TEST: Volkswagen Touran 1,9 TDI

Det ble nødvendig for Volkswagen å stille til dyst i klassen for fleksibiler. Touran er en god kandidat.


Med alle fleksibilene basert på kompaktklassen som er på markedet kan man skille seg ut på to måter. Enten ved å konstruere noe som ingen har sett tidligere, eller man skille seg ut ved å levere kjente løsninger som fungerer. Det er det siste Volkswagen har valgt.

Sent

Renault Scenic var i 1996 først ute med det vi i dag kaller fleksibil. Til og med den første fleksibilen var allerede sent ute med å benytte potensialet som lå i å bygge i høyden. Etter hvert fulgte de fleste produsentene opp, og det er bare kjemper som Volkswagen og Ford som til nå har nølt med å henge seg på.

Touran er Volkswagens eget prosjekt i motsetning til samarbeidet med Ford som ligger bak flerbruksbilen Sharan. Det merkes godt at her er det en koordinert gjeng som har laget bil, og ingen komité.

Ikke to ganger

Volkswagen Touran er gitt en fremtoning som vekker minimalt med oppsikt, kun spesielt interesserte snur seg to ganger fordi bilen har nyhetens interesse. Dette må Touran leve med, også interiøret er på den konservative siden.

Det er over tid som bruksbil for barnefamilier at Touran skal vise styrke. Kanskje et godt rykte vil spre seg, og at du som eier blir bedt om å vise frem funksjonaliteten fremfor ytre attributter. Det er jo som kjent det indre som teller.

Vi fortsetter testen med å se nærmere på motor og kjøreegenskaper.