TEST: Ford Mondeo - en ny referanse

Vår første test av nye Mondeo bekrefter det gode inntrykket vi hadde etter den internasjonale lanseringen.

Ford-organisasjonen i Norge preges for tiden av stor optimisme og entusiasme. Den formelle lanseringen av Mondeo er nært forestående (16. august), S-Max og Galaxy har gjort sitt inntog på person- og varebilmarkedet og nye Transit - som snart kommer med firehjulsdrift - viser seg som en suksess. I juni hadde merket klatret opp på tredje plass på salgsstatistikken - og det før nye Mondeo har begynt å gi drahjelp. Ingen tvil: Ford er i ferd med å styrke sin posisjon i det norske markedet.

Stasjonsvogn med dieselmotor

Nye Mondeo er både bredere og høyere enn forgjengeren Vis mer
Titanium X-interiør. Vi liker "tekno"-stilen bedre enn "treverket" i Ghia Vis mer

Det var desto mer interessant å stifte et grundigere bekjentskap med den ferske Mondeoen enn det vi fikk anledning til ved lanseringen i Italia.
Testbilen i første omgang var en 2.0 TDCi Titanium X - altså utstyrt med en toliters dieselmotor og øverste utstyrsnivå. Ettersom de fleste norske kunder velger stasjonsvogn var det også naturlig å starte med å teste den karosserivarianten. Mondeo finnes ellers både som kombikupé og som sedan. Sistnevnte posisjoneres som "premium"-tilbudet av Mondeo og er både lengre og dyrere enn kombi-utgaven, som er noe rimeligere enn stasjonsvogn- og sedanversjonene.

Energisk design

Designmessig er kombi-Mondeo vår favoritt med svært balanserte proporsjoner, men stasjonsvognen har også et ganske sporty preg - i hvertfall i forhold til forgjengeren. Det var da konseptbilen Iosis ble vist i Frankfurt i 2005 at det ante oss at Ford sto foran en fornyelse av en del sentrale konsepter - og først blant disse, designspråket. Med lanseringen av S-Max i fjor og da Mondeo ble forhåndspresentert i Paris høsten 2006 fikk vi bekreftelsen; ingen tvil - merket Ford i Europa representerer i dag noe mer dynamisk enn tidligere og er dermed mer egnet til å skape entusiasme enn før. Ford sier selv om nye Mondeo at det er den første bilen som fullt og helt svarer til "kinetic design"- kriteriene som Iosis forvarslet. Forenklet dreier det seg om en design som uttrykker frigjort energi i et stillestående objekt - altså potensiell bevegelse - før bilen en gang har flyttet på seg. For vår del synes vi det blir vel teoretisk - vi nøyer oss med å fastslå at Martin Smith (designsjefen) har gjort en god jobb og at nye Mondeo etter vår mening og de fleste av de vi har spurts meninger, er en pen bil.

Storbil

Vis mer


Andre generasjon var en temmelig stor bil. Tredje generasjon er enda større. Stasjonsvognen er, med sine 483 centimeter, tre cm lengre enn forgjengeren. Den er hele 189 cm bred - 7,5 cm mer enn forrige generasjon. Bilen ser lavere ut enn forgjengeren med sin dynamiske profil - men er faktisk høyere - 151 centimeter uten takskinner (noe vår testbil ikke var utstyrt med). Totalt sett er nye Mondeo dermed størst i klassen, tett fulgt av Opel Vectra og VW Passat. Det er ikke så rart, for konstruksjonsmessig deler Mondeo plattform med andre store biler fra Ford-konsernet.

Fetter av Volvo S80 og V70

Hovedplattormen deler nemlig Mondeo, som S-Max og Galaxy, med Volvo S80 av siste generasjon, med helt nye Volvo V70 og XC70 samt med Land Rover Freelander. Bare det er for svært mange egnet til å inngi tillit når det gjelder soliditet, og vi for vår del har gode erfaringer med dette grunnlaget fra alle de nevnte modellene, som vi har hatt anledning til å kjøre på DinSide.

Det er diesel som gjelder

Utvilsomt en dynamisk profil Vis mer


Når det gjelder bensinmotorer kommer nye Mondeo med en 1,6-liter på enten 110 eller 125 hestekrefter, en 2,3-liter som yter 161 hester (kun med automatgir) og med den femsylindrede Volvo-motoren med 2,5 liter slagvolum og turbo som presterer 220 hestekrefter.

Imidlertid forteller Ford oss at så å si alle kundene (i begynnelsen av juli var det solgt over 1.500 eksemplarer av nye Mondeo her til lands), velger diesel. Man har valget mellom en 1,8-liter på enten 100 eller 125 hestekrefter, og en 2,0-liter som er tilgjengelig med 130 og 140 hestekrefter hvorav kun førstnevnte kan fås med automatgir. Vi vil komme tilbake med en test av nevnte variant, men dagens test gjelder 140-hestersversjonen med sekstrinns manuell girkasse. Mer om denne, samt om bilens glimrende kjøreegenskaper, finner du her.