Velger kjøperne diesel- eller bensin-motor?

Differansen i antall blir mindre, mens andre velger alternativt.

Norge har med Regjeringen i spissen hatt en vinglete politikk i forhold til det å peke ut en retning for hvilket drivstoff de ønsker vi skal bruke. Først var det bensin, så diesel, så ville de tilbake til bensin igjen. Kundene fortviler, og luftkvaliteten gjør at mange lider.

Det eneste drivmiddelet Regjeringen ser ut til å ha en klar filosofi rundt, er den som kommer fra stikkontakten.

Kan elbilsalget nå 20.000?

Det er naturligvis ikke strømmen i seg selv som skaper interessen, men fraværet av avgiftene, pluss bruksfordelene på bilene som bruker den. Valget blir vanskeligere for bilene med forbrenningsmotor - et ord som snart høres gammeldags ut, med et voksende tilbud elbiler.

Hva gjør andre?

I Norge selges det fortsatt flest personbiler med dieselmotor under panseret. Dette er ikke så veldig merkelig, for bilprodusentene ønsker det slik. De blir målt på et gjennomsnitts CO2-utslipp, og dette er foreløpig lettest å holde nede med dieselmotor under panseret.

NYE PASSAT: I denne klassen biler selges det fortsatt mest diesel. I klassene under foretrekker flertallet av kundene bensinmotor. Foto: VW Vis mer

Bransjen blir nemlig målt på utslippet av sin totale portefølje.


Kun i segmentene for de minste bilene selges det mer bensinbiler enn dieselbiler. Dette skyldes at små dieselmotorer er dyrere å lage enn små bensinmotorer. Når de små bilene som regel går kortere distanser enn store, så er det også lett å ty til bensinmotor, ettersom eierne gjerne vil ha en bil som blir raskere varm enn dieselbiler blir.

Skillet går ved kompaktklassen, der VW Golf, Toyota Auris, og Ford Focus befinner seg. I denne klassen selges det nå marginalt flere bensinmotorer. Det samme i alle klassene med mindre biler enn dette.

Fra nivåene over kompaktklassen er det dieselmotorene som dominerer. Det betyr at det i stor grad velges dieselmotor i biler som Passat, Mondeo, og de som er enda større. Det samme gjelder i de aller fleste mellomstore og store SUV’er. I de tilfellene der det finnes unntak, så er årsaken at bilene ikke er å få i kombinasjonen diesel og automat. Da velger kundene heller bensin og automat.

UTVIKLINGEN: Dette er utviklingen i salg av bensin, diesel og elbiler fra 2001 og ut 2013. Også i år vil det bli solgt flere dieselmotorer enn bensin. (Illustrasjon: OFV AS) Vis mer


Ensidig diskusjon

For enkelte virker det som om miljø er blitt religion, og diskusjonen hvorvidt man skal velge diesel eller bensin handler i stor grad om miljøet. Spørsmålet er; tenker man da på det lokale eller globale? En undersøkelse av tyske TUeV Nord forteller at nye bensinmotorer er blant verstingene.

I grove trekk kan man si at bensinbiler er det foretrukne i urbane strøk. Den spyr ikke ut de samme partiklene som en eldre dieselbil gjør, noe som bidrar til bedre luftkvalitet i storbyene.

Dieselmotorer har på sin side lavere CO2-utslipp enn sammenlignbare bensinmotorer, noe moder jord vil takke oss for i forhold til blant annet global oppvarming.

Valget mellom diesel eller bensin handler med andre ord vel så mye om hvor, og hvor langt du kjører, samt størrelse på bilen.

At forbruket er lavere på dieselmotorer, samtidig som også prisene for diesel er lavere, er naturligvis med på å vippe valget fra det ene til det andre.

Hva koster det å fylle feil?

Hva skjer videre?

PRISEN PÅVIRKER: Diesel har historisk vært billigere enn bensin de senere årene. Foto: BENGT STEINAR NORDBAKK Vis mer


Flere bilprodusenter forventer faktisk en økning i antall dieselbiler etter at de nye utslippskravene får en effekt. Dette legger krav på produsentene om å filtrere utslippet fra dieselbiler langt bedre enn hva som har vært tilfelle til nå.

Når god nok filtrering blir et faktum, vil NOx-utslippet knapt bli målbart, og problemet er på papiret løst. Samtidig vil det fortsatt være lettere å holde CO2-utslippet nede på dieselmotorer.

I dette legges kun situasjonen mellom rene bensin- og dieselmotorer til grunn. I den senere tid har også de ladbare hybridene meldt seg på i kampen, og denne kategorien er ventet å vokse kraftig med nye modeller på markedet.

Riktig forbruk, feil opplysninger

Foreløpig får disse ladbare hybridene et fantastisk lavt forbruk på papiret, og vil således bidra til kraftig reduksjon av CO2-utslippet - i teorien. I praksis betyr dette at bilene har et riktig forbruk, men feil opplysninger.

Det er en kjent sak at disse bilene ikke har et like reelt forbruk i praksis, noe EU nå tar tak i ved å innføre nye måleformer for forbruket.

Hva et typisk oppgitt forbruk vil ligge på med den nye måleformen er vi et stykke fra å få vite, foreløpig.

Det som derimot er kjent er at dette kan påvirke bilprisene

Ladbare hybrider vil uansett stå i en egen kategori i alle statistikker, og ikke blande seg inn i det som har med diesel eller bensin å gjøre, annet enn å stjele andeler fra begge deler.

Ser vi på de ladbare hybridene, så er nær 100 prosent av disse en kombinasjon med elmotor og bensin. Det er per i dag bare Volvo som har blandet dieselmotoren inn i en hybridløsning.

OPP OG NED: Andelen diesel gikk gradvis opp fra 2001, men stabiliserte seg på høyt niva fra 2007 til 2011, før den startet nedturen igjen. (Illustrasjon: OFV AS) Vis mer


Elektrisk fortsatt marginalt

De siste par årene har vært elektriske. Enkelte modeller har kjempet i toppen av registreringsstatistikken. Det vil de fortsette å gjøre i 2015, og mye er gjort dersom importørene klarer å få levert det som allerede er i bestilling. Blant annet er leveransene av VW e-Golf utsatt på grunn av problemer med varmepumpene. Kia har også lange leveringstider på sin Soul EV, som vi tidligere i år ble kåret til Årets Bil 2015.

De aller fleste bilkundene vil likevel velge en bil som går på enten diesel eller bensin, noen med innslag av en elmotor i tillegg. Så blir det spennende å se om bensin og diesel vil krysse hverandre på statistikken for 2015.