<b>PÅ LAVBUDSJETT:</b> Her kan du følge med på de erfaringene vi gjør oss i løpet av én måned på lavbudsjett. Foto: SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX
PÅ LAVBUDSJETT: Her kan du følge med på de erfaringene vi gjør oss i løpet av én måned på lavbudsjett. Foto: SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIXVis mer

Å leve på lavbudsjett

Her kan du følge med på hvordan det går når Dinsides journalist sammen med sin familie skal leve på lavbudsjett i en måned.

For å få et innblikk i hvordan det er å leve på en svært begrenset økonomi, skal undertegnede journalist i Dinside sammen med mann og to barn leve på lavbudsjett i én måned. Her kan du lese flere detaljer om prosjektet.

Utgangspunktet for prosjektet er støtten man får som flyktningfamilie på asylmottak.

Under vil vi oppdatere løpende hvordan det oppleves i praksiså ha en såpass begrenset økonomi, utfordringer vi støter på undervegs og de erfaringene vi gjør oss i løpet av én måned.

Slik gikk det å leve en måned på lavbudsjett

Det er lett å synse om at ingen egentlig er fattig her til lands, eller at man ikke skal bruke mer penger enn det man har. Men hvordan oppleves det på kroppen å alltid ha litt for lite penger?

For å få en bedre forståelse av nettopp dette har undertegnede med familie forsøkt å leve på lavbudsjett i juni, for å sette seg bedre inn i hva det vil si å ha et svært begrenset budsjett å leve på.

Det var vanskeligere enn vi kanskje hadde sett for oss før måneden startet.

Her kan du lese mer om våre erfaringer i løpet av måneden.

5.758 kroner til det mest nødvendige

- Men kan vi kjøpe dette, koster det ikke veldig mye?

PÅ LAVBUDSJETT: Undertegnede journalist har sammen med sin mann (som syns det holder å stille opp i prosjektet, ikke på bildet) og to sønner, Sondre (12) og Balder (6) forsøkt å leve på begrensede midler i en måned. Foto: BERIT B. NJARGA Vis mer


I løpet av juni ble dette et gjentakende spørsmål fra seksåringen. Og ikke uten grunn:

Utgangspunktet for vårt prosjekt var den økonomien en tilsvarende familie på fire ville hatt, som kommer til landet og bor på asylmottak med selvhushold, nærmere bestemt 8.390 kroner. Dette er ett eksempel på hva det vil si å ha begrensede midler i Norge. Andre eksempler er naturlig nok minstepensjonister, uføre og de som lever på sosial stønad.

Eter å ha trukket fra faste utgifter som vi ville måttet dekket selv, som mobilabonnement, Netflix- og Spotifyabonnement og treningssenter, satt vi igjen med 5.768 kroner. Dette skulle dekke mat, forbruksvarer, klær, helseutgifter som tannlege, lege og medisiner, transport og fritid.

Vis mer


Det uforutsette

SPARE MATUTGIFTER? Linser og bønner metter, er rimelig og sunt, og ble en gjenganger i løpet av måneden. Foto: SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX Vis mer


Vår erfaring er at etter 24 dager og et uforutsett legebesøk, inkludert medisiner til rundt 400 kroner, ble for mye for vårt i utgangspunktet lave utgangspunkt. Sleng på det vi trodde var relativt små transportkostnader, og det spiste opp siste rest av budsjettet.

Det var tomt på konto. Jeg skal ikke hevde at vi etter et kortvarig prosjekt, som vi visste skulle avsluttes etter en måned, skjønner hvilke bekymrer de som har en vanskelig økonomi hver dag, hele året, lever med. Men det gir likevel en påminner om hvordan det må oppleves å aldri vite om du får det til å gå rundt. Dette er en krevende øvelse, som både tar mye tid, planlegging og ikke minst - er utmattende å leve med.

Da prosjektet startet, fikk vi e-post fra en leser som påpekte at én måned ikke er nok for å få et innblikk i hvordan det er å leve med bekymringen om nettopp uforutsette utgifter - måned etter måned, og som endte opp med å knekke også vårt budsjett. Han har et godt poeng.

