<b>LETT SOM EN PLETT?</b> Hvor lett er det egentlig å holde balansen - og ikke minst <i>å kjøre</i> - på en ståhjuling med kun ett hjul?  Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
LETT SOM EN PLETT? Hvor lett er det egentlig å holde balansen - og ikke minst å kjøre - på en ståhjuling med kun ett hjul? Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKEVis mer

Vi har prøvekjørt Airwheel

Vi har prøvekjørt en selvbalanserende enhjuling. Det var ikke bare lett ...

Vi har tidligere testet ulike varianter selvbalanserende kjøretøy: Vi har prøvekjørt Segway i København, vi har testet en billigere variant av ståhjulinger som heter Ninebot, og vi har testet en litt annerledes variant, X-robot, hvor du også kan sitte og kjøre.

De nye reglene for selvbalanserende kjøretøy tillater selvbalanserende kjøretøy med kun ett hjul på lik linje med de selvbalanserende kjøretøyene med to hjul og styre.

Og her har flere importører kastet seg inn i kampen om «Segway-kundene».

«Den billigste og morsomste varianten av selvbalanserende kjøretøy,» reklamerer forhandlerne.

- Ikke i nærheten av det samme som en ståhjuling à la Segway, synes vi.

Men det betyr ikke at dette er noe mindre moro - tvert om!

I videoen under kan du se hvordan den selvbalanserende enhjulingen virker - og hvilke utfordringer den byr på for vårt testpanel:

 

Lett som en plett?

Det finnes flere ulike produkter innenfor dette segmentet, blant annet Solowheel, Leisure Wheel og Airwheel, for å nevne noen. Vi har testet en modell fra Airwheel som heter Q3.

Denne har egentlig ikke ett, men to smale hjul som står tett ved siden av hverandre - og som i praksis fungerer som ett.

Fordelen med denne skal ifølge forhandleren være at den da er mer stabil sideveis. Akkurat det kan vi ikke uttale oss om, ettersom vi ikke har testet de andre modellene.

ENHJULING MED TO HJUL: Airwheel er merket på en serie med selvbalanserende enhjulinger. Denne modellen, Q3, har faktisk to smale hjul som dette, men den fungerer i praksis som de andre enhjulingene. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer



«Å kjøre Airwheel er enkelt! Det er intuitivt og man finner ut at det av seg selv ved bare å bruke litt tid på det. En Q3 klarer man ofte å kjøre etter 5-10 minutter,» reklamerer forhandleren.

Jada, selvbalanserende og greier, og vi har jo kjørt andre ståhjulinger, så dette er sikkert lett, tenkte vi da vi først så introduksjonen om den. Og det ser jo særdeles avslappende og lekende lett ut, på diverse videoer på internett.

Det var det vi tenkte. Helt til vi satte beina på for å prøve den selv ... eller: Helt til vi forsøkte å sette beina på den og prøve selv. For der kommer første utfordring: Nemlig å få beina opp på fothvilerne.

OG ... OPP! Ikke akkurat lett som en plett, får være konklusjonen. Den største utfordringen er å få begge beina opp på fothvilerne; dette må skje i fart for å kunne balansere, og så må du fortsatt balansere, holde hastigheten og finne stående stilling. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer



Og bare for å slå det fast med en gang: Et selvbalanserende kjøretøy med kun ett hjul og ingenting å holde seg fast i, er veldig langt unna et selvbalanserende kjøretøy med to hjul og styre.

Det er rett og slett noe helt annet, og for en helt annen kundegruppe.

Vi tok også med fire personer som ikke tidligere har noen erfaring med liknende kjøretøy, for en første tur med Airwheel, for å teste ut om dette er like lett å lære for folk flest som forhandleren sier. To av dem greide å stå på det rullende hjulet etter kun noen få minutter, om enn noe ustabilt, og med støtteremmen til hjelp.

Men to av dem takket for seg etter ganske kort tid, og sa nei, takk, aldri igjen ...

TESTPANEL: Er det virkelig så lett som forhandlerne sier? Vi lot fire stykker som aldri har prøvd noe liknende, teste. To greide seg så fint som forhandlerne sier, mens to takket for seg etter kort tid (fotografen inkludert) ... Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer



La oss rulle ... eller?

Airwheel balanserer altså på to ganske smale hjul som i utgangspunktet fungerer som en enhjuling. Du står på to fotplater som felles ut til sidene når du skal kjøre. Disse kan du altså felle opp når du skal bære den eller trille den.

HER SKAL DU STÅ: Fothvilerne felles ned når du skal kjøre. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer
SLIK KAN DU TRILLE DEN: Hjulet er selvbalanserende når det er aktivert. Med remmen festet slik, kan du trille den med deg, dersom det er nødvendig. Litt plundrete er det, ettersom det ikke er så lett å svinge eller styre retningen på det slik. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer



Til å begynne med, er det lurt å holde seg i en vegg eller et gjerde mens du finner balansen. Det er nemlig ikke bare-bare å sette beina på hjulet og trille avgårde.

Enhjulingen fungerer i teorien som en sparkesykkel, slik at du må ha fart og likevekt på begge av hjulet for å holde balansen.

Du kan altså ikke stå i ro med den og balansere; da vil den falle til en av sidene.

Én ting er å hold balansen dersom du har noe å støtte deg til, som en vegg eller et gjerde. Men det stiller straks større krav til balansen når du må slippe veggen eller det du holder deg i.

