10 spørsmål du bør stille din mor

Det er ikke bare hyggelige ting som slektsklenodier og øyenfarge som går i arv. Spør din mor om hennes og familiens sykdomshistorie, så får du en pekepinn om hva du bør være oppmerksom på - og hvordan du kan forebygge fremtidig sykdom.

Mange av vår tids sykdommer er arvelige, men flere av dem kan forebygges om man er tidlig ute. Svenske Aftonbladet har laget en guide til kvinner som vil være føre var.

1) Har du hatt smertefulle menstruasjoner?

Hvorfor skal du spørre?
- Dersom din mor har hatt veldige smerter i forbindelse med menstruasjon, kan det være et tegn på endometriose. Sykdommen gjør at livmorshinnen fester seg på andre steder enn i selve livmorshulen. Det kan oppstå cyster på eggstokkene, og danne seg knuter i bukhulen, på innsiden av bukveggen, eller på tarm og blære. Disse kan forårsake intens smerte, og blødninger. Hvorfor kvinner får denne sykdommen vet man ikke sikkert, men forskning har vist at det finnes en viss arvelighetsfaktor.

Hvis hun svarer ja:
- Om også din menstruasjon er smertefull, skal du gå til gynekolog og bli undersøkt. Sykdommen lindres med smertestillende tabletter, operasjoner og hormonbehandlinger.

2) Er du kortere enn du har vært tidligere?

Hvorfor skal du spørre?
- Norske ben er blant de skjøreste i hele Europa. En minking i kroppshøyden er ett av symptomene på benskjørhet, andre er gjentatte brudd i håndlettet eller ryggraden. Om din mor eller mormor har hatt sykdommen, er risikoen for at du får det større enn normalt.

Hvis hun svarer ja:
- Du kan forebygge benskjørhet gjennom trening, og ved å spise mat rik på kalsium. Du bør også vurdere å slutte å røyke, hvis du gjør det. Når du senere kommer inn i overgangsalderen er østrogenmangel den vanligste årsaken til sykdommen. Men mot dette fins det hormonbehandlinger.

3) Kom du tidlig i overgangsalderen?

Hvorfor skal du spørre?
- En tidlig overgangsalder kan være arvelig. Om din mor sluttet å menstruere innen hun fylte 40 år, kan det tyde på at din fertilitet reduseres etter fylte tredve.

Hvis hun svarer ja:
- Dersom du vil ha barn bør du kanskje tenke litt på tidsperspektivet. Eller undersøke muligheten for å fryse ned egg.

4) Har noen i vår slekt hatt brystkreft?

Hvorfor skal du spørre?
- Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge og i den vestlige verden. Bare 5 til 10 prosent av tilfellene kan knyttes til arv. Men om man er bærer av den spesielle genmutasjonen som forårsaker arvelig brystkreft er risikoen for å bli syk på hele 80 prosent.

Hvis hun svarer ja:
- En tidlig diagnose øker sjansen for å bli frisk. Snakk med legen din for å ta de nødvendige testene.

5) Har noen i slekten hatt blodpropp?

Hvorfor skal du spørre?
- Blodpropp har en viss arvelig tendens. Risikoen øker fem til ti ganger om du har arvet den såkalte APC-resisten (et fenomen som skyldes en arvelig forandring i koagulasjonsfaktor 5, noe som også kalles Leiden-faktoren). I Norge er det, ifølge Helsenytt for alle, mellom 200.000 og 400.000 mennesker som har et enkelt arveanlegg av denne typen. En av 500 (rundt 20.000) har dobbelt arveanlegg - altså fra begge foreldrene - og dermed mye større risiko for å utvikle blodpropp.

Hvis hun svarer ja:
- Kontakt legen din og be om en såkalt trombose-utredning. Bruker du p-piller, bør du - dersom du har mulighet til det - benytte minipiller i stedet. Når du er på lengre flyreiser kan du gjerne gjøre litt lett gymnastikk, og bruke støttestrømper.

6) Har noen i slekten hatt hjerteinfarkt?

Hvorfor skal du spørre?
- Det er en stor sammenheng mellom høye kolesterolverdier og risikoen for å rammes av hjertekarsykdommer. Hvilken kolesterolverdi man har, er til en viss grad arvelig.

Hvis hun svarer ja:
- Mål blodtrykket ditt, og kolesterolnivået. Vær oppmerksom på forandringer. Finnes det mistanke om hjertesykdom, så vil man normalt foreta en EKG-undersøkelse. Lev så sunt som mulig, og vær forsiktig med fettinntaket.

7) Har noen i slekten hatt slag?

Hvorfor skal du spørre?
- Hvert år rammes nærmere 12.000 nordmenn av hjerneslag. De vanligste følgene er lammelser, dårlig styring på en arm eller et ben eller synsforstyrrelser. Forandringer i psykologiske funksjoner og språkforstyrrelser er heller ikke sjeldne. Den største risikofaktoren er høyt blodtrykk, som er arvelig.

Hvis hun svarer ja:
Mål blodtrykket ditt en gang i året. Vær måteholden med røyking, fet mat og alkohol. Et annet godt råd er å stresse ned, og bli flinkere til å slappe av.

8) Har noen i slekten hatt kreft i tykk- og endetarm?

Hvorfor skal du spørre?
- Tykktarmskreft er svulster som oppstår i slimhinnen i tykktarmen eller endetarmen. Tykktarmskreft er en vanlig kreftform i Norge, med mer enn 2500 nye tilfeller hvert år. Hos om lag ti prosent av dem som rammes, oppstår sykdommen som følge av at man har et arvelig anlegg for å få det.

Hvis hun svarer ja:
- Spis fiberrik kost, med lite fett. Kontakt din lege for en nærmere undersøkelse om du plages med blødninger i forbindelse med toalettbesøk.

9) Har du hatt migrene?

Hvorfor skal du spørre?
- Migrene er ofte arvelig, og vanligvis på morssiden. Om begge foreldrene har migrene risikerer 70 prosent av barna deres - statistisk sett - å rammes av det.

Hvis hun svarer ja:
- Forsøk å ha regelmessige mat-, sove- og treningsvaner. Hvis og når du får et anfall, så noter deg under hvilke omstendigheter det var, slik at du kan forsøke å unngå situasjoner som utløser migreneanfall.

10) Har du noen gang hatt en depresjon?

Hvorfor skal du spørre?
- Ifølge forskning kommer en av fire kvinner - en eller annen gang i løpet av livet - til å utvikle en behandlingskrevende depresjon. Man har ikke klart å peke ut en bestemt, bakomliggende årsak til dette. Studier av adoptivbarn har imidlertid vist at de ikke løper noen større risiko enn andre som vokser opp med deprimerte foreldre. Men adopterte barn har tre ganger så stor risiko for å rammes, om de biologiske foreldrene bærer på en depressiv sykdom.

Hvis hun svarer ja:
- Vær lydhør ovenfor dine følelser, og søk hjelp i tide, dersom du mistenker en depresjon. Fysisk trening er et bra middel mot nedstemthet, og mange skal også ha fått hjelp av johannesurt.

 

Mozon.no