For når viftereima ryker på bilen, trommelen på vaskemaskina slutter å fungere eller tanna krever en ny fylling, hva gjør du da?

Dette er utgifter mange ikke har penger til der og da - og som er vanskelige å planlegge, nettopp fordi du aldri vet når de dukker opp.

Og når du allerede har prioritert bort det aller meste, kan det ikke være noen god følelse å måtte bruke det lille du har spart opp til å gjøre noe hyggelig med barna, på en ødelagt viftereim.

Går ut over livskvaliteten

Tilbake til seksåringen, som halvveis i måneden begynte å kommentere om vi egentlig hadde råd til å kjøpe selv de mest nødvendige ting.

En del barn lever med denne bekymringen hver dag. Som forelder slår det meg etter å ha prøvd å få det til å gå rundt på lavbudsjett én måned, er at det kanskje spesielt er barna den vanskelige økonomien kan ende opp med å gå ut over. Samtidig er det ingen tvil om at trang økonomi må oppleves som svært vanskelig også for enslige voksne uten barn. Men med vårt utgangspunkt som familie, blir det ekstra synlig hvordan det påvirker de små.

At andre, jevngamle barn får ny iPhone til jul, mens du såvidt har råd til å gi barna enkle gaver, setter ting i et nytt perspektiv.

INGEN AKTIVITETER? Barnas fritidsaktiviteter koster - men forhåpentlig kan barn fra familier med dårlig råd, muligheten til å delta, dersom et nytt samarbeid blir en realitet. Foto: SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX Vis mer


Også det å ikke ha muligheten til å delta på fritidsaktiviteter vil være en konsekvens av familiens dårlige råd. Med budsjettet vi hadde som utgangspunkt, ble det fort en realitet at våre utgifter til aktiviteter og trening for hele familien var for høye.

Å måtte si til barna dine at de ikke kan gå på fotball, kulturskole eller annen aktivitet de interesserer seg for, fordi familien ikke har råd, er noe ingen foreldre ønsker å utsette barna sine for. I tillegg kommer kjøring til aktiviteter - som fort spiser opp det lille ekstra som er igjen av budsjettet.

Den generelle opplevelsen av å måtte prioritere alle utgifter - og at det likevel ikke er nok, ga en vekker.

Det er lite lys å spore i enden av tunellen, når du vet at beløpet du har å leve av, nok en gang ikke kommer til å strekke til.

Å måtte forholde seg til dette hver dag, hele året, og i noen tilfeller i lange perioder av livet, står det respekt av. Og det er en god påminner om å ikke ta for gitt hvor bra mange av oss faktisk har det.

LES OGSÅ: Matvarene du får til halv pris


Under kan du lese mer om våre erfaringer undervegs i juni

#Dag 28: Hva gjør du når pengene tar slutt?

Nesten én måned på lavbudsjett har lært meg to ting:

Å holde budsjett krever harde prioriteringer, og man bør sette av penger til uforutsette utgifter.

Det har vi ikke lykkes med.

Budsjettet ble rett og slett for stramt, til tross for store kutt i matutgiftene og andre utgiftsposter. Selv om vi bevisst har latt være å kjøpe ting som vi egentlig har hatt behov for, som regntøy til yngstemann og kontaktlinser til mor.

Sist torsdag, da det fortsatt var seks dager igjen av måneden, var det 350 kroner igjen på konto. Med en uforutsett legetime og en liten tur på butikken for det aller mest nødvendige av matvarer, var det ikke mer igjen på konto.

Vi hadde gått tom for penger.

FRUSTRERENDE: Å gå tom for penger er frustrerende, og må være en vanskelig øvelse når det skjer igjen og igjen. Foto: SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX Vis mer


Den kortsiktige løsningen etter at flaskene var pantet og fryseboksen tømt denne måneden, ville vært å be NAV om såkalt nødhjelp. Man har nemlig rett til hjelp om man ikke har midler til å dekke det aller mest nødvendige. Da vil det bli gjort en konkret vurdering av om du er i en nødsituasjon og har rett til hjelp, hva slags hjelp og hvor lenge hjelpen skal gis, får vi beskjed om fra Nav.

