Unyttig høyreregel?

KOMMENTAR: Er det på tide å avskaffe dagens regel om vikeplikt fra høyre?

Tanken har slått meg flere ganger, at høyreregelen som påbyr vikeplikt for trafikanter fra høyre ikke alltid er like formålstjenelig. Ekstra klart kom det frem på en sykkeltur på en relativt stor vei i Oslo-området her om dagen. Veien har fartsgrense som varierer mellom 40 og 60 kilometer i timen og er den ubestridte hovedveien i området. Jeg kom i fint driv ned en slak bakke og observerte en buss på høyre side i et typisk T-kryss (med tre grener eller utganger om du vil) med en vei som kommer rett inn på hovedveien med en vinkel på omlag 90 grader.

Å møte seg selv i døren

Til min forbauselse ser jeg at bussen hiver seg ut i veien, over i motsatt kjørefelt, slik at jeg må bremse relativt kraftig. Etter et sekunds lettere oppgitthet, oppdager jeg plutselig at det er jeg selv som ikke overholder trafikkreglene. Veien jeg kjørte på var nemlig ikke en forkjørsvei og bilene på veien som kom inn fra høyre side hadde dermed forkjørsrett.

«...det er jeg selv som ikke overholder trafikkreglene.»


I trafikkreglene, forskrift om kjørende og gående trafikk, leser vi i paragraf syv og punkt to følgende: ”Kjørende har vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre. Det samme gjelder når kjørende som vil svinge til venstre, vil få kjøretøy på sin høyre side.”

Høyreregelen vi snakker om gjelder altså vikeplikt og har ingenting med påbudet om å ligge til høyre på veier med to kjørefelt i samme retning. Selv om mange av oss definitivt kunne trengt en påminnelse om denne regelen også, skal vi ikke ta for oss det denne gangen.

Cato Steinsvåg er journalist i DinSide Motor. Foto: Per Ervland Vis mer


Ulempene med høyreregelen er rimelig lette å liste opp: For det første fører det i mange tilfeller til at små stikkveier på høyre side kan stoppe trafikken på en langt større vei med langt høyere hastigheter. Dette fører igjen ofte til at lokal praksis avviker fra det reglene tilsier, fordi det er det de lokale oppfatter som naturlig. Slikt kan bokstavelig talt gi kulturkrasj når en fremmed forholder seg til de generelle reglene.

For det andre risikerer man i T-kryss at bilen som skal inn på hovedveien stopper trafikken fra venstre samtidig som den ikke kan kjøre fordi den har vikeplikt for trafikken som kommer fra høyre. Dermed blir i verste fall to av tre veier blokkerte på grunn av vikeplikt for biler fra en annen vei.

Scenarioet blir potensielt enda verre der to veier krysser hverandre slik at man får fire grener i krysset. Her kan i teorien alt stoppe helt opp grunnet gjensidig vikeplikt over hele linjen. I kryss med så stor trafikkmengde vil det imidlertid som regel være regulering med lys. Med litt mindre trafikk vil skiltregulering gjerne gjøre jobben. Høyreregelen på sin side er nok mest hensiktsmessig der trafikktettheten er lavest.

«Ulempene med høyreregelen er rimelig lette å liste opp.»


Det er likevel først og fremst i forbindelse med T-kryss at høyreregelen virker mest meningsløs. Her gir nemlig den alternative regelen seg selv: Veien som løper inn i en annen, er underlagt vikeplikt.

Det klassiske argumentet for høyreregelen er jo gjerne at man dermed ikke trenger å skilte hvert enkelt kryss, noe som fort kan føre til skiltblindhet. Dette argumentet rammer imidlertid ikke T-kryss hvor man ikke hadde trengt å skilte i så godt som alle tilfeller grunnet den intuitive strukturen. Leder din vei inn på en annen, har du vikeplikt.

Ved to kryssende veier hadde man imidlertid i de fleste tilfeller vært nødt til å skilte, for å markere hvilken vei som er størst og dermed har forkjørsrett. Men samtidig hadde man sluppet å speide etter stoppskilt i verste fall gjemt under et tre eller lignende på de innkommende veiene dersom man ikke har fått med seg de gule forkjørsveiskiltene. Men her gjøres det også unntak, slik at et vikepliktskilt på en sidevei ikke nødvendigvis betyr at hovedveien er en forkjørsvei.

Det er altså nok av forvirrende elementer. Vi fant det derfor nødvendig med eksperthjelp og tok dermed en telefon til Harald Gjelsvik i Statens Vegvesen Vegdirektoratet og spurte om bakgrunnen for høyreregelen.

- Den er at du skal ha noe konkret forholde seg til. Det er også en gammel historie som henger sammen med at vi kjører på høyre side av veien. Der man ønsker å fravike regelen kan man innføre forkjørsvei.

Dette samsvarer med hva som står i europeiske avtaler. Trolig er dette også en viktig grunn til at høyreregelen neppe vil fjernes innen overskuelig fremtid. Alternativet blir dermed å innføre forkjørsvegskilting og vikepliktskilting i større grad. Dermed kan man lage flere unntak, og det er noe Statens Vegvesen vil vurdere i tiden fremover. Men grunnregelen forsvinner neppe på lenge.

Spørsmålet blir da om folk faktisk husker hovedregelen når de aller fleste kryss skiltes uansett.

Det hele kan oppsummeres i tre alternativer
1. Beholde dagens ordning med vikeplikt fra høyre som hovedregel og skilte unntakene som varieres i utstrekning.

Fungerer høyreregelen?

Hva bør vi gjøre? (Avsluttet)
Beholde dagens ordning(46%) 622
Avskaffe høyreregel helt(39%) 526
Avskaffe høyreregel i T-kryss(15%) 207
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


2. Avskaffe høyreregelen i T-kryss med tre grener og innføre generell vikeplikt når ens egen vei kommer inn på en annen vei. Beholde høyreregelen i kryss med fire eller flere grener.

3. Avskaffe høyreregelen helt, skilte alle kryss og/eller eventuelt innføre generell regel om T-kryss som forklart i alternativ to.

Noen flere enn meg som tør si at det første alternativet i utgangspunktet ikke nødvendigvis fremstår som det beste? Si din mening i debatten nedenfor og avgi din stemme i avstemningen.