- Den vanligste feilen er at folk søker hjelp for sent, sier gjeldsrådgiver Arif Zulovic ved Grønland sosialkontor i Oslo. Foto: Per Ervland
- Den vanligste feilen er at folk søker hjelp for sent, sier gjeldsrådgiver Arif Zulovic ved Grønland sosialkontor i Oslo. Foto: Per ErvlandVis mer

12% økning i gjeldsrådgivning

- Det beste rådet er å søke hjelp raskt når du får problemer, sier gjeldsrådgiver Arif Zulovic.

Statistisk Sentralbyrå legger nå frem tall fra kommunene som viser at antall personer som har fått gjeldsrådgivning ved de kommunale sosialkontorene og av NAV i 2008 økte tolv prosent fra 2007 til 2008. I Oslo er økningen 32% *)

- Ta kontakt raskt

Selv om 2.224 personer fikk gjeldsrådgivning i Oslo, er det hvert år bare 120 gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven i hovedstaden. De fleste gjeldsproblemene er derfor av en art som løses uten en offentlig gjeldsordning, eller de gjelder personer som ikke fyller kravene til en offentlig gjeldsordning.

- Det vanlige motivet for å søke hjelp er at man har fått påleggstrekk i lønnen eller trygdeutbetalingene, sier gjeldsrådgiver Arif Zulovic ved Grønland sosialkontor i Oslo. - Folk oppdager at de ikke kan leve av det som er tilbake, og kommer hit for å få justert trekket.

- Ofte kommer vi inn veldig sent. Folk kan ha mistet bilen allerede og boligen skal tvangsselges. Så sent i prosessen er det vanskeligere å gi god hjelp, selv om det alltid er noe som kan gjøres.

Prøv Gjeldsordningskalkulatoren

- Når folk først tar kontakt med Fri rettshjelp eller oss, får de vite at ting kanskje ikke er så håpløse som de trodde. Også kemneren, namsmennene og Statens Innkrevingssentral, som folk med gjeldsproblemer nok ofte kommer i kontakt med, gir gode råd.

Bare å prate på telefon med noen om dette, få noen få råd, få kommet igang med å rydde opp, hjelper.

LES MER: Når gode råd er dyre

Patologisk forbruk

Zulovic har jobbet med gjeldsrådgivning i Oslo kommune i ti år, og ser et mønster.

- For mange er det nesten som en slags sykdom. De låner og bruker selv om de vet at de ikke har råd og kommer til å få store problemer senere. Noen er avhengige av å bruke penger, og jeg synes det har blitt mer av dette. Når pågangen så kommer, blir de psykisk dårlige. Men etter en løsning, etter at de får hjelp, bedrer ofte helsen seg også.

LES: Finansfobi, den nye folkesykdommen

Minst tre av ti tilhører denne kategorien. Men i det siste har det naturligvis også kommet flere som har blitt rammet av arbeidsledighet.

Mange med gjeldsproblemer er i aldreren 35 - 55 år og har slitt lenge.

Tør ikke å jobbe

- Jeg får besøk av folk som ikke finner noen vits i å ta en jobb, for de regner med at kreditorene uansett vil ta alt de tjener. Men dekningsloven regulerer dette, og man skal sitte igjen med tilstrekkelig til livets opphold.

Folk blir derfor ofte glade når de har vært her, for det ser ikke lenger så mørkt ut. Det finnes veier ut av gjeldsproblemene.

Vi klarer av og til å hjelpe folk til avtaler med kreditorene uten at det kommer til noen offentlig gjeldsordning. For det første vet kreditorene at de som regel ikke kommer bedre ut ved en gjeldsordning. Det kan også være at den som skylder penger har veldig oversiktelig inntekt i lang tid - for eksempel mottar vedkommende uføretrygd.

LES MER: Finanskrisen, slik blir du rammet

Ikke de aller fattigste

- De aller fattigste får gjerne ikke lån. Det samme gjelder innvandrere som har kommet til landet relativt nylig. Det er derfor ofte folk som eier bolig og som har kausjonister som kommer i gjeldsproblemer. Gjeldsproblemer handler i stor grad om for stort forbruk og i mindre grad om for lav inntekt, selv om vi nå ser at noen får problemer som følge av at de mister jobben.

*) Tallene fra SSB er ureviderte rådata. En del kommuner mangler. De offisielle tallene kommer i april.