Ikke alle medisinske tester er like viktige - men noen av dem bør du få tatt med jevne mellomrom. Foto: colourbox.com
Ikke alle medisinske tester er like viktige - men noen av dem bør du få tatt med jevne mellomrom. Foto: colourbox.comVis mer

8 tester som kan redde livet ditt

Noen små tester kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

Ifølge Forbes.com er ikke listen over hvilke tester du bør ta med jevne mellomrom lang og komplisert – men den er viktig.

Dette står i ganske sterk motsetning til det som kanskje best kan karakteriseres som ”testegalskap”, der både leger og pasienter ivrer etter å ta i bruk flest mulig tester for å måle hvordan det står til på innsiden av kroppen.

Flere ulemper enn fordeler?

Stadig nye tester blir utviklet, som for eksempel gentester og kroppsscanninger. Utviklerne hevder at disse testene kan få øye på sykdom før man får symptomer – men de fleste av dem kan ikke bevise at disse testene faktisk vil forbedre helsen din eller gi deg et lengre liv.

- Det finnes fem ting som kan skje når du tar en screening – og fire av dem er ikke bra, sier lege B. Ned Calonge, formann i The U.S. Preventive Service Task Force, som er et statsfinansiert ekspertpanel som vurderer slike forebyggende tester, til Forbes.com.

Slike tester kan for eksempel indikere at du har en sykdom som du ikke har. De kan overse en sykdom du faktisk har, slik at du ignorerer symptomene. De kan få øye på en snikende sykdom som du kanskje helst ville ha foretrukket å forbli uvitende om. Og de kan få deg til å kaste bort pengene dine på unyttig informasjon. Med andre ord: før du tar en slik test, kan det være lurt å diskutere med legen din om den egentlig vil gjøre noe for helsen din.

Les også: Dette tør du ikke å spørre legen din om

The U.S. Preventive Service Task Force har en avmålt tilnærming til mangfoldet av tester, og forsøker i stedet å plukke ut godbitene blant dem – de som faktisk kan gi deg bedre helse. Deres anbefalinger utgjør grunnlaget for Forbes.com sin liste over tester du bør ta, hvor Forbes selv har lagt til noen som blant annet flere hjerteleger anbefaler. Her er de – åtte ting det faktisk ikke bare litt lurt, men svært klokt å måle med jevne mellomrom.

Les også: Dette kan redde livet ditt

1. Blodtrykket

Optimalt: 120/80 mmHg eller mindre
På grensen: 120/80-140/90 mmHg
For høyt: over 140/90 mmHg

For hver gang blodtrykket ditt blir 20 mmHg høyere blir risikoen for å dø av hjerteinfarkt eller slag fordoblet.

Les også: Høyt blodtrykk kan skyldes mor

Selv personer over 80 år senker risikoen for å dø av hjertesykdom med 20 prosent hvis de får senket blodtrykket med 15 mmHg ved hjelp av medisiner, viser en studie fra 2008 som ble publisert i The New England Journal of Medicine. Livsstilsendringer, som å gå ned i vekt, spise mindre salt og mer frukt og grønt, kan for øvrig ha omtrent samme effekt som å ta blodtrykksmedisiner.

2. Det dårlige kolesterolet (LDL)

Kanskje ikke helt heldig for kolesterolet ditt. Foto: colourbox.com Vis mer


Optimalt: under 2,6 mmol/L
Normalt: 2,6-3,3 mmol/L
På grensen: 3,3-4,1 mmol/L
Høyt: 4,1-4,9 mmol/L
Veldig høyt: over 4,9 mmol/L

Ideelt sett bør LDL-kolesterolet ditt være under 2,6 mmol/L, slik det var hos våre forfedre som jaktet og høstet mat fra naturen. I Norge blir man imidlertid normalt ikke satt på kolesterolsenkende medisiner før LDL-kolesterolet er over 5 mmol/L og man ikke klarer å senke det under 5 ved hjelp av ikke-medikamentell behandling - med mindre man har en hjertesykdom. Da får man gjerne medisiner hvis man ikke får kolesterolet under 4 mmol/L.

Les også: Ti tips mot farlig fett

Enhver senkning av kolesterolet ser ut til å øke sannsynligheten for overlevelse hos hjertesyke – men det betyr imidlertid ikke at det fungerer på samme måte hos friske mennesker. I Norge anbefaler man at man begynner å måle kolesterolet når man er rundt 40 – men man kan gjerne måle det tidligere også.

3. Den samlede risikoen for hjertesykdom

Lav: mindre enn 10 prosents sannsynlighet for å utvikle eller dø av hjertesykdom de neste ti årene
Moderat: mellom 10 og 20 prosents sannsynlighet for å utvikle eller dø av hjertesykdom de neste ti årene
Høy: mer enn 20 prosents sannsynlighet for å utvikle eller dø av hjertesykdom de neste ti årene

Risikoen for å utvikle hjertesykdom er ikke bare avhengig av LDL-kolesterolet ditt, men blant annet også av hvor gammel du er, om du er mann eller kvinne, hvor høyt blodtrykket ditt er og om du røyker.

Les også: Er du hjertegod?

Her kan du teste om du er i faresonen. Når du kjenner risikonivået ditt bør du snakke med legen din om du trenger kolesterolmedisiner, blodtrykksmedisiner eller livsstilsendringer.

