Advarer mot rammelån

Rammelån, boligkreditt, avdragsfrie lån. Forbrukerrådet og Kredittilsynet synes slike lån er problematiske.

«- Boligkredittkunder kan skyve på eventuelle økonomiske problemer ved å trekke opp kreditten.Bernt Christian Grønvold, Kredittilsynet»


Markedet for boligkreditt, eller rammelån om man vil, har eksplodert i de norske bankene de siste årene. Dette ifølge en undersøkelse Kredittilsynet har foretatt blant åtte store norske banker.

Farlige lån øker

Liberale

Hvem eier huset? Du eller banken? Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com Vis mer


Undersøkelsen har hatt som formål å belyse bankenes utlånspraksis både når det gjelder vanlige boliglån, og de nyere boligkredittene.

Tendensen er klar. Bankenes utlånspolitikk blir mer og mer liberal, og kun få strammer inn.

Ifølge Bernt Christian Grønvold, seniorrådgiver i Kredittilsynet, kan dette være problematisk i forhold til boligkredittlånene:

- Vi har kartlagt hvordan volumet av bevilgete boligkreditter, og utnyttet beløp har utviklet seg i de undersøkte bankene de siste tre årene. I alle bankene vokser boligkreditter raskere enn ordinære lån. I de bankene som har hatt produktet lengst, utgjør trukne boligkreditter mer enn 30 prosent av ordinære boliglån, sier Grønvold, og legger til:

- I to av de åtte bankene åpner de opp for å yte boligkreditter i opp til 20 år. Dette har vi ansett som uheldig, da boligkredittkunder kan skyve på eventuelle økonomiske problemer ved å trekke opp kreditten. Derfor har vi anbefalt at bankene bør ha systemer for å følge opp hvordan kundens økonomiske situasjon utvikler seg, og betinge seg rett til å kunne kreve nedbetaling hvis inntektssituasjonen eller boligens verdi svekkes vesentlig. Flere av de undersøkte bankene har slike systemer og slike klausuler, men ikke alle.

For cirka ett år siden syntes ikke Kredittilsynet at 40-årslån var spesielt problematiske. Det kan du lese mer om i denne kommentaren:

Farlige 40-årslån


Kredittilsynet stusser også ved at det ikke er strengere krav til de som ønsker boligkreditt, enn til de som ønsker vanlig boliglån.

- Ved at noen av bankene ikke vurderer om kunden har økonomisk evne til å nedbetale kredittene, stilles det lempeligere krav for å få boligkreditt enn for å få ordinært boliglån. Dette synes vi er et paradoks siden boligkreditter åpner for økt forbruk og reduserer bankenes oversikt over kundenes økonomi, sier seniorrådgiveren.

Bare farlig for banken?

I rapporten gir dere tydelige råd til bankene, knyttet opp mot den risikoen disse tar. Men hvordan er denne utviklingen for forbrukeren, altså bankkunden?

- Vår hovedoppgave er å være et tilsyn i forhold til bankene, men det er klart at det stiller større krav til forbrukeren også. Har man en boligkreditt, må man ha bedre kontroll over egen økonomi, og har man ikke det, kan man få problemer, sier Bernt Christian Grønvold.

120 prosent økning

I vår videre søken etter om økningen i slike rammelån er problematisk, prøvde vi å få mer konkret tallmateriale fra Kredittilsynet. For hvor mange flere får slike lån nå, enn for eksempel for to år siden, hvor mye mer av kredittrammen bruker de, og er det mulig å si noe om hvor mye løpetiden på disse lånene har økt?

- Denne undersøkelsen gir ikke oversikt over hvordan den bevilgete løpetiden for boligkreditter har utviket seg. Siden produktet er nytt, gir det liten mening å kartlegge faktisk løpetid, avslutter Grønvold.

I Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har man kun tall på totalt volum av rammelån med pant i bolig, og følgende heller ikke mer konkrete tall.

