Foto: Knut Moberg
Foto: Knut MobergVis mer

TEST: Hyundai ix35

Kompakte folke-SUVer er populære her i landet og i kategorien gjør ix35 en god figur.

Koreanske Hyundai seiler i medvind for tiden og har kommet en lang vei siden oppstarten her i landet tidlig på 90-tallet. De entret SUV-markedet i folke-SUV-kategorien eller "RAV4-klassen" i 2004 med Tucson og oppnådde raskt uventet suksess, i likhet med søstermodellen fra Kia, Sportage.

Den nye Tucson heter ix35

Vi skriver 2010, det har foregått et generasjonsskifte, og det er litt av en forandring som har kommet nye Tucson til del. For øvrig heter den ikke lenger Tucson her i Europa, men har fått det velklingende navnet ix35. (Den forblir Tucson i for eksempel USA). Nylig kom det for øvrig også en ny generasjon Kia Sportage, som vi om kort tid også kommer til å publisere testen av. Felles for de to modellene er ikke bare at de deler plattform og er produsert av samme konsern, men også at de produseres i samme fabrikk i Zilina i Slovakia, der også Kia cee'd produseres. Bilen er i det hele tatt svært europeisk da den for en stor del er utviklet i Tyskland - ved forskningssenteret i Rüsselsheim.

Stort sprang

Litt av en forandring, ja. Forgjengeren var for så vidt et trivelig bekjentskap, i det minste etter at den fikk en OK dieselmotor (vår test av den finner du her), men den var unektelig noe traust og enkel og uten den store sjarmen eller kvalitetsfølelsen. Men ellers effektiv, og ganske prisgunstig. Her i landet solgte den bra helt til kombinasjonen diesel/automat forsvant. Nykommeren er et stort sprang forover når det gjelder design, kvalitetsfølelse og motorisering. Den er blitt noe større og romsligere og den kjører bedre. Og det er igjen blitt mulig å få den med kombinasjonen dieselmotor og automat - det er toppversjonen.

Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Godt med plass: Nær 600 liter under dekselet totalt - ikke langt fra VW Passat stasjonsvogn. Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg


Fint interiør

La oss starte med interiøret. forgjengeren var grei nok, men ikke mer. Men her har vi med et moderne, attraktivt, oversiktlig og ergonomisk interiør å gjøre - og da hovedsaklig førermiljøet. Kvalitetsinntrykket er nå på høyde med de bedre i klassen og milelangt foran det fra forgjengeren. Da snakker vi både om materialkvalitet og finish. I likhet med den ytre design viser Hyundai her hvor fort de gjør fremskritt. Derimot kunne setene vært noe mindre faste i stoppen og gitt bedre støtte. Det får bli en del av neste etappe.

Plassen overrasker

Godt med plass: Nær 600 liter under dekselet totalt - ikke langt fra VW Passat stasjonsvogn. Foto: Knut Moberg Vis mer


Hyundai ix35 byr på overraskende god plass i interiøret i forhold til hva de utvendige dimensjonene skulle tilsi. Baksetene gir god benplass og god klaring over hodet selv for relativt høye mennesker. Barneseter bak går altså greit og det er god plass til fem personer i bilen - OK, la oss si fire hvis alle er godt voksne.

Men dette er uansett over snittet i denne klassen. Når vi da kan legge til at bagasjerommet også er over snittet i klassen, blir dette riktig bra. Eneste tilbakeskritt i forhold til forgjengeren, bortsett fra at den er hakket mindre terrengvennlig (men er det et tilbakeskritt egentlig?), er at vinduet i bakluken ikke lenger kan åpnes separat.

Som nevnt opplevde vi ellers setene som noe suboptimale når det kommer til støtte og de som liker myk komfort risikerer å bli noe frustrerte, men det går greit å finne en god sittestilling for de fleste og justeringsmulighetene er gode.

Begrenset utsyn

Et aspekt ved Hyundai ix35 som trekker ned er det relativt begrensede utsynet til alle kanter unntatt rett forover. Dette er dessverre et punkt vi konstaterer stadig oftere og særlig på biler hvor dynamisk design har fått fortrinn fremfor praktiske aspekter. Mot-eksempelet er Volkswagen: Klassisk, traust (kjedelig?) design - men relativt god oversikt ut av bilen.

