La oss si at denne kvinnen og denne mannen heller i seg nøyaktig samme mengde alkohol. Er det slik at damen blir fullere enn mannen? Ja, faktisk.  Foto: Colourbox.com
La oss si at denne kvinnen og denne mannen heller i seg nøyaktig samme mengde alkohol. Er det slik at damen blir fullere enn mannen? Ja, faktisk. Foto: Colourbox.comVis mer

11 myter om bakrus

Er det sant at kvinner får kraftigere fyllesjuke enn menn?

Det er mange myter knyttet til en god fyllefest. Spesielt dagen derpå. Er det sant at du bør begynne med sprit og avslutte med øl? Bør du ta smertestillende før du legger deg?

WebMD har laget en oversikt over myter om fyllesjuke. På neste vorsspiel kan du briljere med kunnskapen - og eventuelt unngå de verste tømmermennene dagen etter.

P.S: Det er fremdeles sånn at den ultimate medisinen mot fyllesjuke er å ikke drikke noe i det hele tatt.

Ta quizen: Hvor fyllesjuk er du i dag?

Myte: Det er ikke noe stress å være fyllesjuk

Fakta: Når du drikker forgifter du kroppen med alkohol. Fyllesjuke er kroppens reaksjon til forgiftningen. Mye drikking påvirker sentralnervesystemet i kroppen din. Alkoholen tuller med hjernens kjemikalier, og det fører til hodepine, svimmelhet og kvalme. Hvis du lener deg for mange ganger over doskåla blir du dessuten dehydrert. Prisen for fylla betaler du dagen derpå, og kan inkludere en dunkende hodepine, utmattelse, munntørrhet, urolig mage - og et svakere immunforsvar.

Myte: Fyllesjuke er fyllesjuke, uansett kjønn

Fakta: Hvis du er kvinne bør du nippe forsiktig til gratis drinker. Hvis du gir en kvinne de samme drinkene som en mann, er det sannsynlig at hun vil merke alkoholen mer enn han. Menn har en større andel vann i kroppen, som hjelper med å fortynne alkoholen de drikker. Når damer drikker samme andel alkohol som menn, får de høyere alkoholverdier i blodet.

Les også: Til kamp mot fyllesjuken!

Myte: Bare stordrikkere blir fyllesjuke

Fakta: Stordrikking gir deg selvfølgelig fyllesjuke, men du trenger ikke være full for å bli dårlig dagen etter. Folks kropper er satt sammen ulikt, og noen får hodepine og andre fyllesjukesymptomer dagen derpå til tross for at de ikke var fulle. Hvis du drikker et glass vann eller en alkoholfri drink mellom hver øl eller cocktail kan du unngå å bli dehydrert, og alt i alt redusere inntaket av alkohol.

Myte: Vin er den snilleste alkoholen

Fakta: Rødvin inneholder tanniner, som trigger hodepine for enkelte. Brennevin med malt, sånn som whisky, gjør deg sannsynligvis også fyllesjuk. Hvis du bekymrer deg for morgendagen er det lureste valget øl og klar sprit, som vodka og gin.

Myte: Kalorifattige cocktails er sikre valg

Fakta: Hvis du teller kalorier bør du drikke kalorifattige cocktails, men ikke hvis du forsøker å unngå fyllesjuke. Forskning viser at inntak av bær, fruktjuice og andre sukkerholdige drikker kan begrense intensiteten av fyllesjuken. Kanskje en god ide å velge sukkerholdig Sprite fremfor Sprite Zero?

Les også: Piller mot hangover?

Myte: Øl og sprit blir krøll, sprit, og øl blir, eh, bra?

Fakta: Det er ikke rekkefølgen du drikker i - det er mengden alkohol du vil merke dagen derpå. Det er sagt at rekkefølgen du bestiller i kan påvirke hvor mye du drikker. Hvis du begynner med en cosmopolitan og deretter går over til øl for resten av kvelden, da minker du alkoholinntaket ditt. Hvis du derimot går fra øl til shotter, aksellerer stien mot fylla. Uansett om du begynner med øl eller sprit er det alkoholmengden totalt som styrer hvor fyllesjuk du blir dagen etter rotbløyta.

Myte: Spis pasta før du legger deg

Fakta: Det er feil å spise pasta etter festen. Først og fremst er det ingen hjelp i å spise etter leggetid når du allerede er full. For best innvirkning på fyllesjuken bør du innta maten før happy hour. For det andre kan maten gjøre at alkoholen blir absorbert senere enn normalt, og det gjelder spesielt fet mat. Gå for biff eller pizza før den første martinien, så kanskje du slipper hangover. Det aller lureste er å drikke vann før du går til sengs.

Myte: Ta smertestillende før du legger deg

Fakta: Generelt vil du ikke merke full effekt av reseptfrie smertestillende før det har gått fire timer. Den varer heller ikke evig. Effekten er sannsynligvis borte når du våkner. Det aller beste er et par smertestillende med en gang du våkner. Alkoholen påvirker nedbrytningen av paracetamol, og kan føre til leverskader og permanente skader, så ikke overdriv - og overstig aldri dosen som er anbefalt på pakningsvedlegget.

Myte: Med alkohol i blodet sover du bedre

Fakta: Alkoholen forstyrrer faktisk søvnen din. En drink før leggetid kan gjøre deg trøttere, men forringer søvnkvaliteten. Med alkohol i blodet bruker du mindre tid i de forskjellige søvnstadiene, og du våkner sannsynligvis for tidlig. Hvis du drakk tett før du la deg kan fyllesjuken komme krypende på slutten av natten, slik at det blir ukomfortabelt og vanskelig å sovne igjen.

Les også: En av ti har skulket jobben dagen etter festen

Myte: Det lønner seg å reparere dagen derpå

Fakta: Mer alkohol dagen derpå utsetter bare fyllesjuken. De verste symptomene dukker opp når alkoholnivået i blodet går ned til null. Med en morgen-martini går alkoholnivået ned senere. Hvis du ikke fungerer uten en drink om morgenen bør du oppsøke fastlegen din.

Myte: Du blir fin igjen med kaffe

Fakta: Kaffe kan føre til ytterliggere dehydrering, og kan gjøre fyllesjuken verre enn den er. Dagen etter fylleslaget er det best å unngå drikke som inneholder koffein. Drikk heller sportsdrikke og vann.

Ingen myte: Sannheten om alkoholforgiftning

Fakta: Alkoholforgiftning kan ha dødlig utgang. Hvis du oppdager at noen kaster opp flere ganger eller besvimer etter å ha inntatt alkohol - ta dem med på legevakta. Det er enkelt å avskrive dette som symptomer på en bra fest, men det er faktisk mulig å gå i sjokktilstand mens man spyr, og bli veldig dehydrert.