<b>VID ÅPEN:</b> Det er dette det dreier seg om: 16 ekstra centimeter, 67 ekstra liter i bagasjen og sitteplass til fem.  Foto: RUNE M: NESHEIM
VID ÅPEN: Det er dette det dreier seg om: 16 ekstra centimeter, 67 ekstra liter i bagasjen og sitteplass til fem. Foto: RUNE M: NESHEIMVis mer

Test: Mini Hatch med fem dører

Lengre, bredere, høyere og med plass til fem.

Dagens generasjon Mini er den tredje siden BMW gjenopplivet modellen - som er blitt et eget bilmerke - i 2000. Vi testet forresten Mini Cooper året etter.

Og her kan du lese vår test av todørsversjonen som ble lansert tidligere.

Polo-klassen

Femdørsvarianten av Mini er mer enn bare en Mini Hatch med to ekstra dører - det er en større bil som befinner seg i småbil-klassen og ikke lenger i minibil-klassen. Den er nå størrelsesmessig i kategorien til VW Polo, Ford Fiesta og Peugeot 208, - samt den neste Opel Corsa, som vi allerede har kjørt et «hemmelig» eksemplar av.

Blant annet er akselavstanden utvidet med 7,2 centimeter (til 256,7 centimeter) . Det gir mer benplass og større takhøyde til baksetepassasjerene.

Med andre ord en veldig annerledes bil enn den flotte roadsteren Mini nettopp viste.

Foto: RUNE M: NESHEIM
KOMPROMISS: Så god plass er den hvis fører er 190. Med kortere personer forran, vil det imidlertid funke uten alt for mye kompromisser. Foto: RUNE M: NESHEIM
STØRRE: 67 liter for å være eksakt. Foto: RUNE M. NESHEIM
SPRELSK: Gjennomgangstemaet er rundinger og vippebrytere. Kumlokket har mistet sin sjarm når speedometeret er flyttet opp i Head up-displayet. Foto: RUNE M: NESHEIM
SPLITTER NYE: Mini har fått splitter nye motorer fra BMW. To firesylindrede og to tresylindrede. De har kort sagt saget av en sylinder på både bensin og dieselversjonen. Resten av delene er de samme. Foto: RUNE M: NESHEIM
SUPERDIESEL: Cooper fås i flere varianter. 2,0 SD på 136 hk er en virkelig kvikkas, selv for petrolheads. Foto: RUNE M: NESHEIM
STORT UTVALG: Våre testbiler er utstyrt med utvendig og innvendig Chromepakke, stroper, hvite blinkers, glasstak og tofargekombo. Foto: RUNE M: NESHEIM
BRED OVER BAKEN: 5-dørs Hatch er blost opp bak for å kunne funke som bil nummer to. Foto: RUNE M: NESHEIM
KULT: Mini er full av kule detaljer, som startbryteren. Foto: RUNE M: NESHEIM
VILL ELLER SNILL: Kjører du grønt får du greige girvekslinger, lang gassvandring og mykt understell. I Sport får du tvert i mot, pluss bulder og brak i eksospotta. Midt i mellom passer bra i det daglige. Foto: RUNE M: NESHEIM


Bedre plass

Bagasjerommet er utvidet til 278 liter, 67 liter mer enn på tredørsvarianten. Lengden har økt hele 16,1 centimeter, til nesten 4 meter - 398,2 centimeter, for å være nøyaktig. Bredden er for øvrig 173 centimeter og høyden 142.

Passasjerene er tilgodesett med 1,5 cm høyere tak og 6,1 cm ekstra bredde i skulderhøyde.

Utrolig nok har man greid jobben. Selv i versjonen med glasstak, har man gravd ut nok plass i taktrekket til at voksne mannfolk sitter greit i baksetet hvis de på første rad er litt snille. Og man har nok plass rundt seg uten å føle på klausen. Vel og merke om det bare er to av oss der bak.

Her kan du finne ut hvor mange mennesker det er mulig å stappe inn i en Mini.

BEDRE PLASS: Bagasjeromsvolumet er nå på høyde med konkurrentenes i småbilklassen. Foto: MINI Vis mer


Fire motorer


Nye femdørs Mini kommer i fire modellvarianter: to bensin- og to dieselmotorer av den nye generasjonen, tilgjengelig med BMWs TwinPower Turbo-teknologi - som selvsagt hos Mini blir kalt Mini TwinPower Turbo.

