Anoreksi er forbundet med betydelig økt dødelighet; fire til ti ganger høyere enn i sammenlignbare befolkningsgrupper. Foto: Colourbox
Anoreksi er forbundet med betydelig økt dødelighet; fire til ti ganger høyere enn i sammenlignbare befolkningsgrupper. Foto: ColourboxVis mer

Anorektikere vil føle glede

Slik kan de bli friske.

Det å oppleve glede, selvbestemmelse, selvinnsikt og opplevelse av sosiale og fysiske ulemper ved sykdommen, er faktorer som kan motivere anorektikere til å bli friske.

Folkehelseinstituttet har gjennomført en undersøkelse blant kvinner i behandling for anoreksi, og sett hva som kan motivere dem til å bli friske. Resultatene skal brukes til å bedre behandlingen for denne gruppen.

- Ønsket er at vi gjennom å øke kunnskapen om hva som motiverer til å bli frisk, skal bidra til bedre behandling for de med anoreksi, sier Ragnfrid Nordbø, klinisk psykolog og doktorgradsstipendiat ved divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

Anoreksi er den sjeldneste typen spiseforstyrrelser, men til gjengjeld svært alvorlig: Dødeligheten blant anorektikere er fire til ti ganger høyere i denne gruppen enn i sammenlignbare befolkningsgrupper.

- Kvinnene forteller at ønsket om å bli frisk kan variere i ulike perioder og ut fra hvordan de har det. Det varierer mellom et sterkt og et svakt ønske. Det er en utfordring å få til fruktbar behandling, fordi ønsket om å bli frisk varierer så mye, sier Nordbø til DinSide Helse.

Dette motiverer

Ifølge resultatene av studien, er det fire hovedtema som kan motivere pasienter med anoreksi til å bli friske:

  • Når de kjenner seg vitale: Det å kjenne glede, vitalitet og energi.
  • Når de kjenner seg selvstendige: Det å selv bestemme seg for å bli frisk for egen del, føle ny mestring, selvbestemmelse.
  • Når de føler at de har innsikt: Det å få økt bevissthet på hva en selv trenger for å få et godt liv, se nyanser i livet, sette seg mindre mål av gangen, og få økt selvbevissthet.
  • Når de merker de negative konsekvenser av å ha anoreksi: Redsel for å miste mulighet til fremtidsplaner, bekymring for effekten på egne barn, det å føle seg syk eller undervektig, tap av sosialt liv og fysiske plager som følge av sykdommen.
  • 18 kvinner med anoreksi i alderen 18-39 år er intervjuet inngående om sine erfaringer med sykdommen. I gjennomsnitt hadde de hatt anoreksi i 7,6 år og vært i behandling i litt over 4 år.

    Flere typer spiseforstyrrelser

    Det er flere kvinner enn menn som lider av spiseforstyrrelser. Man regner gjerne med tre hovedtyper spiseforstyrrelser: anoreksi, bulimi og overspising. Mange har også store spiseproblemer uten at de faller inn under en diagnose.

    Drunkorexia: Den nye spiseforstyrrelsen

    Anoreksi og bulimi er cirka ti ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn, mens overspising kun er en halv gang vanligere hos kvinner enn hos menn. Anoreksi er den sjeldneste typen spiseforstyrrelser, men er til gjengjeld svært alvorlig. På grunn av alvorlig underernæring er anoreksi forbundet med betydelig økt dødelighet; fire til ti ganger høyere enn i sammenlignbare befolkningsgrupper.

    Anoreksi øker selvmordsfare

    Til enhver tid har 0,3 prosent norske kvinner i aldersgruppen 15-44 år anoreksi. Ifølge en rapport fra Rosenvinge og Götestam (2002) har om lag 2.700 norske kvinner mellom 15 og 44 år anoreksi, 18.000 har bulimi og 28.000 lider av overspising. Man regner i dag med at 10-20 prosent av de som rammes av spiseforstyrrelser, er menn.

    Spiseforstyrrelser blant gutter og menn

    Det er mange måter å behandle spiseforstyrrelser på, hos fastlege eller av spesialist. Det er også polikliniske tilbud hos flere sykehus. Ifølge Rosenvinge og Götestams utredning fra 2002, blir 65-85 prosent bedre eller friske etter samtalebehandling.

    Man regner imidlertid med at det er mange flere som trenger behandling, enn det er som får det.

    Psykiater Finn Skårderud skriver i denne artikkelen på Lommelegen.no om ulike typer behandling.