TEST: Audi A4 2.0 Multitronic

Høstens grundigste ansiktsløftning er det Audi som står for, A4 fremstår som en ny bil etter behandlingen som gjør at den likner mer på sine søsken.


Grillen er det første en legger merke til. Den litt voldsomme konstruksjonen er nå Audis varemerke, og på litt avstand ser det ut som registreringsskiltet er festet rett på grillen. Lyktene er også endret foran og bak, og profilene i siden på bilen er blitt mer markerte. Og, noe som er ganske uvanlig ved en midtlivsjustering, A4 er blitt både lengre og bredere.

Det ytre teller

Lykter, støtfanger og krom er de vanligste ingrediensene i en ansiktsløftning. Med nye A4 tar det lang tid å komplettere listen over endringer. Til og med når bilen betraktes fra siden er endringene tydelige, særlig en tidsriktig knekk før sidevinduene er godt markert. Og en litt høyere hekk gjør at sedanversjonen vi kjørte har fått større bagasjerom.

Men det er utenpå

Inne i bilen skal det godt gjøres å finne store endringer, baksetet er like trangt og forsetene like romslige som tidligere. Bortsett fra at rattnavet har fått trekk fra grillen fant ikke vi mange endringer på innsiden. Interiøret er på grensen til for stramt, og det vil antakelig være interiøret som føles mest utdatert når konkurrentene dukker opp med nye mellomklassebiler.

I det skjulte har det imidlertid skjedd saker. Hjuloppheng er sportifisert, og det er på en måte litt synd. Tidligere var A4 en bil som kombinerte sport og komfort fint, og de som ville riste litt ekstra på norsk veistandard kunne velge sportsfjæring. Nå er standardoppsettet tunet mer mot sportslig, og A4 utmerker seg ikke lenger i samme grad i kombinasjonsøvelsen.

Mer om motor og kjøreegenskaper.