Slik dør nordmenn i trafikken

Statens Vegvesen har analysert flere hundre dødsulykker på norske veier. Vi ser nærmere på etatens konklusjoner.

De fleste av oss er klar over at høy hastighet, alkohol og narkotika medvirker til dødsulykker på veiene. Men hvor stor andel av ulykkene med dødlig utgang har egentlig sin bakgrunn i disse faktorene? Og hvor stor betydning har andre faktorer, som trøtthet, sykdom, dårlige bremser, vanskelige føreforhold og manglende sikring av last?

Statens Vegvesen Vegdirektoratet har lett etter svarene på disse og en rekke andre spørsmål knyttet til fatale ulykker. I går la etaten frem sin ferskeste ulykkesanalyse, basert på norske dødsulykker fra 2005, 2006 og 2007. Samtidig presenterte etaten foreløpig status for 2008, noe vi skal komme tilbake til.

Høy fart annenhver gang

Vi velger i første omgang å fokusere på 2007, da 233 personer omkom i 209 dødsulykker (1,1 person per ulykke). Ifølge Vegdirektoratet var høy fart en medvirkende årsak til mer enn halvparten av ulykkene (108 ulykker, 52 prosent). I 43 av disse ulykkene (21 prosent av alle dødsulykker) har minst ett kjøretøy kjørt så raskt at hastigheten kvalifiserer til førerkortbeslag.

"Manglende førerdyktighet"

Foto: Colourbox Vis mer
«Det faktum at nesten halvparten (47 prosent) av de omkomne (i bil) ikke brukte bilbelte er nok et vitnesbyrd om hvor farlig det er å sløyfe "pysestrikken".»


Vegvesenets analyse underbygger altså ordtaket "fart dreper". Det som kanskje er mer overraskende, er at samme etat hevder at "manglende førerdyktighet" var en medvirkende faktor i hele to av tre ulykker (137 ulykker, 66 prosent). I området som av Vegvesenet definerer som "Region Sør", hevdes det at denne faktoren var en medvirkende årsak i hele 95 prosent av ulykkene. Manglende førerdyktighet defineres av Vegvesenet som "liten erfaring og kunnskap som innebærer feilvurderinger og/eller uansvarlig adferd".

Tunge kjøretøyer

Rapporten viser også hvilke trafikantgrupper som var involvert i dødsulykkene. Den største gruppen er åpenbart personbilen, selv om vi ikke fant tall i Vegdirektorats materiale som bekrefter dette.

Det som er mer tankevekkende er at tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser) var involvert i nesten én av tre dødsulykker (64 ulykker, 31 prosent). Motorsykler og mopeder var involvert i 40 av ulykkene (19 prosent), mens syklister "kun" var involvert i 8 (4 prosent). Fotgjengere var involvert i 23 dødsulykker (11 prosent).

Rus og trøtthet

Foto: Statens Vegvesen Vegdirektoratet Vis mer


Det er altså klart at høy fart og manglende førerdyktighet anses som medvirkende faktorer i en svært høy andel av dødsulykkene.

Det er imidlertid verdt å merke seg at rusmidler anses som medvirkende årsak i mer enn én av fem ulykker (47 ulykker, 22 prosent). Men også trøtthet er åpenbart livsfarlig i trafikken - direktoratet mener at dette fenomenet hadde betydning i 17 prosent av ulykkene. Sykdom er en faktor i én av ti ulykker (10 prosent), mens mistanke om at ulykken er selvvalgt (selvmord) kun anslås å være en medvirkende årsak i 4 prosent av dødsulykkene.

Møte- og utforkjøring

De siste årene har det i den offentlige debatten vært mye snakk om såkalte midtdelere, fordi slike kan forhindre møteulykker. Direktoratets tall underbygger påstanden om at møteulykker den vanligste dødsårsaken på norske veier. Hele 87 av dødsulykkene (42 prosent) defineres som møteulykker.

Men også utforkjøring tar mange liv. I 2007 er 68 av ulykkene (33 prosent) definert i denne kategorien. Fotgjengerulykker (11 prosent), kryssulykker (7 prosent) og samme kjøreretning (5 prosent) ender langt sjeldnere med dødsfall.

Hjul, bremser og sikt

Foto: Colourbox Vis mer


Også feil ved de aktuelle kjøretøyene anses å ha vært medvirkende til at ulykken endte med dødsfall i enkelte tilfeller. Feil ved dekk og hjul kan ifølge direktoratet ha medvirket i 24 ulykker (12 prosent). Feil på bremser er vurdert å være medvirkende i 9 ulykker (4 prosent). Det samme gjelder "sikthindringer" i eller på kjøretøyet. Det er også interessant - og skremmende - å merke seg at manglende sikring av last antas å ha vært medvirkende i 10 ulykker (5 prosent).

Skilting, kryss og belysning

Direktoratet innrømmer også at forhold knyttet til vei og veimiljø kan ha hatt betydning i mange av ulykkene. Dette gjelder blant annet mangelfull skilting og merking (26 ulykker, 12 prosent), dårlig veiføring (uoversiktlig, overraskende) (25 ulykker, 12 prosent), sikthindringer (16 ulykker, 8 prosent), dårlig utforming av kryss (7 ulykker, 4 prosent) og feil ved veibelysning (8 ulykker, 4 prosent). Vanskelige føreforhold grunnet snø, is og vann er imidlertid den faktoren som hyppigst dukker opp som medvirkende årsak (37 ulykker, 18 prosent). Totalt har forhold knyttet til veimiljø ifølge direktoratet vært medvirkende faktorer i 78 ulykker (38 prosent).

Bilbelte og hjelm

Foto: Colourbox Vis mer


At bilbelte er særdeles viktig sikkerhetsutstyr, er noe de fleste har fått med seg, ikke minst DinSide-lesere. Det faktum at nesten halvparten (47 prosent) av de omkomne (i bil) ikke brukte bilbelte er nok et vitnesbyrd om hvor farlig det er å sløyfe "pysestrikken". Tallene viser også at mer enn én av fire (8 personer, 28 prosent) av de omkomne motorsyklistene og mopedistene ikke brukte hjelm.

2008

Selv om 2008 foreløpig ikke er avsluttet, har direktoratet allerede merket seg at tendensene i stor grad er de samme som i 2007. Det betyr at menn dominerer på dødsstatistikken, at unge er overrepresentert, at mange ikke bruker bilbelte og at høy fart er en viktig medvirkende faktor i en stor andel av dødsulykkene.

Kilde: Statens Vegvesen Vegdirektoratet

Relaterte artikler:

Minikurs: Bilbeltet
Minikurs: Hodestøtter
Minikurs: Babyen i bilen
Minikurs: Barnet i bilen