Foto: Knut Moberg
Foto: Knut MobergVis mer

TEST: Den beste stasjonsvognen

Etter vår mening selges det ingen bedre stasjonsvogn på det norske markedet idag enn nye Mercedes E-klasse.

"Det beste eller ingenting" (Das Beste oder nichts), er det ambisiøse mottoet Mercedes-Benz opp gjennom årene har forsøkt å leve opp til. Det kan bestrides hvorvidt de har greid dette til fulle, og kvalitetsmessig vet vi at de har hatt sitt å stri med i en ikke alt for fjern fortid, men dagens test har gjort oss temmelig sikre på at Mercedes idag gjør en alvorlig innsats for å få det til. At det forbedrede produktet samtidig er blitt merkbart rimeligere i pris fører til et avgjørende pluss i margen.

Overbevisende

Etter den første prøvekjøringen av bilen i Tyskland i oktober, var vi allerede ganske overbevist om at premium-produsenten fra Stuttgart hadde lykkes med å realisere et meget godt og gjennomarbeidet produkt og vi kan med glede konstatere at inntrykket er bekreftet etter en ukes testkjøring under norske forhold. Totalt sett er vårt inntrykk at Mercedes - med enkelte unntak som vi skal komme tilbake til - har beholdt Mercedes' tradisjonelt sterke sider og forbedret de svake.

Kanter og vinkler

Foto: Knut Moberg Vis mer


Designmessig er nye E-klasse en videreføring av den mer markante linjeføringen som C-klasse og GLK introduserte; den kjennetegnes ved klarere konturer, markerte linjer, kanter og vinkler, særlig i forhold til de to mer avrundede foregående generasjoner. På et besnærende vis har allikevel formgiverne greid å formidle de tradisjonelle Mercedes-verdiene på et oppdatert vis og man behøver ikke å være noen ekspert for å kjenne bilen igjen som en Mercedes på lang avstand. Om man så liker den fornyede designretningen - se, det er en annen sak.

Plass

E-klasse sedan (også 220 CDI), har vi tidligere testet, og her er det stasjonsvognens egenskaper vi primært vurderer. Som sedanen har T-modellen, som er det offisielle navnet på stasjonsvognen, et interiør man kan trives i. Det gjelder både design, opplevd kvalitet, brukervennlighet (med unntak vi nevner nedenfor), og plassforhold. Når det gjelder sistnevnte hadde vi i sedanen litt å utsette på takhøyden i baksetet. Dette er imidlertid ikke noe tema i stasjonsvognen, hvor takhøyden er god hele veien bakover. Men også i T-modellen er det bare to fullverdige sitteplasser i baksetet - på hver side av den plasskrevende kardangtunnelen. Midtplassen anbefales ihvertfall ikke for storvokste personer på langtur. For øvrig sitter man godt i bilen, kjørekomforten er upåklagelig og støynivået - vel, ikke perfekt i alle situasjoner og ikke som i en Lexus GS eller LS, en Citroën C6 eller en S-klasse, men absolutt godkjent som premium-nivå.

Overveiende fint interiør

Førermiljøet er utpreget Mercedes, premium, tillitvekkende, oversiktlig og ganske så ergonomisk. Kvalitetsinntrykket er så bra som forventet - noen hardplastdetaljer, som vanskelig kan unngås før man kommer til de aller øverste prissjiktene, kan vi ikke la trekke ned her da både sammenføyninger og helhetsløsningene generelt gir et såpass bra inntrykk. Brukervennligheten er upåklagelig - altså med et par "hederlige" unntak...

Interiørbilder:

Klassisk, solid, oversiktlig: Typisk Mercedes-interiør. Plundrete vindusvisker-betjening og fotbrekk. Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Navigasjon er selvsagt tilleggsutstyr Foto: Knut Moberg
Lett leselige instrumenter Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Spesialtilpasset beskyttelsesmatte/trau i plast: Nyttig og anbefalt tilbehør som beskytter mot grisete og/eller fuktig last Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg


Plundrete løsninger

Det meste vi har å si om den nye E-stasjonsvognen er, som leseren alt nå vil ha forstått, positivt men vi har et par ankepunkter, for øvrig gamle kjepphester, som har med interiøret å gjøre. Uansett hvor mye Mercedes fortsetter å forsvare systemet med vindusviskerbetjening ved vridning på en godt skjult spak på venstre side av rattet, og hva slags forklaring man enn kan gi på at parkeringsbremsen skal betjenes med foten - dette er to elementer vi mener trekker ned når det gjelder brukervennligheten i Mercedes E-klasse.