4. KMI-en (kroppsmasseindeksen)

Har du et par bilringer for mye? Det er farligere enn for høy KMI. Foto: colourbox.com Vis mer


Normalvekt: 18,5-25 kg/m2
Overvekt: 25-30 kg/m2
Fedme: over 30 kg/m2

Overvektige personer med en kroppsmasseindeks på over 30 har høyere risiko for å dø, særlig av hjertesykdom. De har også større sannsynlighet for å få diabetes, leddbetennelse og visse kreftformer.

Les også: Brede hofter bra for helsa

KMI, som du kan måle her, sammenligner en persons vekt og høyde, og er følgelig ikke alltid den beste målemetoden.

5. Livvidden

Menn: i risikosonen hvis 94 cm eller mer
Kvinner: i risikosonen hvis 80 cm eller mer

Livvidden er et bedre mål på risikoen for hjertesykdom enn det KMI er. Ifølge en studie av 359.000 personer som ble publisert i The New England Journal of Medicine i 2008 har nemlig personer med mye fett på magen en markant høyere risiko for å dø de neste ti årene, selv om de ikke er overvektige.

Les mer: Stort magemål farligere enn høy KMI

6. Beintettheten (T-score)

Hvis du beveger deg mye minsker du risikoen for å bli beinskjør. Foto: colourbox.com Vis mer


Normalt: mellom 0 og -1
Lav beintetthet: mellom -1 og -2,5
Beinskjørhet: -2,5 eller lavere

T-score måler hvor mye mindre tette beina dine er enn beina til en 30-åring. Ideelt sett måler man ved hoften eller ryggraden, hvor et brudd vil være mest dramatisk.

I Norge anbefaler man generelt bare å måle beintettheten hvis resultatet kan få konsekvenser for behandling eller forebyggende tiltak, altså hvis man er under behandling eller i risikosonen for beinskjørhet, ifølge Pasienthåndboka.

Les også: Sykling kan gi skjøre bein

Du kan finne ut om du er i faresonen ved hjelp av WHOs FRAX calculation tool.

7. Blodsukkeret

Normalt: under 6 mmol/L
På grensen til diabetes: 6-7 mmol/L
Diabetes: 7 mmol/L

Disse tallene gjelder det fastende blodsukkeret.

Diabetes tar vanligvis liv indirekte gjennom hjertesykdom. Hvis du ikke har noen symptomer på diabetes kan du ifølge The U.S. Preventive Service Task Force vente med å få blodsukkeret ditt testet til blodtrykket ditt er for høyt eller du vurderer å få behandling for høyt kolesterol. Diabetikere må senke blodtrykket og kolesterolet sitt kraftigere enn andre, og må i tillegg få behandling for å senke blodsukkeret.

Les også: - Kan se hvem som får diabetes

The American Diabetes Association anbefaler alle over 45 år å måle blodsukkeret sitt jevnlig. Personer som er på grensen til diabetes har for øvrig bedre nytte av en livsstilsomlegging med trening og sunt kosthold enn medisiner, ifølge en amerikansk studie fra 2002, og det finnes mange eksempler på personer som har klart å kvitte seg med diabetessykdommen sin ved hjelp av en ny og sunnere livsstil.

8. Kreftscreeningen

Det har blitt utviklet en hel rekke kreftscreeninger de siste årene, men The U.S. Preventive Service Task Force anbefaler kun tre av dem: celleprøver for livmorhalskreft (hos kvinner mellom 25 og 70), koloskopi eller en annen screening for tykktarmskreft (etter fylte 50) og mammografi for brystkreft (hos kvinner etter fylte 40).

Les også: Vi tror ikke på kreftforskning

Tilleggstestene

The U.S. Preventive Service Task Force anbefaler i tillegg HIV-tester hos personer med økt risiko for sykdommen, klamydia- og gonorétester hos seksuelt aktive unge mennesker, ultralydundersøkelse for å se etter aortaaneurismer hos mannlige røykere og tidligere røykere mellom 65 og 75 år og rådgivning for å vurdere BRCA1- og BRCA2-brystkreftgentester hos kvinner som har mye brystkreft i familien.

Ellers bør du snakke med legen din om alkoholforbruket ditt og hvis du ofte føler deg deprimert. Gravide kvinner trenger ytterligere tester.

Les også: Deppegenet er avslørt

På vakt overfor hjertet

Pass godt på hjertet ditt - det vil du takke deg selv for senere. Foto: colourbox.com Vis mer


De fleste av testene på lista ser etter risiko for hjertesykdom og slag. I 2007 døde 14.600 nordmenn av hjerte-/karsykdom – og to av fem av oss kommer til å lide samme skjebne. Hjertesykdom tar dermed 34 prosent flere liv enn kreft i Norge.

Les også: Her knuses 10 helsemyter

Det er også viktig å huske på at helse ikke bare handler om tall.

- Avviket på screeningen blir altfor ofte sett som selve sykdommen, sier Peter Bach, pulmonolog og epidemiolog ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center, til Forbes.com.

Det å sette likhetstegn mellom tall og sykdom kan føre til problemer. I en stor studie hvor man senket blodsukkeret til diabetikere døde faktisk de som hadde fått senket blodsukkeret helt ned til et normalt nivå tidligere enn de som hadde fått det senket litt mindre. Så hold deg til behandlingsmetodene som har vist seg effektive i kliniske studier.

Les også: Denne lista redder liv

Kilder:

  • Forbes.com
  • Ssb.no
  • Pasienthandboka.no
  • Lommelegen.no