Fin og moderne diesel

Hyundai ix35 2.0 CRDi 4WD Premium
  
MotortypeFire sylindre i rekke, turboladet diesel med common rail direkteinnsprøytning
Effekt136 hk
Dreiemoment320 Newtonmeter
-- ved turtall1.800-2.500 o/min
0-100 km/t11,3 sek.
Toppfart181 km/t
Blandet forbruk0,57 l/mil
CO2-utslipp149 g/km
Egenvekt1.525 kg
Lengde/bredde/høyde441 cm/ 182 cm/ 167 cm
Akselavstand264 cm
Lasterom (VDA-norm)591 l


Den moderniserte dieselmotoren er nå av de bedre i klassen. Her har Hyundai jobbet seg frem til gode løsninger på svært kort tid og konkurrerer jevnt med europeerne. 2.0-motoren med tredje generasjons common rail-innsprøytning er basert på 2.2-literen fra forrige generasjon. Motoren har en behagelig og kraftfull karakteristikk; den drar godt fra relativt lavt turtall og med sin fyldige momentkurve er trekkraften imponerende gjennom hele mellomregisteret. Den utvikler 136 hestekrefter ved 4.000 omdreininger, en normal verdi i segmentet. Det finnes for øvrig en adskillig spenstigere versjon med 184 hestekrefter - denne er forbeholdt diesel/automat-utgaven og blir naturligvis en god del dyrere - uten at prisen på noen måte kan kalles ublu.

Tallet 320 newtonmeter er høyt og arbeidsregisteret er bredt. For øvrig leveres all trekkraften fra 1.800 til 2.500 omdreininger. Altså en seig og råsterk motor. Når den i tillegg er ganske så nøysom blir bildet enda hyggeligere.

Med et snitt på 0,57 liter per mil slår den de fleste konkurrentene. Vi opplevde under perioder med normal kjøring å nærme oss tallet (under reelle forhold med en litt aktiv, men ustresset sjåfør mellom 0,6 og 0,65 liter), og da må vi si oss fornøyd.

Gir med pluss og minus

Foto: Knut Moberg Vis mer


Den manuelle sekstrinnskassen som sekunderer den fine motoren hjelper bilen til å bli enda triveligere å leve med. Den har nemlig en passe tettsteget utveksling som gjør at bilen oppleves både kvikk og sprek, men uten å overdrive. Kombinasjonen er således en ganske optimal kombinasjon av kraftfullhet og økonomi.

Girskiftene går greit og raskt, men det som er synd er at selve sjaltingen ikke er kontant nok; det glir for så vidt på plass presist og relativt raskt, men man får på en måte ikke den kontante "klonk"-kvitteringen vi setter sånn pris på for eksempel hos Volkswagen...

Firehjulsdrift "light"

Det går ikke an å kalle denne typen bil "firehjulstrekkere" lenger. Hyundai ix35 er nemlig, i likhet med stadig flere SUVer (som til og med Toyota RAV4 fra og med i fjor), tilgjengelig i lettere og mer prisgunstige tohjulsdrift-versjoner (i folke-SUV-klassen snakker vi da om forhjulsdrift). Testbilen var imidlertid utstyrt med firehjulsdrift, det vil si den "lette" typen hvor driften normalt går til forhjulene og krefter fordeles bakover ved behov, altså når sensorene oppdager manglende grep på forhjulene. Da kan opptil 50% av trekkraften flyttes bakover. Man kan låse fordelingen ved senterdifferensialen elektronisk om nødvendig, men bare opp til 40 km/t. Kraftfordelingen håndteres av en Haldex-kobling.

Kjører bra

Foto: Knut Moberg Vis mer


Kjøremessig blir det nok et pluss i margen for Hyundai ix35. Kjøreegenskapene er nemlig utmerkede på vei - også her er fremskrittet påtagelig, uten at forgjengeren for sin del var dårlig. Vi skal se bort fra terrengegenskapene her; dette er en folke-SUV og ingen terrengbil. Den er for øvrig mindre terrengbil enn forgjengeren var, med et understell og design med fokus på gode veiegenskaper. Bakkeklaringen er noe redusert, angrepsvinkelen likeså.

Men den har gode veiegenskaper. Vi opplevde bilen som velkjørende under varierende føreforhold, det vil si passe kvikk i reaksjonene, stabil og retningssikker. Svingvilligheten er upåklagelig og krengningstendensene effektivt holdt i sjakk.

Styringen kan perfeksjoneres

Selve styringen er alltid en utfordring på slike høyreiste kjøretøyer, men vi fant at Hyundai bortimot har løst denne greit med en elektrisk servo som simulerte direktekontakt relativt bra under vanlig kjøring, med unntak av en slags uggen pendelaktig mangel på presisjon rundt midtpunktet ved lav hastighet, noe vi har opplevd med tidlige generasjoner elektroservoer tidligere. Et skrekkeksempel i så måte var forrige generasjon Renault Mégane og Scénic (før facelift). Disse fenomenene er ikke farlige på noen måte, men kan oppleves som ubehagelige til man har hatt bilen lenge nok til at man har kunnet venne seg til det. (To? tre uker?)

