Det er noen regninger du bør passe ekstra godt på å betale i tide.
Det er noen regninger du bør passe ekstra godt på å betale i tide.Vis mer

13 kroner ble 313

Statlige instanser kan ta purregebyrer som svir.

En kreditor kan normalt kreve purregebyr hvis purringen sendes 14 dager etter fristen, og purregebyret kan maksimalt være på 60 kroner. Hvorfor er det da slik at noen kan kreve mye mer?

Rannei (37) fikk seg en overraskelse da hun mottok en purring på en regning hun hadde glemt å betale. Hun passerte bomstasjonen Hovinmoen på E6 og mottok en faktura på 13 kroner. Da regningen dessverre gikk i glemmeboken, kom purringen: 313 kroner skal nå innbetales til E6 Gardermoen - Moelv AS.

Regningen har altså blitt 24 ganger så stor, og nå lurer Rannei på om denne praksisen er lovlig.

Se også: Norsk firma prøvde seg med egne regler

Egne regler for staten

Normalt er det altså slik at purregebyret kan være på maksimalt en tiendedel av inkassosatsen, som fastsettes hvert år i Forskrift til inkassoloven. Maksimal sats for gebyr på purrenota per 1. januar 2010 er 60 kroner.

Glemmer du å betale bompengeavgiften slik Rannei gjorde, må du betale 24 ganger så mye. Foto: DinSide Vis mer


MEN: Noen statlige instanser har lov til å ta et høyere purregebyr, noe som vedtas av Stortinget. Eksempler på slike instanser er NRK, Statens Lånekasse og Statens vegvesen, som opererer med egne gebyrer, også kalt tilleggsavgifter dersom du betaler for sent.

Dermed kan du få nokså store ekstrabeløp å betale dersom du overskrider betalingsfristen. E6 Gardermoen - Moelv AS kan ifølge Statens vegvesens håndbok nr 199 ta et tilleggsgebyr på rundt 300 kroner.

Kan være et tvilstilfelle

- Dette er derfor ikke et brudd på inkassoloven. Som det står i fakturen, har vegmyndighetne hjemmel for annet gebyr i forskrift gitt etter veglovens paragraf 27, sier Olav Nyhus, regiondirektør i Forbrukerrådet til DinSide.

Nyhus setter likevel spørsmålstegn ved om hjemmelen er anvendbar på automatiske bommer siden den er innført på en tid hvor dette ikke fantes.

Også Nina Dybedahl i Webjruistene sier til DinSide at dette kan være et tvilstilfelle. På den ene siden finnes vegloven og paragrafen Nyhus refererer til, men på den annen side så finnes det en tolkningsuttalelse fra Samferdselsdepartementet fra 2002, og ifølge denne blir det blant annet spørsmål om hva slags bompengesystem det er snakk om, hvordan fakturaen ble mottatt og hvor lang betalingsfrist fakturaen hadde.

Ifølge Marint Halsos i Forbrukerrådet har imidlertid selskapet sitt på det tørre.