FYLLER PÅ: Aldri har det vært dyrere å fylle drivstoff på bilen. Men prisøkningen er bare småtterier i Det Store Norske Bil-sluket  Foto: INGAR STORFJELL
FYLLER PÅ: Aldri har det vært dyrere å fylle drivstoff på bilen. Men prisøkningen er bare småtterier i Det Store Norske Bil-sluket  Foto: INGAR STORFJELLVis mer

Drivstoff-avgiftene

Små ører på ei enda større ku

KOMMENTAR: Aldri har det vært dyrere å fylle tanken. Det er på tide å sende noen høyst reelle tanker tilbake til regjeringen. 

I dag koster én liter bensin 16,29 kroner, mens dieselprisen har et veiledende nivå på 15,25 kroner hos Circle K. Dette er det høyeste nivået noensinne, ifølge E24.

Årsaken er statsbudsjettforliket, hvor det ble vedtatt at de såkalte veibruksavgiftene (tidligere bensin- og dieselavgifter) skulle øke med totalt 34 øre for bensin og 55 øre for diesel fra og med 1. januar.

Finansminister Siv Jensen (Frp) hevder i en e-post til nettavisen at bilistene i sum kommer bedre ut med Frp i regjering på grunn av bilpakka.

- Den innebærer at drivstoffavgiftene øker noe mot at bilistene kompenseres med øvrige skatte- og avgiftskutt, skriver hun.

LES OGSÅ: Bom på bom - snart nok nå?

Men sannheten er at bilistene må ut med mer - for det sitter noen i styre og stell som ikke forteller hele sannheten.

Biodrivstoff vil koste 3,3 milliarder

For å berge bilpakka inngikk samtidig regjeringen en for mange uforståelig avtale om at alt drivstoff som omsettes fra 2020, skal ha 20 prosents innblanding av biodrivstoff. Et forhold selv ledende forskere stiller seg svært tvilende til - både i form av effekt og total miljøgevinst.

Norsk Petroleumsinstitutt har regnet på sluttprisen for bilistene, og Bergens Tidende kunne i desember fortelle at den regninga blir på 3,3 milliarder kroner. De anslår at dette kan føre til en mulig prisøkning på totalt 1,09 kroner per liter.

Hva med den prisøkningen?

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå, falt de samlede veibruksavgiftene med 3,8 prosent, tilsvarende 642 millioner kroner i 2015. Det vil vi anta skyldes at biler i dag har lavere forbruk, samtidig som elbil-bestanden nå utgjør 100.000 av den totale norske bilparken.

Så kan man spørre seg om noen ører ekstra på pumpa har noen faktisk effekt på mindre bilbruk. Eller om dette bare er enda et middel for å hente ut noen ekstra såre avgiftsmillioner fra bilistene.

37 bom-milliarder på fire år

Men dette blir småtterier i forhold det totale bil-sluket som bare i skatter og avgifter beløper seg til 60 milliarder kroner i år. (Jeg tør minne om at vi betalte rundt 40 milliarder i 2013 …)

For bompenger er det nye som virkelig skal skrape pungen hos norske bilister. Statens ansvar for å bygge infrastruktur er visst i stadig større grad overlatt og henvist til bilistenes lommebøker.

De siste fire årene har vi som triller rundt på fire hjul, betalt 25,3 millioner kroner i bommen - hver eneste dag.

I snitt må èn norsk bilist ut med 2.550 kroner i bompenger dersom han eller hun kjører 15.000 kilometer i året, viser beregninger fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).

Men i praksis er det mange som må punge ut med titalls tusen kroner, mens andre kanskje slipper helt unna på grunn av geografiske forhold eller fordi de kjører elbil. Som av en eller annen uforståelig grunn ikke skal betale for veien de kjører på.

I 2015 dro staten inn totalt 9,3 milliarder kroner i bompengeinntekter fra landets 62 bompengeprosjekter (totalt 210 bommer). Det var en økning på 828 millioner kroner (9,8 prosent) fra 2014.

Men det stopper ikke er her: I årets statsbudsjett er det lagt til grunn at bilistene skal bidra med 11 milliarder kroner til utbygging av riks- og fylkesveier. Det er en økning på ytterligere nesten to milliarder!

Hvem sa at det er blitt billigere å være bilist? For dette snakkes det heller ikke så mye om.

Du får noe

Du har riktignok fått litt tilbake: Effektavgiften er endelig borte, noe som betyr at biler med mye power under panseret er blitt rimeligere. Dette gjelder spesielt superbiler med masse hestekrefter, men ikke minst har de ladbare hybridbilene fått en ytterligere prisgevinst. I hvert fall fram til EUs nye testmålemetode skal implementeres fra høsten. Den tar mer hensyn til faktisk forbruk - og da må hele det norske bilavgiftsystemet endres igjen.

Dessuten: I år slipper du unna med 2.820 kroner i årsavgift for bilen. I fjor var den på 3.185 kroner.

Så kan vi glede over at det blir lovlig å sette små skilt på enkelte biltyper.

Det er små gleder når melkekua stadig skal fylle Det Store Gapet.

Samtidig som akkurat økningen i drivstoffprisen blir enda noen små ører på et stort troll.