Ammetips for nybegynnere

For nybegynnere i ammefaget

Her finner du svar på spørsmål om forberedelse til amming og den første ammingen, om råmelken, hvordan melken forandrer seg, når den kommer melken for alvor og råd om barnet trenger tillegg.

Av Dr. Gro Nylander

Kan jeg gjøre noe for å forberede brystene til ammingen? Er det riktig at det er viktig å herde brystknoppene? Noen sier at det er bra å dra i brystknoppene, andre at det kan være farlig?

Du behøver verken å smøre, massere eller børste brystene mens du er gravid. De forandrer seg mye på slutten av graviditeten, og er klar til amming når barnet er født. Dersom du har veldig ømtålige brystknopper, kan du gå en del uten BH eller klippe små hull i BH'en slik at brystknoppene blir herdet gjennom å gni seg mot tøyet. Hvis du vil herde brystknoppene ved å dra i brystknoppene, vil det ligne det på det som skjer når barnet suger. Men vær oppmerksom på at stimulering av brystknoppene kan gi sammentrekninger av livmoren på slutten av graviditeten, og iblant sette i gang fødselen.

Hvor fort etter fødselen skal jeg begynne å amme?

Etter en normal fødsel skal du få barnet til deg nesten umiddelbart. Ha det liggende hos deg hud mot hud inntil barnet viser interesse for å suge. En eller annen gang i løpet av den første timen vil de fleste barn begynne å snu hodet mot det som berører kinnet, smatte, sikle eller gape litt og kanskje prøve å føre hendene til munnen. Da er tiden inne for den første ammingen.

Er det melk i brystene allerede rett etter fødselen?

Ja, selv om brystet virker tomt, er det vanligvis noen dråper råmelk allerede da. De få dråpene er viktig for barnets start utenfor livmoren. De er fulle av sykdomsbeskyttende antistoffer som nærmest tapetserer svelget og magen og tarmene, og her uskadeliggjør bakterier og virus som barnet plutselig skal møte. Lite grann råmelk rett etter fødselen gjør også at barnets fordøyelse kommer i gang.

Er det noe særlig vits i å amme så mye i begynnelsen når det kanskje ikke er noe særlig melk de første par dagene?

Ved siden av de dråpene barnet får, er de signalene sugingen gir viktige. Når brystene stimuleres, sendes signaler til hjernen din. Der lages det hormoner som er helt nødvendige for ammingen og melkeproduksjonen. Rett etter fødselen er brystene ekstra følsomme for slike sugesignaler.

Hormonet oksytosin påvirker utdrivingen av melken slik at den etter hvert drypper ut av brystet av seg selv, og barnet kan bare ligge og svelge. Oksytosin sørger også for at livmoren trekker seg godt sammen etter fødselen, og det gir deg en følelse av velvære.Det andre hormonet, prolaktin, styrer mengden melk. Det forteller brystene at nå må de sette i gang med å lage masse melk, for her finnes det en sulten unge. Jo lengre sugetid per døgn, desto mere melk produserer du, ut.

Når kommer melken for alvor?

Første gang du får barn, går det gjerne mellom to og fire døgn før melken setter inn i større mengder. Neste gang du føder går det ofte litt raskere å få melk.

Må barnet få tillegg mens det venter på at mors melkeproduksjon skal komme i gang?

Nei, naturen har ordnet dette så fint at barna har med seg et stort sukkerlager i leveren når de blir født. Det bruker de som opplagsnæring til de får dekket behovene sine gjennom morsmelken. Dessuten øker mengden av råmelk fra time til time, selv om volumene i begynnelsen er så små at du kanskje ikke registrere at barnet svelger. Nyfødte barn er programmert til å ville suge mye og få i seg svært lite de første dagene.

Er det sant at melken forandrer seg og liksom blir tynnere etter hvert?

Ja. Råmelken er ofte tykk og gul, blant annet p.g.a. innholdet av antistoffer. Gradvis kommer den modne melken i løpet av den første uken. Den ser tynnere og hvitere ut. Slik skal det være. Moden melk inneholder likevel flere kalorier og mer fett, selv om den kan se ut nesten som skummet melk. Det er den aller beste næringen barnet ditt kan få.

Tilrettelagt av Silje Stavik 28.06.02