Mini Hatch med fem dører kommer i følgende versjoner:

  • Cooper, med 3-sylindret 1,5-liters bensinmotor på 136 hestekrefter. Dreiemoment: 220 newtonmeter, 0-100: 8,2 sekunder og blandet forbruk: 0,47 liter per mil.
  • Cooper S, med 4-sylindret 2,0-liters bensinmotor på 192 hestekrefter og 280 newtonmeter, som skal klare 0-100 på 6,9 sekunder og har et forbruk på 0,59 liter per mil.
  • Cooper D med 3-sylindret 1,5-liters dieselmotor på 116 hestekrefter har 270 newtonmeter dreiemoment, gjør 0-100 på 9,4 sekunder og nøyer seg med 0,36 liter per mil.
  • Cooper SD - som har en ny 4-sylindret 2,0-liters dieselmotor på 170 hestekrefter som presenteres for aller første gang. Den har et dreiemoment på 360 newtonmeter, gjør 0-100 på 7,4 sekunder og skal klare seg med 0,41 liter per mil.

6-trinns manuell girkasse er standard, mens 6-trinns Steptronic-giring eller Steptronic sportsgiring er tilvalg.

Bilen har teknologier for drivstoffsparing som går under betegnelsen «Minimalism» (Minis svar på BMWs Efficient Dynamics, og er utstyrt med en start/stopp-funksjon). Det er også mulig å kjøre ekstra økonomisk i såkalt «grønn» modus.

INGEN TVIL: Det er en Mini - tross det ekstra paret med dører. Foto: MINI Vis mer


Assistenter

Selvsagt kommer også denne Minien med hjelpesystemer man forventer i dag - ja kanskje litt mer enn forventet også.

Head-Up-Display (HUD), parkeringsassistent, ryggekamera og kjøreassistent med kamerabasert aktiv fartsholder er på plass.

I tillegg kommer kollisjons- og fotgjengervarsling med bremsefunksjon, fjernlys-assistent samt skiltgjenkjenning. LED-Lys og elektronisk demperkontroll i tre trinn er også på plass. Det meste koster selvfølgelig ekstra.

Nye femdørs Mini kommer også med programmet Mini Connected in-car. Med det på plass er nødsamtaler og en såkalt Mini teleservice tilgjengelig for bruk med permanent installert SIM-kort, mens en rekke funksjoner er tilgjengelig via smarttelefon.

Nettverkstilgangen sørger også for at man har tilgang til sosiale medier og plattformer som Facebook, Twitter, Foursquare og Glympse.

Slik er de å kjøre

Personlig mener jeg Mini er i ferd med å gjøre noe galt når de denne gangen har valgt å forstørre den «originale» New Mini ytterligere. Når nå femdørsversjonen er på plass, så vrir jeg meg i ubehag. Derfor smerter det ekstra å si at den lille økningen av akselavstanden faktisk hjelper på kjøreegenskapene, i hvertfall kjøregleden.

Grunnen er styringen. Minis tidligere paradegren er nå blitt dens akilles.

Den krever fortsatt nesten ikke bevegelse på rattet for å svinge, men det kan virke som om den elektriske servoen er så sterk at den har problemer med å formidle hva som skjer på bakken til oss førere.

I den kortere minien, fører det til stadige tilbakekorrigeringer og en lei forskyvning av vekten, som i enkelte tilfeller får det til å gå et gufs gjennom ryggraden.

Akselavstanden gjør dette noe mindre fremtredende, men jeg mener fortsatt at Mini burde levert bedre enn dette.

Både Cooper S og SD som vi testet, var utstyrt med elektrisk demperkontroll. I Sport får vi en godt merkbart tyngre styring, uten at bilen kryper inn på deg av den grunn.

Oppsettet blir hardt over de små ujevnhetene, men allikevel ikke stivt nok når fjæringen komprimeres i svingene. Krengefølelsen er i meste laget, men gir artige fordeler også. Den gir større spillerom for å forflytte vekt, for de som måtte ha moro av det.

I bensinversjonen bobler og smeller det i pottene når du girer og går av gassen. Kult.

