TEST: Opel Signum 1.9 TDCi aut.

Den har utseende som en kompakt-bil, men er stor som en mellomklassebil. Signum er rett og slett noe helt for seg selv.

Vis mer
Vis mer


Da Opel lanserte dagens Vectra våren 2002, introduserte de i første omgang to versjoner; sedanen og kombikupeen. Det lå selvsagt i kortene at Opel også hadde en stasjonsvognutgave i ermet, og denne ble lansert halvannet år etter, ved utgangen av 2003. Det som på ingen måte var selvsagt, var at Vectra-plattformen skulle gi opphav til enda en modellvariant; Signum. Mange hevet derfor øyenbrynene da denne ble lansert høsten 2003, et par måneder før stasjonsvognutgaven.

Massiv bakpart

Signum er på mange måter en spesiell og utypisk bil, som blant annet kjennetegnes ved fraværet av bakre sidevinduer. I stedet har Signum to usedvanlig brede C-stolper, noe som gjør at bilens bakpart fremstår som uvanlig massiv. Ser man nærmere etter oppdager man også at bakdørene er uvanlig brede, mens bilens overheng er uvanlig korte.

Sistnevnte har sammenheng med akselavstanden på hele 283 centimeter, en akselavstand bilen forøvrig deler med den 19 centimeter lengre stasjonsvognutgaven. Sedanen og den såkalte GTS-versjonen (kombikupeen) nøyer seg til sammenligning med 270 centimeter akselavstand.

Ansiktsløfting

Vis mer


Da Signum ble introdusert høsten 2003, var det ikke bare den spesielle bakparten som skilte den fra sine tre søsken. Signum hadde også en annen front, i form av et nedre luftinntak med litt sprekere utforming enn Vectra-utgavene.

Ved utgangen av 2005 gjennomgikk imidlertid Vectra en omfattende utvendig ansiktsløfting. Opel var åpenbart så fornøyd med denne visuelle oppgraderingen at de ikke lenger så noen grunn til å bruke ressurser på å gi Signum et eget ansikt. Den ansiktsløftede Signum har dermed fått samme fjes som sine tre søsken.

Mer dynamisk front

Vis mer


Vi mener den nye fronten innebærer et stort fremskritt. Før ansiktsløftingen var både Vectra og Signum preget av svært konservativ, tildels kjedelig, formgiving. Den nye fronten fremstår som mer dynamisk og fremtidsrettet, og preges blant annet av store, rombe-formede lykter med klart klass. Mellom disse finner vi en tøffere og mer moderne grill med en kraftig forkrommet spile. Grillen forenes med det nedre luftinntaket via tverrgående støtfanger-profiler, en teknikk stadig flere bildesignere velger å benytte seg av.

Det nedre luftinntaket flankeres av to sportslig inspirerte "luftinntak" med flere horisontale spiler. Disse rommer de nye tåkelyktene, som nå er runde.

Den nye Vectra-/Signum-fronten trekker tankene mot både Astra, Zafira og Tigra og er enda et steg i retning av en helhetlig Opel-design.

Gedigen bakseteplass

Vis mer


Bilens bakpart har imidlertid fått være i fred, i likhet med storparten av interiøret. Bortsett fra at Opel har erstattet det fireekede rattet med en treeket variant, er det meste slik vi husker det fra sist gang vi testet Signum. Det betyr at bilen fortsatt kan skilte med uvanlig god adgang til baksetene, gedigen bakseteplass, et tak proppfullt av oppbevaringsrom og et uvanlig stramt og ryddig førermiljø.

Diesel og automatgir

Signum er i utgangspunktet tilgjengelig med det samme brede motorutvalget som de tre Vectra-utgavene. Den norske importøren har imidlertid valgt å satse på to dieselmotorer som yter henholdsvis 120 og 150 hestekrefter. Vi kjørte sistnevnte, koblet til en moderne, sekstrinns girkasse.