Om dette var vår reelle økonomi, ville det dessuten vært nødvendig å gjøre noen kraftige justeringer i utgiftene for å klare å holde oss innenfor det faste, månedlige beløpet som vi har som utgangspunkt. Det ville krevd at vi reiste mindre, både på korte turer i nærområdet og lengre turer, og at vi kuttet ut flere av aktivitetene vi holder på med. Transport og fritidsaktiviteter utgjør rett og slett en for stor utgiftspost til å få det til å gå rundt.

Dette igjen fører til spørsmål om hvordan en økonomi som kun tillater at man har penger til det aller mest nødvendige, påvirker alt fra integrering, som er et aspekt for de som kommer til landet, til generell deltakelse i samfunnet.

Det som i dag regnes som en vanlig livsstil for de med et gjennomsnittlig månedsbudsjett, åpner for helt andre muligheter enn for de med stram økonomi.

Vi snakker tross alt ikke om at man må kutte ut reiser til Syden og sushi til middag, men at man ikke har råd til å betale fritidsaktiviteter eller trening, ta bussen med ungene i nærområdet eller å besøke nær familie som bor et par timer unna.

Vår familie fikk kjenne på det å gå tom for penger. Det er ingen god følelse, og gir et godt innblikk i hvordan det må være å leve med et slik press på seg, måned etter måned: Holder det ikke denne måneden heller?

#Dag 24: Når ditt stramme budsjett gjør at barna ikke får være med på fritidsaktiviteter

At barn regnes som en utgiftspost, vet alle som har vært innom banken for å søke om boliglån (jo flere barn og biler, jo mindre i lån). Som forelder vil man dessuten at barna ikke bare har mat på bordet og klær etter alder og årstid.

KUTT I AKTIVITETER: Dårlig råd går fort utover barnas muligheter til å delta på fritidsaktiviteter. Foto: SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX Vis mer


Man vil at de skal ha det bra, at de blir inkludert og at de har mulighet til å holde på med noe de liker. Dette innebærer muligheten til å delta på aktiviteter på lik linje med andre barn på samme alder.

I vårt budsjett for juni, der vi skal klare oss på lavbudsjett i én måned, er det ingen tvil om at utgifter til aktiviteter for både voksne og barn spiser opp en stor del av den månedlige summen.

Beløpet som står igjen på konto når det nå gjenstår én uke, bekrefter at det er her vi måtte ha kuttet ut en del aktiviteter – rett og slett for å få det til å gå rundt, om vi skulle levd på dette beløpet hver måned. I tillegg kommer utgifter til transport og utstyr, som en del fritidsaktiviteter krever for å kunne delta.

Å måtte si til barna dine at de ikke kan gå på fotball, kulturskole eller annen aktivitet de interesserer seg for, fordi familien ikke har råd, er noe ingen foreldre ønsker å utsette barna sine for. Når alle i klassen er med, og din sønn eller datter er den som må bli hjemme, er det stor sannsynlighet for at barnet ditt enten vil bli, eller vil føle seg, utafor.

Det er barna som blir «straffet» for foreldrenes lave budsjett og allerede vanskelige situasjon, noe som kan være tungt å bære både for barna selv, og for foreldrene.

Dersom den såkalte fritidserklæringen faktisk fører til resultater, slik at alle barn får større mulighet til å være med på fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi, er dette et stort skritt i riktig retning.

Det krever likevel at barna som får tilgang på et gratis tilbud blir inkludert i aktivitetene uten fokus på deres behov, og at det ikke ligger for mye byråkrati i bunn for å delta.

#Dag 20: Størst er skrekken for tannlegebesøket

Etter 20 dager på lavbudsjett er det et faktum at kontoen så smått begynner å tømmes. Å fordele litt over 5.000 kroner på 30 dager er en vanskelig øvelse, og nå gjelder det virkelig å kutte der man kan.

Samtidig er det en frykt som er sterkere enn andre, nærmere bestemt tannlegeskrekken. Og da snakker jeg ikke om frykten for boring eller tannlegen selv.