Det samme gjør den forresten i midtstillingen, den innstillingen som kler Minien best. Stilles den i Eco-mode, blir det relativt komfortabelt, men gasspedalvandring og automatkasserespons gir bilen en «sirup-følelse» man ikke ønsker.

Hold den i midten, og du er lykkelig.

Billig er kanskje best

Eller velg vanlig Cooper i stedet. Denne modellen kan jeg dessverre ikke uttale meg mye om før jeg har kjørt den på veien. Jeg fikk bare anledning til å prøve denne på bane, men den lille 1,5-liters tresylindrede versjonen med 6-trinns automat og ordinær demping, imponerte faktisk mer enn S-versjonene på banen. Test kommer om ikke lenge.

Cooper har ærligere kjøreegenskaper og av en eller annen grunn virker også styringen mer presis og formidlende.

Det er vanskelig å treffe konklusjoner ut fra banekjøring, for her kjenner man ikke det litt døde midtpunktet som jeg mener Minien sliter mest med. Det faktum at det sitter en lettere tresylindret motor i front, kan ha innvirkning.

Her er hva vi mente under lansering av Mini Hatch todørs.

Motorene

Med Mini som navn, skulle man tro at downsizing var i fokus, som hos alle andre om dagen. I stedet har de puttet inn en toliters turbo på 192 hk i Cooper S.

Det plager ikke oss. Motoren er pigg uansett turtall og har et saftig bunndrag. Allikevel virker et effektuttak under 200 hester av en så stor motor nesten litt strupt. Her kunne man lett lagt på 30-40 til for at S-logoen kunne kommet mer til sin rett. De vil vel ha rikelig å gå på til en John Cooper Works, og GP-utgave senere - selv om de trolig forbeholdes todørsutgavene.

Pakka føles akkurat passe morsom, men ikke mye mer. Lydbildet derimot er grunn nok til å velge bensinversjonen.

Cooper S diesel har også fått en stor toliter og boltre seg med. 170 hk og 360 Nm er litt mindre enn for eksempel VW/Audi trekker ut av sine tolitere om dagen, men denne står ikke stort tilbake for bensinversjonen. Den har jo 90 Nm mer å slå i bordet med og er bjørnesterk fra bunnen av.

Som vanlig er aksellerasjonen noe treigere, men den er skikkelig pigg, og har karakteristikk som en bensinmotor. Den trives på lave turtall, men liker seg opp mot rødmarkering også, og det belønnes. Frekt lydbilde gir den også.

Den lille trepiper'n på 136 hk er overraskende pigg, vibrasjonsfri og gir en eiendommelig kul lyd, som trenger litt tilvenning. Man oppfatter turtallet som lavere enn det i virkeligheten er, så man banker fort i turtallssperren om man ikke følger med.

Jeg føler ikke man går glipp av den gode minifølelsen om man velger denne. Tvert i mot, og så sparer man penger.

Automaten

Foreløpig har jeg bare kjørt automatutgaver på veien, og begge med padler bak rattet. Dette er tradisjonelle kasser, ikke dobbeltclutchutgavene jeg er blitt så glad i. Men den skuffer ikke. Vel, i Eco-mode er den som tidligere nevnt sirup, men i MID og SPORT, leverer den varene som om jeg skulle girt selv.

Planker du ikke pedalen, men følger litt med turtallet i begynnelsen, girer den ikke ned, men bruker bunndraget i stedet.

Den skjønner hva du vil og beholder giret selv om du gir bånn gass etter hvert. Imponerende. I sport velger den å holde cirka 500 omdreininger høyere turtall og holder ennå bedre igjen ved gassoppslipp - akkurat som den bør gjøre når du kjører sportslig. Veldig godkjent.

Den skal ha pluss for manuell stikke som girer riktig vei, altså + bakover og - forover. Men ærlig talt, den brukes ikke lenger. Nå er det padlene bak rattet som gjelder, og de responderer bra, og blir et bra substitutt når du vil kjøre aktivt.

Dessverre bestemmer du ikke alt, selv om du vipper den over i manuell. Synes den ikke giret er riktig under pådrag, skifter den selv.

Inni

Man får ikke følelsen av å kjøre en liten lett og snerten bil når man har entret Mini. Et høyt overdesignet dashbord med et stort kumlokk i senter og en ekstra tykk kringle gir mer følelsen av å kjøre SUV.

