TEST: Honda Civic 1,4iS

Det er et uomtvistelig faktum at andelen av mindre tre-dørs biler er forsvinnende liten. Det er også et faktum at tre-dørs biler ofte byr på egenskaper de med fem-dører ikke har.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

I fjor hadde tre-dørs kombikupeer en markedsandel på 5,9 prosent. Det er Llite når vi vet at markedsandelen for kombikupeer med fem dører var hele 22,4 prosent. Så langt i år er tallene 4,5 prosent og 27 prosent.

Appellerer

Grunnen til at vi trekker frem tallene er nettopp at vår testbil denne gangen er en tre-dørs Honda. Pakket inn i et karosseri som går under fellesbetegnelsen kombikupe. Og helt personlig falt jeg for den lille juvelen fra Nipponjapan-land. Ikke fordi den er spesielt praktisk, for det kan en bil med tre dører aldri bli, men rett og slett fordi den appellerte så sterkt til hjernesentrumet merket kjøreglede.

Akrobatisk presisjon

Selvsagt er det også ting å sette fingeren på. Innsteget til baksetet krever akrobatisk presisjon, trass i at forsetet på passasjersiden har såkalt ”easy-entry” som på godt norsk betyr at hele setet rutsjer forover når seteryggen foldes fremover. Men også støy og ikke minst fjæringen kan bli i tøffeste laget for sarte sjeler. Heller ikke plastkvalitetene oser av luksus.

Dette er imidlertid fort glemt, for ved å vri tenningsnøkkelen våkner bilens fire coiler og sørger for at motoren gnistrer. Les videre i kapittelet motor og kjøreegenskaper.