TANNLEGEFRYKT: Selv en enkel behandling hos tannlegen kommer fort på flere tusen kroner, penger mange ikke har. Foto: NTB SCANPIX Vis mer


Når du sitter der med tidenes tannverk, sjekker kontoen og innser at det er 700 kroner igjen på konto – som du og familien skal klare dere på de siste dagene av måneden. Valget står mellom å bli kvitt de intense smertene og å kunne ha en ordentlig middag på bordet de neste dagene, inkludert en stor dose paracet til deg.

Å gå til tannlegen kan som kjent koste flere tusen, avhengig av hva slags behandling du trenger. Og behovet for tannlege kan dukke opp plutselig. Det er en uforutsigbar og utakknemlig utgift, som du ikke alltid kan unngå.

Alle som har hatt tannverk vet at det eneste som betyr noe er å komme seg til tannlegen så raskt som mulig, og få hjelp. Få tannlegen til å stoppe smertene.

Men å få denne hjelpen kan som sagt koste flere tusen kroner – og hva om du ikke har pengene der og da, og kanskje heller ikke måneden etter? Hva i alle dager gjør man da?

I et land med et særdeles godt velferdssystem, er det et paradoks at en del av befolkningen ikke kan prioritere å gå til tannlegen når de har behov for det.

Skulle jeg eller mannen min få akutte tannplager før denne måneden er over, har vi ikke nok til å dekke tannlegeregningen. Men vi har jo egentlig råd, siden dette kun er et prosjekt gjennom jobben.

For de som derimot helt reelt har dårlig råd, er det ikke bare å vente til måneden etter for så å fikse problemtanna. Hvor fortvilet er vel ikke en sånn situasjon?

Slik det er i dag, er det de med spesielle tannsykdommer eller de som går på sosialen som kan søke om å få dekket tannbehandling. Men for en stor gruppe som sliter med å få pengene til å holde hver måned, vil det være vanskelig økonomisk å prioritere tannbehandling.

I et velferdssamfunn som det Norge er, er det gode grunner til å utvide muligheten for å få dekt tannbehandling, slik blant annet Fattignettverket Norge etterspør.

La fellesskapet ta regningen, framfor å gjøre hverdagen enda vanskeligere for en allerede utsatt gruppe.

LES OGSÅ: Sjekk hvilken tannlege som er rimeligst

#Dag 16: - Angsten for at bankkortet er tomt, kommer krypende

Nervene er begynt å komme. De smyger seg innpå hver gang jeg skal betale med bankkort. Selv om jeg akkurat har sjekket nettbanken, og vet at det fortsatt er noe penger igjen på kortet, stopper det opp i et lite sekund – har jeg mer penger igjen på kortet?

Hvorfor denne frykten nå sakte men sikkert vokser seg større, er realiteten av at det begynner å bli tomt. Det er ikke mye å gå på.

Litt over halvveis i måneden er det lite igjen til både mat og eventuelle uforutsette utgifter. Det føles ikke bra å vite at pengene er i ferd med å ta slutt, og det skaper bekymring.

Samtidig gir det en forståelse for hvorfor en del av oss velger å bruke penger vi ikke har.
Som Dinside har skrevet om en del ganger tidligere, er det en del nordmenn som sliter med både kredittkortregninger og forbrukslån. At det er lett å moralisere over dette, er jeg den første til å innrømme.

Jeg har selv, skråsikker og høylytt, uttalt flere ganger at “man kan jo ikke bruke penger man ikke har”. Men når du aldri egentlig har nok å rutte med, og ikke minst alltid må gjøre et valg om hva du ikke kan prioritere å bruke penger på, forstår jeg at det kan være lett å bli fristet.

Jeg har selv lyst til å gi etter. Jeg vil slippe å telle kroner og øre, og kjøpe det jeg har lyst på. Og det etter bare 16 dager på lavbudsjett. Jeg kjenner på behovet for å kunne bruke penger på akkurat det jeg vil, ikke bare det jeg kan.

Forskjellen for meg er at når juni er over, kan jeg gjøre akkurat det, innen rimelighetens grenser.

For de som derimot lever på et lavt budsjett hver måned, tar hverken bekymringen over tom konto, eller ønsket om å bare ha litt mer å gå på, slutt. Hvor krevende dette faktisk er, er det nok mange av oss med grei økonomi som ikke er klar over.

