10 råd mot farlig stress

Vi opplever alle å være stresset fra tid til annen. Da er det godt å vite at stress egentlig er positivt. Stressreaksjonen holder oss våkne, og hjelper oss å overleve dagen – og livet.

Det er når stressfølelsen varer lenge at stress blir farlig for helsen.

Stress gir kroppen signaler om å forbrede oss på rask og effektiv handling, og uten stressreaksjoner hadde vi knapt nok overlevd dagen, sier professor i psykologi, Holger Ursin, ved Universitetet i Bergen. Ursin har 30 års erfaring med stressforskning.

Ordet stress brukes om så mangt og er svært vanskelig å definere.

Holger Ursins’ stressteori er at stress er en alarmreaksjon som kommer når kroppen registrerer at den mangler noe vesentlig. Det være seg trygghet, mat, varme eller penger til husleien. Stress handler om hvert enkelt individs selvregulering, og hva som virker stressende på folk er veldig individuelt.

- Hvis du ikke har informasjon om hva som kommer til å skje , og ingen ide om hva du kan gjøre eller ikke gjøre for å påvirke situasjonen, ingen kontroll, ingen styring - da er du stresset. Du kan også bli stresset av sikre ubehageligheter, men uvisshet er det verste, sier Ursin.

Farlig og ufarlig stress
- Det folk oppfatter stressende , og som det oftest brukes ordet stress om er den emosjonelle eller følelsesmessige belastningen. Og dette oppstår når vi ikke har innformasjon eller gal informasjon. Det gir den tilstand som har effekt på kroppen vår.

- Stress gir kroppen et vekkesystem; musklene spenner seg, blodtrykket stiger, pulsen blir høyere, hormonene frigitt i blodstrømmen, og immunapparatet forandres. Alle disse reaksjonene er hensiktsmessige - og en viktig del av utstyret vi trenger for å komme gjennom en dag og et helt liv helskinnet, sier Ursin.

- Det er når reaksjonen blir stående for lenge at stress blir farlig. Hva som er for lenge er individuelt. Vi vet sikkert at våkenperioden må avlastes med søvn. Hvor mye stress vi tåler over lengre perioder avgjøres av arvelige forhold. Vanlige fysiske stressplager er høgt blodtrykk, mageondt og muskel,- ryggplager, sier Ursin.

Hvordan vet jeg at jeg er farlig stresset?
- Varselsignalene om at du er stresset er signaler om at du ikke håndterer belastningene på en god nok måte for tiden. Det er veldig viktig å ta tegnene alvorlig, understreker Ursin, og viser til ti varselsignaler:

 

  • Det er ikke så morsomt lenger
  • Det hjelper ikke hva enn jeg gjør
  • Alt jeg gjør går galt
  • Angst
  • Depresjon
  • Sover dårlig, våkner tidlig, holder ikke døgnrytmen
  • Ute av form, trett, sliten, ukonsentrert
  • Irritabel, mer aggressiv enn vanlig
  • Greier ikke å holde måte med alkohol, kaffe, medikamenter eller røyk.
  • Spiser enten for mye eller for lite, spiser gale ting til gale tider.
 

- Dersom du kjenner deg igjen i disse punktene, så ikke få panikk. Det du må gjøre er å forsøke å finne årsaken til at du er stresset. Bare ved å være klar over årsaken gjør at du føler at du har mer kontroll over situasjonen. Prøv deretter å gjøre noe med det du føler stresser deg, sier Ursin.

Mestring av stress
- Det å ha mye å gjøre er ikke farlig i seg selv. Mye belastning er helt ok så lenge man greier å mestre problemene man møter på veien. Ordtaket Det er ikke slik du har det, men hvordan du tar det sier mye om mestring av stress, sier Ursin.

For å unngå at stresset tar overhånd selv om du har mye å gjøre, kan du forsøke å følge enkle regler i hverdagen:

 

  • Ikke vær redd for å arbeide
  • Ikke vær redd for normale reaksjoner i kroppen
  • Hold deg i fysisk form, men med noe du synes er morsomt
  • Plass til venner, familie, søvn og mosjon
  • Hold fast døgnrytme, også når du har fri
  • Finn ut hva dine mål er, ranger dem, hold fast ved dem, eller forandre dem bevisst. Si ifra.
  • Finn ut hvordan din situasjon egentlig er
  • Finn ut om det er noe du egentlig vil forandre, hvordan det skal forandres, eller forandre dine mål.
  • Ikke skjell ut deg selv, og helst ikke andre heller.
  • Prioriter tiden riktig, ta deg tid til det du vil ha tid til
 

Vi føler ofte at tiden som ikke strekker til er årsaken til stressproblemer, og man ønsker gjerne at døgnet hadde noen timer ekstra.

- Selv om det høres naivt enkelt ut kan det å prioritere tiden riktig løse mange stressproblemer. For å ta et enkelt eksempel vet alle som har barn at de må på do etter at kjeledressen er på. Det er bare slik det er. Regn med at slike ting vil skje og stå opp en halv time tidligere, så slipper morgenen å være fylt med stressfølelse, oppfordrer Ursin.

- Prioritering av tid kan selvfølgelig ikke løse alle stressproblemer. For eksempel det at man ikke trives på jobben eller har problemer i ekteskapet er stressårsaker som ikke har med tiden å gjøre, legger Ursin til.

- Uansett hvilken årsak stresset har er kjernen at du blir bevisst problemet og prøver å gjøre noe med det. Prøv å få kontroll over stressårsakene, avslutter Ursin.

 

Mozon.no