TEST: VW Polo 1.2 Trendline

Vi skal spare deg for floskler ala; Polo endelig voksen. Men det er et faktum at den nye Polo fint kan fungere som familiens eneste bil.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Minnene om småbiler som trange, trege og ukomfortable må snart avlives. Slik er det nemlig ikke lengre. Med dagens småbiler er nemlig dagsetapper på flere ti-talls mil ikke lengre noe problem – og den nye Volkswagen Polo gjør minnene enda fjernere.

Sportsseter

Det er ikke mye som minner om gammel Polo når du setter deg inn i den nye. I utstyrsnivå Trendline ønsker sportsseter deg velkommen, mens ESP (Elektronisk Stabilitetsprogram) sørger for at selv blåholke kan forseres uten risiko for å bli en del av grøftens vegetasjon. Dessuten er billig plast en saga blott. Her er overflatene høyverdige som i en hvilken som helst luksusbil, og ergonomien vil ikke skuffe selv den mest kresne.

Lettkjørt

Det gjør langturer til en fryd. Lenge er det siden vi har kjørt en bil så lettkjørt som nye Polo. Girkassen girer du like lett som du drar en varm kniv gjennom ekte meierismør, styringen er så lett og presis at selv de mest vevre armer problemløst kan traktere rattet, og pedalene er lettrampede som om de skulle tilhøre et orgel.

Med sparekniven på strupen

Men oppe i all perfeksjonismen er det også klart at Volkswagen har spart. For sentrallås er ikke standart i utstyrsnivå Trendline, ei heller elektriske vindusheiserer eller elektrisk justerbare og oppvarmede speiler. Likevel er ikke livet bak rattet i Polo noen tristesse. For sine tre-sylindre til tross, motoren er arbeidsvillig. Det kan du lese mer om her.