Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Foto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Foto: Colourbox.comVis mer

Alzheimer-griser kan løse gåten

Alzheimer rammer stadig flere. Nå har danskene klonet griser for å forstå mer.

De syv grisene som ble tatt med keisersnitt ved Forskningscenter Folum i dag, er de første i verden av sitt slag. Grisene er klonede og har i tillegg fått satt inn et Alzheimer-gen.

Det er Aarhus Universitet som er ansvarlig for forsøkene. Legespesialist Arne Lund Jørgensen ved Institut for Human Genetikk har store forventninger til grisene, som er langt mer velegnet enn for eksempel mus.

- Grisens hjerne er større enn musens og er strukturert som menneskets. Med grisen som dyremodell forventer vi at vi får mulighet til å følge første trinn av sykdommen. Det kan vi ikke hos mennesker, for når Alzheimer blir oppdaget, er det allerede skjedd forandringer i hjernen, sier han til danske Dagens Medicin.

Alzheimer kan være arvelig. Les mer her:

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Foto: Colourbox.com Vis mer


Mister luktesansen
En luktesanstest er en av metodene forskerne vil bruke for å spore forandringene hos grisene. Et tidlig tegn på Alzheimer hos mennesker er nemlig at de mister luktesansen.

- Griser har en fremragende luktesans som vi vil bruke. Det skjer ved at grisene blir utsatt for to spruter – en med og en uten duft. Hvis grisen tråkker på en pedal når den kan lukte en duft, belønner vi den med M&Ms sjokoladepastiller. De er ville etter dem, forklarer Lund Jørgensen.

Les også: Nytt håp i Alzheimer-gåten:

Ifølge Ole Petter Ottersen, professor i medisin og leder av Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo, forskes det altfor lite på Alzheimer.

- Alzheimer er en alvorlig sykdom som rammer så mange mennesker, og behandlingsalternativene er få. Hvis det er noen sykdommer hvor man bør ta i bruk grisen til forskning, er det nettopp Alzheimer, mener han, men minner om at man hele tida må veie bruk av dyreforsøk opp mot alvorlighetsgraden av en sykdom.

Alzheimers er en av flere sykdommer som forårsaker et gradvis tap av hjerneceller, og den største årsaken til demens i vestlige land. Om 40 år vil fire ganger så mange ha sykdommen som i dag. Les mer på Lommelegen:

Teste nye medisiner
Ottersen understreker at det er altfor tidlig å si hvor godt danskenes modell vil egne seg til alzheimerforskning.

- Grisene er akkurat født, og det vil ta i alle fall ett år før man kan begynne å vurdere om modellen har noen verdi, mener han.

C og E-vitaminer kan redusere risikoen for Alzheimer:

Uttesting av nye medikamenter mot Alzheimer vil være den aller viktigste mulige verdien grisemodellen kan gi, ifølge Ottersen. Ifølge de danske forskerne vil relevant medisin bli prøvd ut på grisene når de første tegn på sykdommen kommer til syne.

God begrunnelse
Matthias Kaiser, leder i sekretariatet for Nasjonal forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), mener de medisinske forskningsmiljøene har blitt mer og mer avhengig av å bruke dyr.

- Vi vil ha et godt fundert grunnlag før vi tester ut noe på mennesker, og det er vanskelig å finne noe som er bedre egnet enn dyr, forklarer han til DinSide Helse.

Kaiser understreker at ut fra dyreetiske perspektiver er ikke dyreforsøk noe man skal ta lett på. Man bør ha en god begrunnelse for hva man forventer og hvordan kunnskapen skal kunne overføres til mennesker.

- Ofte vil kravet være en alvorlig sykdom, og Alzheimer kommer helt klart inn under den kategorien. Med tanke på likheten mellom gris og menneske er det også rimelig å forvente at den danske forskningen kan lære oss mye. Jeg ser dette som et skritt mot bedre forskning, sier Kaiser.

Forskerne håper også at griseceller kan kurere diabetes. Les mer her: