<b>LEVERER MED STIL:</b> Den 2,5-liter store rekkesekseren leverer riktignok bare 129 hestekrefter, men gjør så med stil langt opp i registeret.  Foto: STEIN INGE STØLEN
LEVERER MED STIL: Den 2,5-liter store rekkesekseren leverer riktignok bare 129 hestekrefter, men gjør så med stil langt opp i registeret. Foto: STEIN INGE STØLENVis mer

Retrofil langtest: 1977 Mercedes 250 W123

Hva hvis det gikk an å kjøre en staselig veteranbil året rundt, uten å bruke mer penger enn på en moderne bruksbil? Det var spørsmålet vi stilte oss for ti måneder siden. Nå har vi svaret.

Tekst og foto: Stein Inge Stølen

Her er et lite glimt av mitt drømme-trafikkbilde: Nye og gamle velholdte entusiastbiler, kjørt av glade og fornøyde eiere året rundt.

Slik ser det dessverre ikke ut i dag

Vi ser riktignok mange flotte kjøretøy på veiene når sola skinner på sommerhalvåret. Men så fort høstkulda setter inn, forsvinner de tilbake til garasjer og fjøs, hvor de dvaler i de kalde månedene.

LES OGSÅ: Dette må du se etter når du skal handle en bruktbil

Grunnen er jo åpenbar: Salt. Hvis det var mulig å ferdes på vinterveier uten å høre korrosjonen formelig tygge seg gjennom karosseriet, ville nok mange flere av oss kjørt staselige veteranvogner også i det mørke halvåret.

ELEGANT: Mercedes W123 bærer noen av bilhistoriens mest elegante og harmoniske linjer. Den blir bare penere og penere med tiden. Foto: STEIN INGE STØLEN Vis mer


Men av og til dukker de opp, de stae entusiastene som trasser både jantelov og - tilsynelatende - sunn fornuft og kjører rundt i doninger som en ellers må på museum for å legge øynene på i vinterkulda.

Dette har fått oss til å tenke: Må det nødvendigvis bety en rask og ubehagelig død for alle flotte firhjulte følgesvenner hvis en våger seg ut i saltlaken? Neppe. I alle fall ikke hvis en tar noen forhåndsregler.

Det var en spennende tanke, men lenge ble det også bare med det. Helt til omstendighetene ville det annerledes ...

LES OGSÅ: Slik vasker du bilen i vinter

En klassisk evighetsmaskin

Hos Bård Risan på Rud Vintage Garage i Bærum sto den perfekte bilen - en klassisk evighetsmaskin fra merket med stjerne på panseret:

En 1977 Mercedes 250 W123. Bilen er rimelig i innkjøp, ser svært så elegant ut og interiøret byr på et trivelig og lyst miljø. Ved endt bruk kan den også selges videre uten nevneverdig verditap.

TIDSRIKTIG: Tidsriktige kjørehansker og briller er obligatorisk når en sitter bak rattet på en slik bil. Foto: STEIN INGE STØLEN Vis mer


Godt egnet for helårsbruk - eller?

På papiret er dette en av bilhistoriens mest solide konstruksjoner. Både motor, drivverk og karosseri er kjent for en enkel ting: Holdbarhet. Men selv de beste ingeniørene kan ikke gjøre noe med stålets reaksjon på salt.

Derfor har mange artsfrender gått dukken gjennom årene. Men dette eksemplaret bar ikke videre stort preg av vinterbruk.

Noen små rustbobler kunne skimtes her og der, men ingenting avskrekkende. En kald februardag trillet derfor Mercedesen ut av lokalene til forhandleren og inn i det ukjente.

Det første som slo oss, var hvor lettkjørt og solid den føltes. Med litt over 277.000 kilometer på telleverket ville enhver bruksbil vist tydelige slitasjetegn. Ikke denne.

LES OGSÅ: Vi har testet Mercedes E-klasse (1985-1995)

Gjennom bilhistorien er det bare en håndfull modeller som kan skilte med lignende holdbarhet. De fleste fra før 1980 har enten Peugeot- eller Mercedes-logo i grillen. (Jepp, før i tiden var faktisk Peugeot skikkelige evighetsmaskiner!) Derfor var det få bekymringer som plaget oss de første milene.

Et par små vedlikeholdspunkter ble likevel adressert, som en slakk mutter på gass-staget og bytte av en litt sliten radiator, som selger Bård Risan tok på sin regning. Nå kunne milene bare begynne å rulle!

Jomfrutur på kontinentet

Det tok ikke mange dagene før Mersja fikk sin første store utfordring. Kursen ble satt mot Amsterdam via hundrevis av kilometer med frifartssoner gjennom Tyskland.