At man sitter unaturlig langt fra en nesten loddrett frontrute, gjør at det føles uendelig langt til fronten av bilen, som man forøvrig ikke har anelse om hvor befinner seg fordi den er buet. Den loddrette frontruten er også et yndet gravsted for all verdens innsekter.

Ser man bakover derimot, blir man nesten overrasket over hvor nær bakruten er.

Kumlokket som preger dashbordet har forlengst utspilt sin rolle. Det var kult i begynnelsen, da du fant speedometeret der. Nå som de fleste velger navigasjonspakken, får man i stedet en firkantet skjerm, som ikke passer like bra inn i en runding. Resultatet blir rotete. Skaff en kult designet rund skjerm, eller glem løsningen.

At den har en lysende ring som lyser som et bordell hver gang du skifter modus, stiller på temperatur, volum, parkerer eller finner på andre ting, gjør ikke helthetsinntrykket bedre.

Russebil, kalte min 15-årige datter lysorgien i bilen. Med det mente hun også interiørlysene som kan stilles i flere kulører.

Under vanlig kjøring, lyser for øvrig ringen i takt med turtelleren. Hmmm. Kjempekult.

Premium

Ser man bort fra små krumspring som kun imponerer de aller yngste, har Mini blitt mer voksen inni. Som før styres multimediaskjermen av BMWs iDrive, med alle fordelene det gir. Alle knapper og hendler gir den gode følelsen og støynivået er behagelig.

I S-versjonene er dog dekkstøyen påtrengende, et vanlig fenomen hos de tyske premium-merkene når de setter på kule hjul.

Baksetene

Dette er ingen familiebil. Trolig er kjøperen ei jente som er blitt lei av å måtte ut av bilen og vippe opp setet hver gang baksetepassasjerene skal ut, eller de som har ønsket en Mini, men valgt en annen bil med fire dører i stedet.

Det er snakk om å gi og ta dersom man skal fylle bilen med de fem plassene det er lov å bruke. Men er du ikke blant de mest høyreiste, vil den funke bra for de bak også. Dagens shopping vil også få plass i bagasjerommet, men stort er det ikke.

Hyggelige priser ... før utstyr

Cooper S har en startpris på 322.500 kroner. Vår testmodell kostet derimot 493.790 kroner. Mye av prisøkningen skyldes havet av ekstrautstyr som tilbys Mini, men også assistansesystemene, og «Wired-pakka» som inneholder multifunkjsonsratt DAB, telefon, navi og Mini Connect. Automat.

Cooper SD starter på 276.700 kroner.

Mini handler om billig moro. Mitt valg hadde utvilsomt vært Mini Cooper. Startpris på 220.000 kroner er ikke avskrekkende, men prisen kryper fort opp til 350.000 kroner når du har krysset av for det du ønsker av utstyr. me

Steptronic automatkasse til Cooper koster 19 140 kroner.
Steptronic Sportsautomat til Cooper S og SD koster 20 830 kroner.

Den nye Mini-en lanseres i Norge 24. oktober.

Mini Hatch 5-dørs
Tekniske dataMini CooperMini cooper DMini Cooper SMini Cooper SD
Motor:R3 1,5 liter TurboR3 1,5 liter TurboR4 2 liter TurboR4 2 liter Turbo
DrivstoffBensinDieselBensinDiesel
Effekt:136 hk116 hk192 hk170 hk
Moment:220 Nm270 Nm280 Nm360 Nm
Ved o/min:1250-40001750-40001250-47501500
0-100 km/t M/A:8,2 /8,1 sek9,4/9,5 sek6,9/6,8 sek7,4/7,3 sek
Toppfart M/A:207 km/t203/202 km/t232/230 km/t225/223km/t
Forbruk M/A:0,47/0,48 l/mil0,36/0,38 l/mil0,59/0,54 l/mil0,41 l/mil
Lengde:398 cm398 cm398 cm398 cm
Bredde:172 cm172 cm172 cm172 cm
Høyde:1425 cm1425 cm1425 cm1425 cm
Vekt:1145 kg1190 kg1220 kg1230 kg
Bagasjerom:278 l278 l278 l278 l
Pris fra:229 500 kroner231 500 kroner322 500 kroner285 100 kroner