Hundrevis av liter

Foto: Knut Moberg Vis mer


Hovedtemaet når det dreier seg om stasjonsvogn er selvsagt lasteavdelingen - populært kalt bagasjerommet. Hos nye E-klasse er dette, tradisjonen tro, gedigent. Nesten 700 liter (695 ifølge produsenten) får plass under dekslet når alle seter er i bruk og nesten to kubikkmeter kan lastes hvis setene bak foldes ned.

På motsatt vis kan faktisk to ekstraseter plasseres bakovervendt bak annen seterad og, på samme måte som forgjengere, kan E-klasse T-modell transformeres til 7-seter.

E-klasse har størst bagasjerom av alle markedets stasjonsvogner. Nærmest kommer Skoda Superb (633 liter), deretter VW Passat (603 liter), Audi A6 (565 liter) såvidt foran Ford Mondeo og Volvo V70 (begge 555 liter). Vi gjør oppmerksom på at vi her opererer med tall oppgitt av produsentene selv (VDA-standarden), men de reflekterer etter vår mening de reelle forhold.

Men det er ikke alt. Lasterommet kan utnyttes på best mulig måte; det har jevne og regelmessige kanter, samt tilleggsplass under det foldbare gulvet. Bagasjeluken heves og lukkes elektrisk - med fjernkontroll eller knapp på luken (standard) - og snedige løsninger gjør at nett og deksel ikke kommer i veien men følger lukens bevegelser. Surre- og festekroker er selvsagt på plass.Skinner og teleskopstag tilbys for den som trenger å modulere bagasjerommet utover det ordinære.

Denne lastehesten er altså forbilledlig romslig og brukervennlig. Heldigvis har den også kreftene som trengs.

Råsterk men harmonisk motor

Foto: Knut Moberg Vis mer


Vi må igjen understreke fremskrittene Mercedes har gjort på kort tid når det gjelder drivlinje-teknologi. Både motormessig og når det gjelder kraftoverføring til hjulene er nye generasjon E-klasse mye bedre enn forgjengeren var da vi testet den i 2003. Den er også nylig blitt så effektiv at den har spist opp det meste av forspranget BMW hadde skaffet seg gjennom sitt snedige teknologiprogram Efficient Dynamics.

Egen biturbo-løsning

For nye lesere minner vi om at 220 CDI er den midterste versjonen av en gruppe på tre, alle basert på den samme firesylindrede blokken med 2,1 liter slagvolum (2.143 ccm for å være nøyaktig). 200 CDI (136 hk - som om kort tid blir innstegsversjonen), har enkel turbolading mens 220 CDI (170 hk) og 250 CDI (204 hk) har en to-stegs overladingsløsning. Testbilen er altså den første av disse. Dreiemomentet på solide 400 newtonmeter er tilgjengelig fra 1.400 til 2.800 omdreininger. Motoren er kanskje ikke verdens mykeste i gangen, men det dempes fint takket være god lyddemping og vibrasjonsabsorbering. Men den er kraftfull og leverer kreftene på en harmonisk og progressiv måte. Dette takket være den spesielle biturboteknologien. Totrinnsladeren består av en lavtrykks- og en høytrykksturbo. Disse er seriekoblet og disponerer en turbin som driver en kompressor. Dermed bygges optimalt ladetrykk fra lave turtall.

Klart forbedret automat

Femtrinnsautomaten i E 220 CDI gjør en god jobb og den utklasses på ingen måte av syvtrinnskassen som finnes i de kraftigere E-modellene. I forhold til den forrige generasjonen er at av våre ankepunkter - treg igangkjøring fra stillestående - bortimot eliminert. Girskiftene er raske nok og skjer på en forbilledlig myk måte. Akselerasjonen fra 0 til 100 tar ni sekunder blank - bare to tideler mer enn den manuelle versjonen.

Svært god å kjøre

Kjøremessig har vi ingenting å tilføye i forhold til sedanen; standard luftfjæring/automatisk nivåregulering bak samt selektiv demping som er standard, gjør kjøreopplevelsen til det velbalanserte kompromisset mellom gode og dynamisk tilfredsstillende kjøreegenskaper på den ene siden og stabilitet og komfortabel fremdrift på den andre, som gjør at nye E-klasse langt på vei kan anses som best i klassen på total kjøreopplevelse. Fortsatt vil de mest dynamisk orienterte nok sverge til BMWs noe skarpere og mer kontante oppførsel på veien, men vi tror E-klassens allround-egenskaper, nå med et mer dynamisk tilsnitt enn tidligere, vil overbevise de fleste.

