Vis mer

Slik gikk vår kjøretime

- Slurvete, fikk Dinsides journalist høre om egen kjøring av kjørelærer.

Hvordan står det egentlig til med våre trafikale ferdigheter etter å ha hatt lappen noen år? Dinsides journalist oppsøkte sin gamle kjørelærer for å sjekke.

At uvanene ofte kommer fort etter man har fått lappen og kjørt videre på egen hånd, er en kjent sak. Men hvor ille er det egentlig? Og hvilke er de mest typiske feilene man begår? Vi dro til Støyten Trafikkskolesenter på Vik i Hole kommune for å finne svar.

Tilbake til gammel kjørelærer

Undertegnede er nødt til å være litt personlig i denne saken, fordi Jarle Hoddevik som møter oss er min gamle kjørelærer. Og siden det tross alt ikke er så altfor mange årene siden jeg kjørte opp, har begge et slags vagt minne av tiden da jeg var elev, i større eller mindre grad.

- Jeg kan da ikke ha lagt meg til så mange uvaner allerede, tenker jeg, før jeg tar plass bak rattet i en Volkswagen Tiguan. Jeg er tross alt godt over middels interessert i bil og trafikk og kjører mye til daglig. Dette burde være ganske grei skuring.

Kjører pent

For at det hele skal ha en viss realisme i seg, prøver jeg å kjøre noenlunde normalt, men helt klart pent. Og det er ikke fritt for at jeg anstrenger meg litt ekstra for å være nøyaktig med fartsgrenser og skilting. Det sitter tross alt en kjørelærer ved siden av meg og jeg har ikke lyst til å gjøre så mye jeg vet jeg får påpakning for.

Kjøringen i gang

Kjøretimen ble gjennomført på ulike typer veier i Hønefoss-området Vis mer


Vi kjører en tur rundt i Hønefoss-distriktet på om lag 40 minutter på ulike typer veier. Praten går stadig, og kanskje litt i overkant, for jeg må stadig innse at jeg ikke har fått med meg skiltene som forteller om fartsgrenser og andre regler.

- Jaja, det gjør jeg vel ikke alltid til vanlig heller, tenker jeg, og prøver å kjøre slik det føles naturlig.

Litt på etterskudd

Følelsen av å være litt på etterskudd i forhold til skilting og veiforholdene kommer snikende, trolig bare fordi jeg er mer konsentrert på å gjøre ting riktig enn jeg vanligvis er og dermed legger bedre merke til at jeg ikke har full oversikt.

Dommen

Men kjøringen går nå sånn noenlunde og vi parkerer på plassen vi startet igjen. Jeg spør Hoddevik om hva han synes om kjøringen min.

- Slurvete, hvis jeg kan bruke det uttrykket, kommer det ganske kontant fra Hoddevik.

Jeg skvetter nesten litt der jeg sitter, for selv om jeg ikke hadde kjørt prikkfritt, hadde jeg ikke forventet akkurat dette.

- Det første er rundkjøringene, hvor du plasserer deg riktig inn, men så tar ”shortcutten” over. Så har du en god egenskap som menneske men en dårlig egenskap som sjåfør, du ser veldig mye på den du prater med. Du vrir på hodet når prater, har du lagt merke til det?

Det er lett å tro for godt om egen kjøring Vis mer


Jo, jeg hadde jo det, og måtte kanskje innse at det var noe av årsaken til at jeg ikke fikk med meg alt.

- Jeg syns du er litt uoppmerksom når det gjelder skiltingen.

Hoddevik trekker frem episoder hvor jeg holder for stort fart på veier hvor høyreregelen gjelder og jeg risikerer å måtte bremse brått. En annen gang kommer jeg for fort inn i en 40-sone og merker det først etter hvert og reduserer da farten. Men det var for sent, i følge kjørelærer Hoddevik.

Inn mot en smal broundergang går det også for fort, og jeg plasserer meg for langt mot veien.

- Jeg er glad vi ikke møtte noen der, for å si det sånn, sier Hoddevik.

