Alkohol i genene

Ble det mange små glass i julen? Mange sliter med å kutte ned på alkoholen etter en lang julefeiring. Da kan genene komme til unnsetning.

Avhengighet til alkohol er ingen enkel diagnose. Det er heller ikke lett å kutte ned på misbruket.

Årsaken er at hjernen blir vant til rusmidlene og reagerer med abstinenser når flasken er tom. Men ny forskning kan gjøre det lettere å kutte ned på alkoholen.

Berusede mus
Amerikanske forskere har undersøkt hva som skjer i en hjerne som er avhengig av alkohol. De mener et bestemt gen kan være ansvarlig for de ubehagelige abstinensene når alkoholen tar slutt.

Lang tids alkoholmisbruk fører til at hjernen utvikler flere reseptorer for å kunne kommunisere gjennom alkoholtåka. Reseptorene dannes av et enzym som produseres av genet "tPA".

- Avvenning fra alkohol er så ubehagelig fordi når effekten av alkoholen forsvinner, har du fortsatt flere reseptorer i hjernen. De fører til økt sensitivitet og en over-aktivitet i hjernen som kalles "ethanol withdrawal symptome", forklarer forskeren Sid Strickland ved Rockefeller University i rapporten som er publisert i siste utgave av fagmagasinet Proceedings of the National Academy of Science.

- Vår tanke er at en person som vil kutte ut alkoholen bør redusere påvirkningen av dette genet. Da vil det oppstå færre slike abstinenser som skyldes disse reseptorene, skriver forskerne.

Undersøkelser på mus viser også at teorien kan ha en verdi i praksis. Forsøkene viser at mus uten genet tPA ikke har de samme problemene med abstinenser som vanlige alkoholiserte mus.når de ikke får mer alkohol.

Avhengig eller bare glad?
Det er ingen enkel grense som definerer avhengighet til rusmidler. Spørsmålet du bør stille deg er derfor: Kan mitt rusbruk føre til problemer? Og i så fall - hva slags problemer?

Avholds-organisasjonen Blå Kors har utviklet en sjekkliste for generell avhengighet. Dersom du svarer ja på tre eller flere av disse kriteriene kan du regnes som avhengig:

1) En sterk trang, eller følelse av tvang til å innta stoffet

2) Problemer med å kontrollere atferd knyttet til inntak. Kan ikke kontrollere start, avslutning eller mengde.

3) Fysiologisk abstinens når bruken har blitt redusert eller stoppet, som viser seg ved: Karakteristisk abstinenssyndrom for stoffet; eller bruk av stoffet eller nært beslektet stoff for å lette eller unngå abstinenssymptomene.

4) Tegn på toleranse, slik at økte doser av stoffet er nødvendig for å oppnå effekter opprinnelig skapt av lavere doser.

5) Stadig tiltakende forsømmelse av gleder eller interesser pga. bruk av stoffet, mer og mer tid brukes på å skaffe seg eller innta stoffet, eller på å komme seg av virkningen

6) Fortsatt inntak på tross av klare tegn på åpenbare skadelige konsekvenser. Det er viktig å bringe på det rene at brukeren virkelig er eller burde være, klar over skadens art og omfang.

Er du avhengig av rusmidler? Da finnes det heldigvis hjelp. Fastlegen din har taushetsplikt, det samme har folkene på Rustelefonen med nummer 08588. Rustelefonen er betjent mellom 13.00 og 21.00 alle hverdager og kan gi informasjon om rusmisbruk og de forskjellige hjelpetilbudene som finnes.

 

Mozon.no, 04.01.2005