Eksteriørbilder:

Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg


Velutstyrt bil

Som sedvanlig er det ikke basismodellen vi har fått teste, men en påkostet versjon med Avantgarde-pakke og diverse avansert tilleggsutstyr (infrarødt natt-kamera, anti-kollisjonssystem, oppgradert informasjons- og underholdningssystem med navigasjon, aktive multikonturseter, parkeringsvarmer og 80-liters drivstofftank, adaptive frontlys, aktiv parkeringsassistent osv...), som ga en prislapp på stive 814.000 kroner for testbilen.

Sterk diesel med automat: 575.000 kr

Imidlertid er E 220 T CDI faktisk ganske velutstyrt allerede i "basis"-utgave som (tross alt) koster 550.000 kroner med sekstrinns manuell girkasse og 575.000 med femtrinns automat (før frakt og leveringsomkostninger). Som standard finner man alt viktig sikkerhetsutstyr - også tretthetsvarsler, Pre-Safe beskyttelsessystem, aktive hodestøtter foran og hele ni kollisjonsputer. Forsetene har elektrisk regulering av høyde og vinkel på sittepute og seterygg. Det praktiske Easy-Pack-systemet for bagasjerommet er også standard, likeledes den automatiske bakluken. Luftfjæring bak med automatisk nivåregulering er også inkludert i grunnprisen, det samme er Direct Control-fjæringen som innebærer selektiv demping. Klimanlegget kommer standard med to-sone-betjening. Blåtann og Aux-tilkobling er selvsagt med.

Alt i alt en "grei" pris...

Foto: Knut Moberg Vis mer


Mercedes er dyrt, det er opplest og vedtatt. Men relativt sett er faktisk nye E-klasse T-modell etter vår mening et meget interessant kjøp - for den som har et slikt budsjett å rutte med, naturligvis. Bilen er nemlig på samme tid betydlig forbedret i forhold til forgjengeren samtidig som den prismessig kommer mye bedre ut. Dette gjør dagens T-modell adskillig mer konkurransedyktig. Og ved videresalg vil det fortsatt ligge en premium innbakt i prisen.

Konkurrenter - tja, jo...

I premium-klassen finnes de mest nærliggende konkurrentene med sammenlignbare ytelser hos Audi (A6 2.0 TDI Multitronic - 170 hk) og BMW (520d Touring Automat - 163 hk). Begge disse er nå temmelig tilårskomne biler og vil dermed lide vesentlig høyere verditap. Vel 520.000 kroner er grunnprisen her, men vi mener mellomlegget for Mercedesen nå fullt ut forsvares av kombinasjonen utstyrsnivå/egenskaper. Snakker vi "kvasi-premium", kan vi nevne at Volvo V70 2.4d Summum med sine 175 hk fra en nylig oppgradert motor koster 493.000 kroner.

Ikke-premium-alternativer

For å sette det hele i perspektiv og for de med budsjett som ikke helt når opp, tar vi også en titt på to aktuelle Norgesfavoritter blant stasjonsvogner med gode ytelser og stor lastekapasitet, nemlig VW Passat (2.0 TDI 170 hk - med DSG) og Ford Mondeo (2.2 TDCI 175 hk - sekstrinns manuell). Prislapp henholdsvis 459.000 og 446.000 kroner med høyeste utstyrsnivå. Men premium betyr nettopp det ekstra man er villig til (eller har mulighet til,) å betale for et produkt man anser er verdt mer - av en rekke årsaker.

Konklusjon: Alt tatt i betraktning anser vi dermed nye Mercedes E-klasse T som den beste stasjonsvognen på det norske markedet idag.

Tekniske data (Mercedes E 220 T CDI Avantgarde aut.)
  
MotorRekkefirer med piezoelektrisk direkteinnsprøytning og trinnvis biturbolading
Slagvolum2.143 ccm
Effekt170 hk/3.000-4.200 o/min
Dreiemoment400 Nm/1.400-2.800 o/min
GirkasseFemtrinns automat
Vekt1.770 kg
Toppfart216 km/t (manuell 218 km/t)
0-100 km/t9,0 sek. (manuell: 8,8 sek.)
Forbruk blandet0,61 l/mil (manuell: 0,57 l/mil)
CO2159 g/km (manuell: 150 g/km)
Lengde4895 mm
Bredde1854
Høyde1471
Bagasjevolum695 liter
Minstepris E 220 T CDI med automat575.000 kr (eks. frakt og levering)