Godkjent på komfort

Foto: Knut Moberg Vis mer


For øvrig kan vi karakterisere komfortnivået som bra, men det er ikke her bilen utmerker seg mest. Under vanlig kjøring er kjørekomforten god, og det relativt stramme oppsettet er ikke sjenerende; det hindrer krenging og duving. I lav hastighet merket vi imidlertid de korte ujevnhetene i veibanen. Når det gjelder støynivå er også dette stort sett akseptabelt, men tross at motoren er kultivert og relativt diskret trengte i overkant motorlyd inn i kabinen ved lav hastighet og også ved høye turtall. Rullestøy vil selvsagt avhenge av årstid og dekktype, men også her kunne nok filtreringen vært ennå litt bedre. Allikevel: Ingenting påtrengende og dette er på grensen til flisespikkeri. mest for å påpeke at bilen ikke er "perfekt" på alle punkter - selvfølgelig.

4x4 diesel: 350.000

Med en prislapp på 320.000 kroner for innstegsversjonen er Hyundai ix35 relativt prisgunstig når man ser på ytelsene, men det er klart konkurransen har hardnet til den seneste tiden og de argeste konkurrentene tilbys nå godt under 300.000 kroner. Da dreier det seg imidlertid stort sett om mindre biler og svakere motorisering.

Med firehjulsdrift og den spreke dieselmotoren er innstegsprisen på 350.000 kroner i den relativt greit utstyrte "Classic"-utførelsen. Testbilen koster 388.000 kroner, men har da det meste av utstyr inklusive skinnseter, ryggekamera og til og med integrert navigasjon med berøringsskjerm. Det er virkelig ikke verst.

Diesel med automat

Vi har ikke ennå testet versjonen med den sterkeste dieselmotoren på 184 hester, full utstyrspakke, firehjulsdrift og sekstrinns automatgirkasse, men til 488.000 kroner ser faktisk også den bilen ut til å være et godt kjøp i sin kategori. Vi håper å kunne komme mer grundig tilbake til denne ved en senere anledning da interessen for sterk dieselmotor i kombinasjon med firehjulsdrift og automat er et relativt særnorsk fenomen, men også til gjengjeld svært utbredt her i landet.

Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg


Godt priset

I folke-SUV-klassen kan vi sammenligne med en ganske variert rekke med biler. Den absolutte bestselgeren i Norge for tiden er Nissan Qashqai (ca. 3.500 eksemplarer solgt så langt i år), men den tilbys i en rekke versjoner som ikke er sammenlignbare med dagens testbil. I bortimot sammenlignbar versjon (2.0 diesel, med firehjulsdrift og godt utstyrt blir den noe dyrere (393.000 kr). Det samme gjelder velutstyrt VW Tiguan (4x4, 2.0 TDI/140 hk - 397.000 kr), tilsvarende Ford Kuga (395.000 kr) og Toyota RAV4 (402.000 kr). Mitsubishi Outlander og Honda CR-V koster 50 - 60.000 kroner mer, men er tross alt en størrelse over.

Det utvilsomt beste kjøpet i det lavere sjiktet av folke-SUV-klassen for tiden, Mitsubishi ASX, koster også litt mer enn Hyundaien med den sterke motoren og full utstyrspakke. Og den er ikke fullt så romslig. Med andre ord er Hyundai ix35 utvilsomt et godt kjøp når du skal ha kraftfull dieselmotor, firehjulsdrift og bra med utstyr.

Et godt kjøp

Og så har Hyundai fem års garanti - med ubegrenset kjørelengde samt fem års veiassistanse. Det er elementer som også bør veie tungt når avgjørelsen skal tas.

Totalt sett er dette et meget attraktivt produkt i folke-SUV-kategorien, og fortjener et sikkert terningkast fem. For de som måtte lure: Dette forklares ved at de negative punktene vi har listet opp i boksen nedenfor stort sett er lite graverende, mens de positive er tungtveiende.

Testresultat

Hyundai ix35 2.0 CRDi

Praktisk og rommelig, sprek og kraftfull dieselmotor, velkjørende, kraftig forbedret kvalitetsfølelse, mye bil for pengene.

Noe fast i understellet i lav hastighet, setene kunne gitt bedre støtte, styring med lette pendelbevegelser i midtstilling (elservo), girskiftene ikke kontante nok, relativt dårlig utsyn - spesielt bakover.