Helene Lund, informasjonsrådgiver i FNH. Bilde: FNH. Vis mer


- Det er umulig for oss å anslå hvor mye av kredittrammen kundene bruker, vi vet bare hva "rammen" er. Vi vet heller ikke hvor mange kunder som velger slike lån i forhold til vanlige boliglån. Men vi kan likevel si at det har vært en sterk vekst i rammelån, nærmere betegnet på 120 prosent det siste året, sier Helene Lund, informasjonsrådgiver i FNH.

Hun viser dermed til tall FNH har fått fra Statistisk sentralbyrå som viser at rammelånene har økt fra 73,8 milliarder kroner i september 2006 til 162,6 milliarder kroner i september 2007. Det gir en økning på 88,8 milliarder kroner, eller 120 prosent.

Ser man på periode fra januar 2006 (første tall i denne statistikken) og til i dag, har økningen vært enda mer voldsom. I januar 2006 var bevilget beløp til rammekreditt med pant i boligen på 36,5 milliarder kroner, noe som betyr en økning på cirka 350 prosent på ett år og åtte måneder.

- Økningen skyldes delvis at en del kunder har konvertert fra ander låntyper, sier informasjonsrådgiveren.

Lån med 100-års løpetid

Høy gjeldsgrad

Kredittilsynet gir uttrykk for at flere av bankene har begynt å akseptere høyere gjeldsgrader, og i en enkelt bank helt opp til fem ganger bruttoinntekten. Er dette spesielt fornuftig sett i lyset av at slike boligkreditter øker?

- Dette stemmer ikke overens med de rapportene vi får fra bankene. De påpeker at de foretar kredittvurdering som før, men at flere har økt kravet til hva man tåler i renteøkning fra 3-4 prosent, og opp til fem prosent, sier Lund.

Synes dere som bransjeorganisasjon at det er akseptabelt at så mange flere tar opp rammelån?

- Rammelån er et godt produkt for noen kunder, men det krever at man har disiplin i forhold til nedbetaling. Det er likevel ikke ment som et produkt som alle skal ha tilgang til, avslutter hun.

Problematisk

Lasse Billington, underdirektør i Forbrukerrådet. Bilde: Forbrukerrådet. Vis mer


- Økningen i rammelån ser vi som noe problematisk. Og vi har blant annet gått ut og advart om dette i forhold til det å kjøpe julegaver på kreditt, og altså å bruke slike kreditter til forbruk generelt, sier underdirektør i Forbrukerrådet, Lasse Billington.

Forbrukerrådet stiller blant annet spørsmål ved om kredittvurderingen til bankene er god nok.

- Om du får innvilget en boligkreditt i en bank, kan du etter at denne er bevilget i teorien gå ut og låne 100.000 som et usikret forbrukslån. Dermed kan man komme til å strekke rammen for hva en kunde tåler å låne, sier han.

Ifølge Billington kan dette stride med finansavtalelovens paragraf 47, som handler om at bankene har plikt til å fraråde kunder å kjøpe eventuelle produkter.

- Bankene markedsfører rammelån betydelig mer enn andre lån. Det er ikke unaturlig på et nytt produkt, men det kan likevel tyde på at de har en bevisst målsetning om å selge mye av produktet, avslutter Lasse Billington

Videre viser han til at rammelån ofte kan være dyrere, både i forhold til renter og gebyrer, samt at fundingen av slike lån også kan være mindre trygg enn for vanlige lån. (Funding, finansiering, sier noe om hvordan bankene finansierer utlånet sitt, red.anm.).

Avslutningsvis: I rapporten til Kredittilsynet kommer det som nevnt frem at kundenes likviditetsoverskudd blir overvurdert i fem av de åtte bankene i utvalget. Tilsynet mener at kundens likviditetsoverskudd etter dekning av alle relevante kostnader er et viktig grunnlag for å vurdere personkunders betjeningsevne. Det kan DinSides Hvor mye kan du låne-kalkulator gi deg svaret på.

Si din mening om rammelån i debatten under: Er rammelån et gode, eller bare enda en mulighet til overforbruk? Passer det for alle, eller er bankene for raske med å innvilge slike lån?

Mer om boligkreditt/rammelån: