<b>AAARGH: </B>Jeg skulle bare selge PC-en min. Men folka på Finn.no holder på å gjøre meg gal.  Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
AAARGH: Jeg skulle bare selge PC-en min. Men folka på Finn.no holder på å gjøre meg gal. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKEVis mer

9 ting jeg hater når jeg selger ting på Finn.no

KOMMENTAR: Frekke, gjerrige og surrete kjøpere.

«Pliiiing!»

Det er mobilen som plinger, jeg har fått en ny melding på Finn.no. Noen er interessert i PC-en jeg selger. Jeg vet godt at forventningene burde være lave. Men forventningene skyter til værs likevel.

Jeg låser opp mobilen, leser meldingen, knytter neven. Så slår jeg den forsiktig i nærmeste pute. Nok en gang har Finn-folket vist seg fra sin verste side.

Her er ni eksempler på ting jeg hater ved å selge på Finn.no.

LES OGSÅ: Sist jeg prøvde meg på Finn var det svindelbonanza

JA: PC-en er fortsatt til salgs. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


#1: «Fortsatt til salgs?»

Akkurat nå selger jeg en PC. Måten å vite dette på, er å se at det ligger en annonse på Finn.no.

«Er den fortsatt til salgs!?» spør likevel urovekkende mange Finn-brukere, uten noe mer å melde.

Jada. Absolutt. Den er til salgs. Du kan si det sånn at det er derfor annonsen ligger på Finn.no.

#2: Én melding, tre ord

Jeg selger PC-en samla, med skjerm, tastatur, mus og høyttalere, for 5.000 kroner. Jeg passer på å påpeke dette i krystallklare ordlag i annonsa.

«Bare PC-en 3.000» skrev likevel en kar forleden, som er langt fra alene om slike korte, nærmest frekke, meldinger.

Tre ord. Tre ord, som jeg antar skal forme et slags spørsmål, som er i direkte strid med alt jeg prøver på. Jeg svarte med ett: «Nei».

LES OGSÅ: 9 tips for en god Finn.no-annonse

NEI: Jeg vil ikke bytte, jeg vil selge. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


#3: Skrot mot skrot

Jeg selger en gammel PC. Gjetter du hvorfor? Helt riktig: Fordi jeg har kjøpt meg ny. Gjetter du hva jeg derfor ikke er interessert i? Helt riktig: Flere gamle PC-er.

«Bytte kun PC-en (ikke utstyret) mot en Macbook Pro?» spurte likevel en kar som åpenbart gikk glipp av denne logikken.

Så nei takk, ellers tusen millioner takk, men jeg er ikke på Finn for å øke mengden gammelt skrot, som er verdt mindre enn hva jeg selger.

#4: Latterlig pruting

Finn-kjøpere ser tydeligvis på Finn som en auksjon, og prisen som et forslag.

«Jeg kan kjøpe den nå, hvis det er OK med 3.800?» skrev blant annet en kar.

Kjære Kar: Hvorfor, hvorfor i alle dager, skulle 3.800 kroner, av alle beløp, være «OK» for en PC som ligger ute for 5.000 kroner? Vi kan godt snakke pris, absolutt, men dette er hverken QXL eller et marked i Tyrkia. Så jeg bruker helst kvelden på andre ting.

LES OGSÅ: Kjøpte kamera – fikk ostehøvel

NIKS: Jeg kan ikke kjøre PC-en til deg. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


#5: Private problemer

PC-en må hentes. Jeg vil ikke sende den, og jeg vil enda mindre levere den, som om jeg var en budbil. Om folk virkelig spør om dette, sier du? Jada!

«Har du mulighet til å kjøre den til Bekkestua, da?» spurte en kar, og jeg måtte forklare både mangelen av bil og vilje.

Da jeg solgte en sofa ba ei dame om bærehjelp til andre sida av Tøyenparken. Andre ganger har jeg fått spennende innsikt i alt fra problemer med kjørehjelp, fiksing av barnevakt, tidsklemmer og ryggproblemer.

#6: Absurde krav

Det er ikke bare personlig budservice folk ber om.

«Kan jeg få med tre måneders garanti?» skrev en skeptisk interessent.

Som den forbrukerjournalisten jeg er var det selvfølgelig fristende å gi han et foredrag om hva en garanti faktisk innebærer. Jeg valgte heller å gi han et foredrag om hva kjøpsloven faktisk innebærer.

LES OGSÅ: Svindlet på Finn.no? - Da er pengene tapt!

OFF: Hvordan vet jeg om jeg kan stole på alle disse kallenavnene? Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


#7: «Ronnyponny»

Jeg skal ikke utlevere hvem som har skrevet hva. Det kan jeg uansett ikke gjøre, for jeg aner ikke.

Finn.no fortoner seg nemlig som et sosialt nettverk fra tidlig 2000-tall, med brukere som «mr.Knut», «ronnyponny» og «anders».

Her er et tips: Ved å operere med fullt navn får du tillit. Og i min butikk belønner jeg tillit med bedre priser og service.

#8: Lange, meningsløse samtaler

Finn-innboksen min er full av meldinger. Folk spør, jeg svarer, folk spør om mer, jeg svarer mer, fram og tilbake, noen ganger i dagesvis.

Nesten alle trådene stopper på samme måte: Jeg som skriver noe ala «Supert, da har vi en avtale, da?».

Etterpå er det ofte bare sirissenes pinlige stillhetssang som ljomer utover den digitale eter. Akompaniert av tennene mine som gnisser mot hverandre.

LES OGSÅ: Slik unngår du svindel på Finn.no

KLASSISK: Her svikta den egentlige kjøperen, og jeg måtte på'n igjen. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


#9: Løgnere

Det verste jeg vet, og da mener jeg det aller, aller verste, er de lange samtalene som faktisk ender med at motparten svarer «Da har vi en avtale!», uten at avtalen innfris.

Når du har diskutert varens egenskaper opp og ned i mente, debattert prisen til et nivå begge kan gå med på, blitt enig om alle praktiske detaljer og har handelen i boks. Og så: Ingenting.

Noen ganger møter de ikke opp til avtalt tid. Andre ganger slutter de bare å svare. Og hver bidige gang dunker jeg hodet i veggen og vurderer om jeg skal benytte meg av kjøpslovens krav om at et avtalt salg juridisk sett følges opp av kjøper.

Så prøver jeg å heller tenke at kunden alltid har rett. Men jeg er jommen ikke sikker.

LES MER: Dinside følger Finn.no tett – her finner du masse nyttig stoff!