46 kroner dagen til mat

Noen av de fattigste i Norge har 46 kroner dagen til mat.

«Det finnes ikke medmenneske-lighet igjen. »


Det er ikke lett å klare seg med 46 kroner dagen til mat. Noen må godta enda mindre, ifølge Georg Rønning i Fattig-Norge.

Full middag for 40 kroner

Han mener at statens standardsatser til livsopphold er urettferdige overfor en gruppe mennesker som har falt gjennom i Velferds-Norge.

Enda mer urettferdig er det at kommunene har ulik praksis når det gjelder å beregne støttesatsene.

En får ikke mye mat for 46 kroner. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no Foto: Colourbox.no Vis mer


Livsoppholdssatsene varierer med 116 prosent fra Ullensvang til Karasjok. Satsene er ikke justert for lønns- og prisvekst. Med samme lønns- og prisvekst som uføretrygden, skulle statens veiledende sats til livsopphold i dag ha vært 7.188 kroner måneden i Ullensvang, men den er bare 3.600 kroner.

Planlegg økonomien: Sett opp budsjett her

Uten medmenneskelighet

Fattig-Norge flyttet nylig hovedkontoret sitt fra Gardermoen til Ålesund. Georg Rønning, som i mange år har stått på barrikadene for de fattigste i Norge som ulønnet sjef for kontoret, sier til NTB at årsaken først og fremst var at Fattig-Norge fikk svært mange henvendelser fra folk i Ålesund.

- Jeg bodde her i 1972 og 1973, og i tiden etterpå har det skjedd noe med menneskene her i byen. Det finnes ikke medmenneskelighet igjen. Sosialhjelpmottakerne i byen er blitt salderingspost. De 14 siste årene har Ålesund ikke respektert sosialhjelpsatsene. Så vi har mye å rydde opp i, sier Rønning.

I Ålesund snakket NTB med to som kommer inn under kategorien fattig, «Jens» og «Tor». Begge er fortvilt og flau over egen situasjon, og lurer de fleste i omgivelsene til å tro at de går på jobb hver dag.

I en by hvor mye går på skinner for tiden, er det ekstra vondt å falle utenfor.

Nå blir maten dyrere

Må "låne"

Jens er 51 år og vokste opp et hjem med mye vold og rus. Siden har det skjedd mye. Han har ikke klart å tilpasse seg arbeidslivet. Han får utbetalt 4.000 kroner måneden i sosialstønad fra Ålesund kommune. To ganger har han opplevd at pengene ikke har kommet inn på kontoen. På sosialkontoret var svaret at de ikke trodde han hadde bruk for dem.

Jens forteller at han må "låne" penger av noen få venner og familie for å klare seg.

Tor forteller at han har igjen 3.500 kroner i måneden, når resten (6.050 kroner) av uføretrygden hans har gått til Blå Kors i husleie.

Tor bruker ikke alkohol eller stoff, men har vært plaget av angst siden han var liten. Han klarer ikke å bo alene. To ganger har han stått åpent fram med problemene sine. Etter dette har han fått noen positive tilbakemeldinger, men er også blitt kalt nervevrak og blitt utsatt for hån i byen.

Her er frukt og grønt billigst

Store ulikheter

Ingen av dem makter å gjøre så mye med situasjonen sin. De stoler på Georg Rønning. Han har åpne dører, rydder opp og holder kommunen i ørene.

Rønning sier at mange har det vanskelig og er krenket, ikke bare i Ålesund, men i hele landet. Han mener at staten kan bidra ved å rydde opp og gjøre praktiseringen av støtten til livsopphold lik over hele landet.

I dag er statens veiledende sats for støtte til livsopphold 4.720 kroner måneden, som skal dekke alt fra klær, sko og mat til hårklipp, husholdningsartikler og mediebruk. Ifølge SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) er andelen til mat og drikke 46 kroner dagen.

- Problemet er at noen kommuner, som for eksempel Ålesund, regner andre inntekter som barnetillegg, kontantstøtte, barnetrygd, barnebidrag, feriepenger, skatt til gode og bostøtte inn i inntektsgrunnlaget. På den måten finner de et grunnlag for å redusere den samlede støtten. Andre steder skjer ikke dette. For en enslig hjemmeboende med barn kan støtten variere fra 5.000 kroner i måneden til 15.000 kroner i måneden, alt etter hvor hun eller han bor.

Lover raskere behandling av gjeldsordningssaker

- Fjern forskjellene

Det kan være god butikk for den enkelte å flytte fra Ålesund til Karasjok. Kanskje det er det Ålesund kommune ønsker for enkelte av sine innbyggere, er spørsmålet Rønning stiller seg.

Hans utfordring til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og den rødgrønne regjeringen er å rydde opp i den urettferdigheten som rammer mange i rundt 100 norske kommuner.

- Bakgrunnen deres er høyst ulik, men de har det til felles at de har falt utenfor og trenger hjelp. Noen er så langt nede at de ikke engang våger å ringe på døra her hos oss i Fattig-Norge. Da kan vi ikke ha kommuner som bruker dem til salderingspost, og som bare bruker pisk, tukt og kalkulator som arbeidsredskap. Dette er mennesker som trenger medmenneskelighet og hjelp, kanskje et puff for å komme seg videre. I mange kommuner i Norge opplever vi det motsatte, sier Rønning.