<B>UNNGÅR EN SMELL:</B> Det såkalte superkrysset til høyre skal blant annet redusere faren for både kollisjoner og personskader hvis uhellet likevel skulle være ute.
UNNGÅR EN SMELL: Det såkalte superkrysset til høyre skal blant annet redusere faren for både kollisjoner og personskader hvis uhellet likevel skulle være ute.Vis mer

Veikrysset som kutter ut venstresvingen

Men er det noe lurt, da? Ja, ifølge amerikanske forskere er det veldig lurt.

Du skal være en beinhard trafikknerd hvis du ligger våken og grubler på hvordan du kan få veikryssene til å bli et sted hvor vi alle kan leve i samstemt harmoni, istedenfor det fiendtlige kaoset som preger de fleste steder dere biler møtes for aldri mer å se hverandre igjen.

Heldigvis behøver ikke trafikknerdene gjøre denne jobben, vi kan overlate den til forskerne. Ved universitetet i Nord-Carolina i USA har noen endelig fått det for seg at de skal finne det optimale veikrysset - et superkryss om du vil -, og det kan det være grunn til å takke dem for.

Ingen venstre, takk

Kongstanken bak forsøkskrysset er enkelt: Det tillater ikke tradisjonell venstresving. Det er heller ikke ment for trafikkmaskiner eller gigantiske veikryss løftet flere meter over bakken, idéen er rettet mot kryss på bakkeplan.

Utgangspunktet er å la bilførerne følge strømmen på en hovedvei - uansett. Problemet med biler som skal i motsatt retning av trafikkstrømmen, eller bare skal krysse den, er blant annet at de må passere en hovedåre. Dette tar tid, og det fører også til risikofylt kjøring. Forskerne vil altså ha bort at du kjører til venstre eller krysser sterkt trafikkerte områder der bilstrømmen går mot høyre (for førererne som står og venter).

På bildet over er venstresvingen med andre ord eliminert for de som skal ut fra mindre veier og det er heller ikke mulig å kjøre rett fram hvis du kommer fra en sidevei. Bilistene må først ta en høyresving, deretter kjøre et lite stykke med strømmen, før de etter en kort kjøretur kan gjøre U-sving i én av to eller flere godt oppmerkede filer. Etter det kan en fortsette rett fram, eller evt. ta til høyre hvis hensikten var å krysse hovedåren.

TEORI OG PRAKSIS: Slik er kjøremønsteret i de nye "superkryssene". Vis mer


- Gammel idé

Idéen som sådan skal ikke være ny. Ifølge Gizmag har den eksistert i transportforskningskretser i mer enn 20 år, men forskerner ved universitetet i Nord-Carolina er de første som skal ha omsatt teorien til praksis.

Og resultatene er imponerende.

Blant annet skal gjennomsnittlig kjøretid ha blitt redusert med 20 prosent i området der krysset er bygget ut sammenliknet med konvensjonelle veikryss, til tross for at kjørelengden faktisk øker. Dette skyldes sannsynligvis at bilister som ønsker å svinge til venstre eller å krysse hovedåra slipper å vente på å slippe ut på veien.

Hva med rundkjøringer?

Antall ulykker har gått ned med 46 prosent, mens antallet kollisjoner som resulterer i personskade har falt med hele 63 prosent.

Nordmenn som er vant med rundkjøringer vil kanskje tenke at de gjør noe av samme nytten, og det finnes ifølge Transportøkonomisk institutt flere rapporter som viser en ulykkesreduksjon på mellom "10 og 40 prosent, avhengig av antall vegarmer og tidligere reguleringsform i krysset".

Delta i diskusjonen: Hva tror du er mest effektivt? Dette nye superkrysset, eller vanlige rundkjøringer?