktdelsarven ofte hindre deg i å testamentere for eksempel din andel av boligen til din nye ektefelle, sier Dybedahl.

Overfører som særeie

Mange faller da for fristelsen å overføre sin andel av boligen til sin ektefelle som dennes særeie.

– De skjønner at de vil miste boligen ved eventuell skilsmisse, men de tar sjansen.
De tror en slik overføring er absolutt, og i forhold til alle andre enn ens arvinger er den også det.

Går ektefellen som har fått eiendommen overført konkurs, vil eiendommen gå inn i konkursboet. Dersom ektefellen selger eiendommen, er det ikke noe giver-ektefellen kan gjøre. Men arvingene til den som gir bort, kan noen ganger få en slik overføring kjent ugyldig av domstolen.

SE OGSÅ: Hvem skal arve hytta?

Domstolene sjekker grundig

Men hva avgjør om overføringen er ugyldig?

– Det gjøres en helhetsvurdering av i hvilken grad overføringen er gjennomført. Dersom overføringen i liten grad er gjennomført foruten den absolutt nødvendige ektepakt, vil domstolen ofte si at man står ovenfor en såkalt “dødsgave”. Dødsgaver krever testamente fordi du bestemmer da hva som skal skje med din formue etter din død. Og ved testamente kan en person med barn som er gift på ny kun bestemme over en tredjedel av formuen, forklarer Dybedahl.

Men domstolene har også gått enda lengre?

– Ja, det litt merkverdige er at domstolene ikke nøyer seg med å se på om eiendommen faktisk er overført i grunnbok, selvangivelse, utgiftsmessig og andre faktiske forhold. De ser også på om overføringen har hatt en realitet for partene langt utover det formelle, sier Dybedahl.

Og fortsetter: – Ofte avviser domstolen at man står ovenfor en livsgave fordi overføringen angivelig ikke har hatt noen realitet for giveren: giveren fortsetter å bli boende i boligen, gjelden var for lengst nedbetalt og eneste utslag av overføringen er for eksempel ektepakten og tinglysning. At ektefellen kunne skilt seg dagen etter ektepakten ble signert, og dermed “tatt med seg” boligen, anses ikke som nok for at overføringen har hatt tilstrekkelig realitet, sier Dybedahl.

Her er Dybedahls råd i en slik situasjon:
– Skriv testamente hvor ektefellen får borett til boligen, som dine livsarvinger fra tidligere ekteskap samtykker til. Som takk for denne gesten kan din ektefelle føre inn dine livsarvinger i sitt testamente. En slik “byttehandel”, skjer ofte i praksis, forteller Dybedahl.

Hun nevner også at det finnes en annen løsning for de som ikke har så samarbeidsvillige livsarvinger, men her holder hun kortene tett inntil brystet.

>>> Dette kan han ikke spørre om ...