DU BLIR OVERVÅKET: Ved å bruke kundekort og apper som Coop, Trumf og Æ når du handler, gir du også tillatelse til at alle handleturene dine blir overvåket og lagret. Vi har lest oss opp på nøyaktig hva dette innebærer. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
DU BLIR OVERVÅKET: Ved å bruke kundekort og apper som Coop, Trumf og Æ når du handler, gir du også tillatelse til at alle handleturene dine blir overvåket og lagret. Vi har lest oss opp på nøyaktig hva dette innebærer. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Kundeklubber, bonuskort og personvern

4 ting du må vite om hva kundeklubbene vet om deg

Alle kjøpene blir registrert, i detalj.

- I dag snakker vi om en «samtykkeapati». Vi er kanskje ikke så kritiske som konsumenter. Vi orker ikke lese side opp og side ned med vilkår, vi vil bare ha tilgang til tjenesten, forteller fagdirektør Catharina Nes i Datatilsynet til Dinside.

Denne apatien – det å si seg enig i vilkår uten å lese dem – gjelder i høyeste grad når det kommer til kundeklubber som Coop Medlem, Trumf og den ferske Æ-en fra Rema 1000. For blir du medlem i noe slikt, godkjenner du at alle handleturene dine logges og lagres i detalj.

- Analyser av handlevaner kan si veldig mye om oss. Man kjøper alt fra alkohol til rekeost i matbutikken, og våre handlevaner blottlegger vår livsstil. Derfor er det viktig at det er åpenhet rundt hvordan dataen blir brukt ,og at man har muligheten til å samtykke aktivt til disse analysene, mener Nes.

Datatilsynet er nå i ferd med å gjøre undersøkelser rundt nettopp det; hvordan Trumf, Coop og Æ lagrer og bruker informasjon om deg. Mye kan du lese selv, i vilkårene du kanskje allerede har godkjent.

Men lider du av samtykkeapati, leste du dem kanskje ikke i detalj. Det har Dinside gjort, og her er fire punkter du bør være klar over.

LAGRES: Om du handler grønnsaker eller kondomer, blir alle kjøp lagret i detalj. Foto: Maskot / NTB Scanpix Vis mer

#1: Alle kjøp lagres, i detalj

Æ gir deg 10 prosent rabatt på de fleste varene du handler mest. Coop gir deg tilbud på varer basert på hva du handler mest. Da sier det seg selv at begge disse samler inn og lagrer nøyaktig hva du handler.

Også Trumf gjør dette, ifølge vilkårene, selv om de bare gir deg en prosentvis bonus uansett hva du handler. Vilkårene til alle de tre medlemsprogrammene sier at de samler inn:

  • Hva du handler (for eksempel angrepiller og Samarin)
  • Når du handler det (for eksempel morgenen etter jobbfesten)
  • Hvor du handler det (for eksempel i bygget til kollegaen din)

- Bare Coop gir deg muligheten til å takke nei til målrettet reklame og slik innsamling. Hos de andre er det mer «take it or leave it»; vil man ha rabattene må man også samtykke til at data samles inn, forklarer Nes i Datatilsynet.

KAN SPRES: Informasjonen om handleturene dine blir ikke nødvendigvis bare innenfor butikkens fire vegger. Foto: Maskot / NTB Scanpix Vis mer

#2: Informasjonen kan gis videre

Greit nok, tenker du kanskje, så lenge butikkene holder informasjonen for seg selv.

Men det har de aldri lovet deg. Tvert i mot sier vilkårene ofte at en rekke andre virksomheter kan få se alt eller noe av det som lagres.

  • Trumfs vilkår ramser opp en drøss av selskaper som har tilgang til all data de lagrer: «Trumf, deltakende virksomheter i Trumf-samarbeidet, øvrige selskaper i NorgesGruppen-konsernet og deres underleverandører». NorgesGruppen er forøvrig et av Norges aller største selskaper, med omlag 40.000 ansatte.
  • Æ sine vilkår sier at opplysningene kan gis videre til alle som jobber med Æ sine tekniske løsninger. Anonymiserte opplysninger kan gis til alle selskaper i Reitan-gruppen, samt andre «tredjeparter» – tilsynelatende alle som vil, med andre ord.
  • Coops vilkår sier at de ikke gir ut info til noen utenfor Coop uten ditt «frivillige, uttrykkelige og informerte samtykke». Samtidig må du huske at Coop er digert, med alt fra mat- og byggevarebutikker til kaffe og eiendom. Tekniske underleverandører vil også kunne ha tilgang.

Mange av disse selskapene er giganter med mange forretningsområder. Og for eksempel tilbyr Rema 1000 nå forsikring. Men å kombinere data fra ulike foretningsområder, for eksempel vite om dine drikkevaner i forbinnelse med tegning av forsikring, vil trolig være ulovlig.

VIKTIG DATA: Når du bruker kundekort og apper får butikkene viktig kunnskap om handlevanene til alle kundene sine. Foto: Maskot / NTB Scanpix Vis mer

#3: Handlevanene dine studeres

Så hvorfor vil butikkene vite om du handler angrepiller på en søndag? Vilkårene til de tre kundeprogrammene er ganske samstemte om tre hovedgrunner.

  • De vil drifte tjenestene sine. Rett og slett. Da kan det være nødvendig å samle inn og lagre ting og tang.
  • De vil gi deg personalisert reklame. I Coops tilfelle innebærer det for eksempel kupongene i appen, og i Æ den mye omtalt topp 10-lista. Men det kan også innebære andre ting, a la det du opplever når du googler etter et produkt og så får masse reklame for produktet på nettet.
  • De vil vite hvordan kundene oppfører seg. De enorme mengdene med data om folks handlevaner kan butikkene bruke til å tilpasse seg. For eksempel så banalt som å vite om folk ofte kjøper bananer og rundstykker sammen, så de kan sette varene nærmere hverandre.

- Jo mer data og kunnskap butikkene sitter på, jo mer kan de påvirke forbrukervanene våre. Det er viktig å få en balanse i det regnskapet. For at vi skal kunne være bevisste og kritiske forbrukere må vi ha forståelse for hva butikkene vet om oss, og hvordan opplysningene brukes, mener Nes.

SPØR: Ved å sende et slikt skjema til butikken, kan du få vite nøyaktig hva de vet. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

#4: Du har krav på å vite hva de vet

«Som medlem i Coop har du rett til innsyn i de opplysninger vi har registrert om deg» står det i deres personvern-policy.

Dette har også Trumf- og Æ-medlemmer rett på. Personopplysningsloven krever nemlig at alle selskaper utleverer alt de vet om deg om du spør. Både selve dataen, og informasjon rundt hvordan de behandler den.

Datatilsynet har laget en innsynsbegjæring du kan bruke, hvor du rett og slett kan krysse av «jeg ønsker innsyn i alle personopplysningene».

- At vi nå ser på dagligvarebransjen er ikke fordi vi tror det er spesielt ille der, påpeker Nes i Datatilsynet avslutningsvis.

- Det er fordi det er interessant hvordan butikker samler inn mer og mer kundedata, hvordan de behandler den, hva den brukes til, hvilke analyser som gjøres, hvor lenge det lagres og hvor lett det er å få slettet den.

LES OGSÅ:
Forvirrende nøyaktig hva slags frukt og grønt du får Æ-rabatt på
Rema Forsikring vil overvåke hvordan du kjører
«Æ» gir deg ikke rabatt på tobakk, alkohol, medisiner