Sinke

Den groveste feilen skjedde nok likevel i en 70-sone. Før et utsatt kryss kommer det et vanlig 40-skilt, med et underskilt som viser en pil som peker til høyre. Jeg reduserer farten til om lag 40, i den tro at jeg har vært lovlydig, selv om det føles unaturlig å kjøre så sakte her.

- Du stusset ikke noe over det 40-skiltet der da? Det er slurv det også. Det er en svingpil under skiltet som varsler at det blir 40 når du svinger til høyre. En lokalkjent bak deg der, så hadde du fått det.

Hadde neppe stått på oppkjøring

Hoddevik gir meg følgende oppsummering av kjøreturen.

- Litt lurvete i observasjonen, men en fin tur, da. Det går litt fort av og til. Hvis vi skulle holdt dette opp mot en førerprøve, er jeg redd det ville gått galt.

Vanlige uvaner

Etter å ha blitt ferdige med min kjøring, går vi over til å snakke litt generelt om nordmenns kjørevaner.

- Hvis vi snakker i alderen 18-25, så er den vanligste feilen at det går for fort. Man blir uoppmerksom og driver med mye annet, og det går generelt for fort. Det er bare å se på ulykkesstatistikken.

- Måten du tok rundkjøringene på er også helt normal.

Heller ikke de eldre er på noen måte prikkfrie.

- De er sløve i forhold til fartsgrensa. Du bruker mindre og mindre oppmerksomhet på selve bilkjøringen og sitter og tenker mye. Hvis du kjører en rute fast, går det bare på rutine og du følger egentlig ikke med. De kjører for fort og er ofte hissige i trafikken. Du er så god at du ikke tåler at andre gjør feil.

Verstingene

Hoddevik peker på 40- til 55-åringer som en av verstinggruppene i trafikken. De som kjører mye bil og tror de er ufeilbarlige, og som ofte har store flotte biler.

Ikke mangel på evner

Hoddevik tror imidlertid ikke at dårlig oppførsel i trafikken hovedsakelig skyldes mangel på evner.

- Det står på viljen, Folk glemmer også en del. Det blir en vane, eller uvane. Man legger seg til en kjørestil man er komfortabel med og så går dette stort sett greit. Så begynner man å slurve.

Skjerp sansene

Det var ikke særlig gode skussmål å få da Dinsides journalist tok en prøvetur sammen med sin gamle kjørelærer Foto: DinSide Vis mer


Hoddevik peker på økt oppmerksomhet som det viktigste botemiddelet mot dårlig adferd i trafikken. Han tror også at mange ville hatt godt av et oppfriskningskurs i øko-kjøring eller trygg kjøring. Hoddevik tror dette ville gitt folk en mer defensiv kjørestil. Dessuten kunne man børstet støv av skiltkunnskapen sin.

Dårlig på motorvei og glatta

Vi er enige om at det skorter mye på nordmenns kjøreferdigheter både på motorvei og på glatta. Hoddevik er også lettere oppgitt over den manglende viljen til å bruke blinklys, og slik kommunisere med hverandre i trafikken.

- Det samme gjelder bruken av sikkerhetsutstyr og det å huske å justere hodestøtten og etterstramme sikkerhetsbeltet og sitte ordentlig, der er det mye tull. Og så har jeg lagt merke til at flere og flere kjører med ungene sine løse i baksetet.

Hoddevik er også opptatt av å laste bilen riktig, noe som også har vært en av DinSides kjepphester gjennom årene.

- Der er folk kjempesløve. Det er farlig.

Last riktig!

Hoddevik gjentar det vi også har skrevet flere ganger. Legg de tunge gjenstandene innerst i bagasjerommet, helt inntil seteryggene, så blir de ikke en fare for passasjerene inne i kupeen. Hvis tunge gjenstander ligger langt unna seteryggen, kan de ved en kollisjon rett og slett bryte gjennom seteryggene og skade passasjerene.

Det er altså mye å tenke på når man kjører bil, og etter mange år i trafikken uten større uhell er det lett å bli sløv, noe mitt møte med min gamle kjørelærer illustrerte godt. Oppfordringen blir da å være litt mer bevisst når man bruker bil. Slik får både du og dine medtrafikanter en sikrere og hyggeligere biltur.