At mange klarer å stå i en slik situasjon, måned etter måned, står det respekt av.

#Dag 14: Ugress på menyen – noe å satse på?

Da Dinsides lavbudsjett-prosjekt gikk i gang, var ett av tipsene som gikk igjen fra bekjente å benytte seg av vekstene som er lett tilgjengelige overalt, og ikke koster noe som helst.

BRUK HANSKER: Skal du plukke brennesle, er det viktig med hansker. Foto: BERIT B. NJARGA Vis mer


Brennesle og Løvetann er eksempler på dette, og neslesuppe er en av rettene jeg har fått anbefalt av flere. Så da var det bare å la det stå til.

Seksåringen og jeg plukket brennesle etter beste evne – med hansker på – og lagde suppe etter en oppskrift vi fant på nettet. Fremgangsmåten var enkel, og resultatet ble faktisk veldig bra.

GODKJENT: Neslesuppe smakte veldig godt, selv for barn. Foto: BERIT B. NJARGA Vis mer


De fleste som har små barn, vet at det ikke er alt som frister en seksåring, ikke minst hvis det er grønt på farge. Neslesuppe, derimot, skled ned på høykant. Hvor billig det ble kan diskuteres, da oppskriften krevde innkjøp av både matfløte og buljong. Men hovedingrediensen var i det minste gratis.

Så over til planten de fleste har kanskje litt vel god tilgang til. Løvetann vokser som kjent overalt, og både blader og røtter er spiselige. Hvis du helst vil bli kvitt den, kan dette tipset være løsningen.

Å spise de forhatte plantene fristet ikke, så jeg har fokusert på noe jeg syns var morsomt: Å lage kaffeerstatning av løvetannrøtter, som visstnok ble gjort under krigen. Også Sikori-røtter skal kunne brukes.

Dette er selvsagt ikke noe jeg tror man faktisk vil satse på å lage hvis man har dårlig råd. Men da jeg kom over informasjon om hvordan man laget kaffeerstatning under krigen, deriblant av løvetannrøtter, måtte jeg bare teste det ut, som en kuriosa.
Fremgangsmåten er enkel: Du vasker røttene godt, hakker dem fint og rister dem i ovnen i 1-2 timer. Evt kan du kverne dem opp, for eksempel i en kjøkkenmaskin, til slutt. Deretter er det bare å lage kaffe på vanlig vis.

KAFFEERSTATNING: Denne kaffen er faktisk laget av løvetann. Foto: BERIT B. NJARGA Vis mer


Kaffeerstatningen smakte faktisk langt bedre enn forventet, det minnet om svak kaffe – muligens fordi jeg ikke visste hvor mye jeg skulle beregne sammenlignet med vanlig kaffe. Helt godkjent ble det likevel ikke, og det skyldes i hovedsak lukta. (Nesten) ingenting lukter etter min mening så godt som en kopp kaffe, men dette luktet ubestemmelig og ikke spesielt godt.

I Dinside-sammenheng ville nok kaffeerstatningen endt opp med en treer på terningen.

#Dag 10: - Du kan ikke bli med på besøk. Det koster for mye

FOR DYRT?: For mange med dårlig økonomi vil en kollektivreise kunne ta knekken på månedsbudsjettet. Foto: NTB SCANPIX Vis mer


I helga skal vi reise bort på besøk til nær familie. Det vil si, vi har ikke råd til at alle kan dra. Her kan du lese mer om Dinside-journalistens prosjekt, som går ut på å leve én måned på lavbudsjett.


Reisen med tog koster 784 kroner for en voksen og to barn. Sleng på en voksen til, og vi er oppe i 1044 kroner. Med vår økonomi denne måneden, går det rett og slett ikke å bruke 260 kroner ekstra – ikke minst når man kan spørre seg om vi i det hele tatt har råd til å dra, sånn egentlig.

For av de 5769 kronene vi startet måneden med, etter å ha betalt alle faste utgifter som inngår i vårt utgangspunkt, er nærmere 800 kroner mye penger å bruke på én helgetur. Det tilsvarer en hel uke med mat, og oppleves som et kraftig innhogg i budsjette for en reise som tar 1,5 time med tog hver vei.

