Arv: Grunnleggende regler

Kan jeg bli gjort arveløs? Kan jeg gjøre noen arveløs? Kan mor bruke opp farsarven min? Og hvordan er det egentlig med mine, dine og våre barn? Her er grunnleggende arveregler alle burde kjenne til.

- Dersom du er gift eller har barn kan du ikke gjøre dem helt arveløse. (Og motsatt: Dersom din ektefelle eller din forelder skulle falle fra, kan du ikke bli sittende igjen uten noe). Arveloven sikrer at både ektefelle og barn skal arve et minimumsbeløp, forteller advokat Per Racin Fosmark. Dersom det er penger i boet, vel å merke.

Som hovedregel skal barn arve 2/3 av din formue, en ektefelle 1/4. Det resterende kan du testamentere bort til hvem du vil. Disse reglene ligger i bunn, ifølge Racin Fosmark. Men det er selvfølgelig unntak.

Dersom du etterlater deg store verdier, kan du imidlertid begrense hvor mye de kan arve.

Dine barn får i utgangspunktet 2/3 av kaken. Illustrasjonsfoto Vis mer

Slik unngår du arvekrangelen

  1. Arv: Grunnleggende regler


Ektefellers arv kan begrenses til 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, (1G tilsvarer i dag 62.892 kroner) , dersom man ikke har barn er dette satt til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Altså henholdsvis 251.568 og 377.352 kroner.

NB! Dette gjelder ikke dersom man ikke har varslet ektefellen på forhånd. Ifølge Racin kan dette gjøres muntlig - i teorien - men av praktiske årsaker og bevismessige hensyn bør man gjøre det skriftlig. Det aller beste er at den berørte ektefellen signerer.

Det er også økonomiske begrensninger på hvor mye barn har krav på å arve. Barna arver i utgangspunktet 2/3 av det en etterlater seg totalt. Et enebarn vil altså arve 2/3, mens to søsken kun vil få 1/3 hver.

- Er nettoen høy nok, kan man begrense arveretten til hvert barn til én million kroner, sier Racin Fosmark, og gir oss et eksempel på hvordan dette vil slå inn:

- Se for deg scenarioet: Avdøde har to barn og en nettoformue på 3 millioner kroner. Da går det opp i opp. De får en million hver - skjæringspunktet går ved tre millioner kroner.

Har avdøde mer enn tre millioner, for eksempel en nettoformue på 4,5 millioner, vil avdøde kunne begrense barnas arv til 1 million hver, i stedet for 1,5 million som de normalt har krav på, og testamentere bort det resterende til hvem han vil.

Ved tre barn vil skjæringspunktet bli høyere, og et barn vil det være lavere (1,5 millioner).

Økt frihet til å testamentere bort formuen din

Grensen på 1 million har ifølge Racin Fosmark stått uendret siden 1985. Hadde man justert den for iflasjon, ville det i dag tilsvart omtrent 1,8 millioner kroner. I tillegg har gjennomsnittsnordmannen fått bedret økonomi, økt levestandard - og etterlater seg mer penger.

- Den økonomiske realiteten er at flere har økt frihet til å disponere en stadig større del av arven. Konsekvensen er at pliktdelsarven blir gradvis redusert.

Mor bruker opp min farsarv!

Ta A4-famillien med mor far og to felles barn. Dersom den ene faller fra, kan den andre velge å sitte i uskiftet bo, med eiers råderett. Den gjenlevende ektefellen velger selv om denne vil sitte i uskiftet bo. Felles barn har ikke krav på skifte.

- Dersom ektefelle velger å overta bo i uskifte, står denne helt fritt til å disponere boet som hun (eller han) vil, sier Racin Fosmark.

Dette gjelder også salg av fast eiendom, under forutsetning at det skjer på normal måte, under markedsvilkår. Skjer det til langt under pris, såkalt gavesalg, eller blir det gitt bort, kan barna kreve dette omstøtt.

- Gjenlevende ektefelle har ingen plikt til å holde boet i hevd, sier Racin Fosmark. - Hun vil også kunne forbruke av formuen. Dersom hun ønsker å øke levestandarden utover det ekteparet hadde, kan hun gjøre dette uten at barna kan protestere, selv om dette er en vanlig kilde til krangel.

Dersom en enke eller enkemann sitter i uskiftet bo, har de all rett til å kose seg, øke levestandarden, og bruke alle pengene på seg selv uten at felles barn kan protestere. Illustrasjonsfoto Vis mer


Det finnes imidlertid én begrensning, dersom man "setter boet over styr", for eksempel ved ekstremt urimelig forbruk, som det å spille bort millioner på hester. Dette er imidlertid omtrent bare en teoretisk begrensning, ifølge Racin Fosmark.

- Enkelte barn reagerer på at enken (eller enkemannen) bruker av "deres" arv: Spiser bedre, bytter ut bil, drar mer på ferie... men det kan hun gjøre så mye hun vil uten at barna kan protestere!

Når det gjelder særkullsbarn, er situasjonen imidlertid annerledes. Særkullsbarn må samtykke dersom gjenlevende ektefelle (som ikke er deres biologiske forelder) ønsker å sitte i uskiftet bo. Det vil si at de kan kreve skifte dersom de ønsker det.

Dersom en som særkullsbarn ikke nødvendigvis ønsker fullt skifte, men ønsker å sikre for eksempel familieeiendom, kan særkullsbarna sette vilkår for uskifte. Dette er gjerne vanlig i situasjoner der en ønsker at steforelderen skal kunne fortsette å bo eller disponere bolig eller fritidseiendom, men ikke ha anledning til å selge eller gi bort denne.

Disse vilkårene må så tinglyses. Slik kan du sikre deg at stedet er der når hun faller fra.
Dette må så tinglyses. Slik kan barna sikre seg at stedet er der når hun faller fra.

Dersom gjenlevende ektefelle ikke godtar vilkårene, kan særkullsbarn kreve skifte.

NB! Selv om særkullsbarn krever skifte, betyr ikke dette at felles barn automatisk vil få utbetalt sin del av arven. Det er vanlig at det blir foretatt skifte til fordel for særkullsbarn, men at gjenlevende ektefelle blir sittende på resten av boet.

Kan man gjøre noen arveløs?

Vis mer


Som nevnt over, har ektefelle og barn krav på minstebeløp, slik at disse ikke kan gjøres helt arveløse. (Selv om 250.000 kroner kan fremstå som tilnærmet lik arveløs dersom man er gift med en milliardær.)

Dersom du ikke har noen livsarvinger, det vil si at du er ugift og barnløs, kan du imidlertid gjøre dine arvinger (for eksempel søsken, foreldre) arveløse.

Du kan testamentere hele din formue til hvem eller hva du vil, enten det er en venn, kun ett familiemedlem - eller en god sak.

>>Slik unngår du arvekrangelen

Nettmøte om arv

Har du noen spørsmål om arv, arveloven - eller dine rettigheter? Vi arrangerer nettmøte i samarbeid med advokatenhjelperdeg.no. Tirsdag 8. mai klokken 11 stiller Per Racin Fosmark i nettmøte på DinSide og svarer på spørsmål om arv og skifte.

Du kan sende inn ditt spørsmål allerede nå til [email protected].