Den aller største utfordringen var å kunne starte opp uten noe å støtte oss til. For du må ha fart samtidig som du må få det andre beinet opp på fothvileren. Og så må du greie å rette deg opp fra en krokete stilling og et godt tak i håndtaket - til å kunne kjøre avgårde med rak rygg og uten noe å holde i.

BØYGEN: Den største bøygen er å kunne komme i gang uten støtte og balanseremmer - og bare gli pent videre. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer



En smart sak med noen av enhjulingene er at de kommer med støttehjul, slik man har på barnesykler. Dette kan sikkert være en hjelp i begynnelsen. Det er imidlertid ikke støttehjul på Q3. Her er det anbefalt å holde i en oransje stropp i starten.

- Stans hjulet! Det stikker!

Vi vil anbefale å starte øvingen på en stor og relativt folketom plass.

Det er også spesifisert i advarselsmerkingen på produktet at du ikke bør kjøre i gater eller på steder med store folkemengder.

Det kan vi godt skjønne.

For det er i sannhetens navn ikke like lett å holde like god og full kontroll på denne, som på en vanlig ståhjuling som Segway , Ninebot eller X-robot.

Det verste er imidlertid at hjulet stikker av.

Det er jo faktisk slik at noen ganger så kan man miste balansen, i alle fall i begynnelsen. Og når man mister balansen og merker at man vil falle av dersom man ikke hopper av - ja, så hopper man jo av!

Men dét er det ikke sikkert hjulet merker ... For dersom du hopper av og hjulet fremdeles er i balanse, vil det bare fortsette ferden fremover. Det ruller altså videre, uten deg oppå!

Legge på sprang etter hjulet

Og da er det bare å legge på sprang etter hjulet, for å få hanket det inn og stoppet det før det farer inn i noen eller noe som kan skades.

Vi hadde flere litt ubehagelige opplevelser med dette, og er veldig glad for at vi testet det i stille gater nesten uten trafikk.

For det var litt ubehagelig da hjulet fortsatte som en bowlingkule ut på bilveien etter først en tur innom grøfta. Vi er glade for at det ikke kom kjørende en bil akkurat da ...

Bedre uten snor

Produsenten anbefaler at du har sikkerhetsremmen festet, slik at du kan holde igjen hjulet med den dersom du må hoppe av. Da må du imidlertid holde i snora hele tiden, og vi synes det er bedre å kjøre uten.

Etterhvert som man blir mer vant, er det også naturlig å ta tak i hjulet før man hopper av.

Vi vil imidlertid påpeke at det hadde vært mer betryggende dersom hjulet via sensorer hadde merket det om føreren hopper av, og da stoppet, i stedet for å fortsette.

Konklusjon: Dette er gøy!

Dette er, som tidligere nevnt, et helt annet kjøretøy enn en ståhjuling med to hjul og styre, altså som eksempelvis en «vanlig» Segway er.

Men sammenliknet med en selvbalanserende enhjuling, blir ståhjulinger med to hjul veldig «satt». Det det blir pensjonist kontra sprekt og ungdommelig.

For alle greier å kjøre en tradisjonell ståhjuling i løpet av veldig kort tid. Men det er mye mer utfordrende å komme seg i balanse, for ikke å snakke om å komme seg opp i marsjfart og ikke minst å oppnå full kontroll, med en selvbalanserende enhjuling.

Og det er det som gjør det veldig gøy!

Det er gøy at du må jobbe litt mer for å mestre det. Der er gøy at du må fokusere mer når du kjører. Og det er gøy at du virkelig kan finspikke kjøreegenskapene til det ytterste dersom du ønsker det - her er det virkelig muligheter.

Ikke for alle

Men dersom du har litt dårlig balanse, er litt dårlig til beins eller egentlig ikke er ute etter en utfordring, så er ikke dette produktet for deg.

For er du rett og slett ute etter et transportmiddel, en billig ståhjuling som er like lettkjørt som eksempelvis Segway, må du ikke under noen omstendighet kjøpe en selvbalanserende enhjuling! Dette er noe helt annet!

Er du god på balanse i utgangspunktet, er det imidlertid ingen tvil om at denne både er mer praktisk å bruke frem og tilbake til for eksempel buss eller T-bane - fordi den er lettere å få med seg om bord, og den er lettere å løfte dersom det skulle behøves. Og ikke minst: Den er billigere enn standard ståhjulinger med to hjul.

Airwheel Q3, som vi har testet, koster 7.999 kroner. Men du kan få liknende produkter for rundt 5.000 kroner.

Må ha lys, refleks og ringeklokke

Vi har ikke testet rekkevidde i denne omgang, rett og slett fordi vi hadde nok utfordringer med å beherske kjøretøyet noenlunde anstendig. Men den kan fås med flere ulike størrelser på batteripakkene, som ifølge produsenten skal gi den en kjørelengde på alt fra 18 til 40 kilometer. Ladetiden skal strekke seg fra 90 til 250 minutter, avhengig av batteristørrelse.

Husk at det er de samme kjørereglene for selvbalanserende kjøretøy med ett hjul som for de med to hjul. Det stilles også samme tekniske krav til både enhjulinger og tohjulinger.

Det betyr blant annet at kjøretøyet må være utstyrt med lys, refleks og signalhorn eller ringeklokke.

Den norske forhandleren lover at dette skal være på plass på alle modellene ved salg.