Det får meg til å reflektere over at de som faktisk lever på begrenset økonomi ikke bare én måned, men hele tiden, må se seg nødt til å velge med omhu hvor ofte, og om de i det hele tatt kan prioritere å dra bort på helgetur.

Økonomien setter en kraftig begrensning for hva slags aktiviteter man kan delta på og hvem man kan besøke. Jeg ser for meg at dette i lengden kan oppleves som vanskelig. Personlig er jeg veldig glad i å reise bort med familien, og det å aldri kunne ta seg råd til dette, ville definitivt gått ut over livskvaliteten. Om man i tillegg ikke har faste aktiviteter å fylle hverdagene med, vil det nok kunne oppleves som ekstra sårt å ikke ha mulighet til å fylle helgene med noe innholdsrikt, i ny og ne.

Så kan man også spørre seg om prisene på kollektivreiser i Norge er for høye, ikke minst for barn, som stort sett betaler barnebillett allerede fra de fyller fire år. Blant annet i Danmark, Tyskland og Storbritannia reiser barn gratis lenger enn i Norge.

Det er synd hvis det er prisene på kollektivreiser – som jo er et tilbud det er ønskelig at man benytter seg av – er med på å sette en stopper for at de med mindre å rutte med enn gjennomsnittet, har anledning til å reise bort en helg fra tid til annen.

#Dag 6: - Har vi råd til å kjøpe egg?

I juni måned skal undertegnede journalist i Dinside sammen med familien sin på mann og to barn, forsøke å leve på lavbudsjett i én måned.

Her kan du lese mer om bakgrunnen for prosjektet.

For å avklare med en gang: Ja, vi har kjøpt egg. Spørsmålet fra ektefellen illustrerer likevel ganske godt hvordan det oppleves å måtte begrense hva man legger i handlekurven. Spørsmålet «hva har vi lyst på til middag i dag» blir lite relevant, det handler i stor grad om hva man har råd til.

Vanligvis er vi en temmelig gjennomsnittlig familie med en tilsvarende økonomi. Vi prøver å spare litt der vi kan på vanlige basisvarer, samtidig som vi skeier ut med både sushi og take away eller en ekstra god middag når vi har lyst på noe godt, eller tida ikke strekker til. Samtidig er det enkelte matvarer som det oppleves som vanskelig å måtte velge bort, fordi det er mat vi bruker mye av, og som ikke nødvendigvis er billig.

Etter de første dagene på lavbudsjett er det nettopp under innkjøp av mat at vi merker best det å måtte begrense utgiftene. Mat må man som kjent ha, og målet er å ikke bruke mer enn 700-800 kroner på bl.a mat, husholdningsartikler og toalettsaker i uka for to voksne og to barn.

PLANLEGGING: Å ha nok til mat hver måned når du har mindre å rutte med, krever blant annet mer planlegging og bevissthet rundt det du legger i handlekurven. Foto: BERIT B. NJARGA Vis mer


Dette krever både mer planlegging i forkant, og mer tid i butikken. Handlelista bør være skrevet med utgangspunkt i hva du skal ha til middag de neste dagene, og hva annet du absolutt trenger før du drar i butikken. Samtidig må du være påpasselig med hvilke matvarer fra hvilken produsent du faktisk legger i handlekurven, og prøve å velge det rimeligste alternativet.

Samtidig opplever jeg at det er smart å kunne hive seg rundt å gjøre om på planene når det dukker opp varer til en svært billig penge. Som på fredag, da jeg fant tre poser med raspet mozarella som var satt ned til 15 kroner fordi den skulle gå ut på dato dagen etter. Dermed ble det både nachos og pizza på oss i løpet av helga. Resten av billigosten ble lagt i fryseboksen.

Likevel holdt vi ikke budsjett. Vi har foreløpig handlet mat til og med tirsdag, og etter sju dager har vi da handlet for en tusenlapp. Så når neste ukes budsjett begynner fra og med onsdag, må vi knipe inn enda mer.

Se også vårt sparetips i videoen under.