Der ga den gamle sliteren klar beskjed om at hastigheter over 140 km/t strengt tatt var unødvendig. Ikke på grunn av manglende motorisering; den 2,5 liter store rekkesekseren leverer riktignok bare 129 hestekrefter, men gjør så med stil langt opp i registeret.

Nei, her var det girkassen som buttet. Fire manuelle trinn på gulvet er ikke mye å rutte med når en ferdes på Autobahn. Typisk norsk å ikke velge den dyrere femtrinnskassa.

Etter at bil og sjåfør hadde blitt enig om riktig tempo, ble turen svært så trivelig. Nærmere tusen fullstendig problemfrie kilometer ble forsert før dekkene atter igjen rullet på norsk grunn.

GOD PLASS: Bilen har god plass til kofferter og utstyr nok til en lengre ferie. Foto: STEIN INGE STØLEN Vis mer


Det eneste aberet? Forbruk. Nå begynte vi å forstå hvorfor mange Mercedes W123-entusiaster heller velger den firesylindrede 230E eller den større sekssylindrede 280E-motoren.

LES OGSÅ: Disse bilene er de gjerrigste

Nøkkelen ligger i den enkle bokstaven E, som står for Einspritzung. 123-modellen var den første i rekken som tok dette i bruk, noe som senere også ble navnet på hele modellserien.

Men vår 250 måtte klare seg med en særdeles drivstofftørst og ikke spesielt sofistikert forgasser av typen Solex 4A1.

Mang en Mercedes-mekaniker korser seg og spytter i bakken bare de hører navnet. Den er visstnok noe skikkelig dritt å skru på. Heldigvis fikk vi aldri oppleve dette i praksis ...

Fra Autobahn til påskefjellet

Hjemme i Norge var vinteren langt ifra over. Som en samvittighetsfull bilentusiast spylte vi Mersja grundig både over og under etter hver biltur av betydning.

Ikke et gram salt skulle få ligge for lenge! Hvis en klarer å holde dette ved like, kan mange potensielle korrosjonstrusler elimineres. Men også vi begynte å kjenne på skyldfølelsen.

Derfor ble det vedtatt å ta med vogna opp i vinterfjellet, hvor saltet aldri finner veien ned på bakken. Der måtte vel Mersja trives!

LES OGSÅ: Dette bør du ha i bilen på påskefjellet

Et tidsriktig skistativ ble lånt av bilens tidligere eier og langrennsskiene trygt plassert på taket. Så ble stjerna vendt mot påskefjellet hvor prikkfrie vinterveier ventet.

Og forventningene ble innfridd: Oppe på Filefjell hvor familien ofte samles til diverse friluftsaktiviteter fant Mercedesen seg godt til rette.

Med gode vinterhjul og differensialbrems var aldri fremkommelighet et nevneverdig problem heller. Så trivelig var det faktisk å kjøre vogna at skiene et par dager ble værende på taket til fordel for koseturer med den firhjulte.

Det ble et ekte veteran-vintereventyr som fortsatt står varmt i minnet.

Et uproblematisk bilhold
Etter at våren endelig kom til landet og det forbaskede saltet ble forvist tilbake til helvetes avgrunner, gikk eierskapet fra bra til bedre.

Med stabilt oljeforbruk og like stabilt (om enn noe høyt) bensinforbruk har dagene og milene blåst avgårde.

Over 12 000 kilometer har Mersja rullet, og det med stor stil. Hvilke uforutsette kostnader har dukket opp? Svaret er enkelt: Ingen.

Vi mistet en hjulkapsel på en kosetur til Lillehammer, men denne ble erstattet av en tilsvarende donert av en entusiastisk Mercedes-mekaniker (takk, Ernst!) og kostet derfor ikke ei krone.

Vi tillater oss å komme med en interessant sammenligning: Under produksjonen av TV-serien brukte vi også en (nesten) ny Hyundai i40 leasingbil til kjøring av kamerautstyr.

LES OGSÅ: Bør du lease eller eie?

Den hadde opptil flere tekniske svikter underveis, som dessverre mange nyere biler opplever.

Konklusjonen? Selv med et forbruk som lå på det dobbelte av den 37 år nyere leasingbilens, kom Mersja ut som det mest økonomiske alternativet.

Og da har vi ikke engang nevnt verditap, som omtrent er ikke-eksisterende på en flott veteranbil - selv om den brukes året rundt.

Vi har lært en viktig lekse av dette eksperimentet: Det er verken vær, vind eller salt som bestemmer om en bil lever eller dør. Det er eieren, det.

1977 Mercedes 250 W123
  
Motor:R6, 2,5 liter
Effekt:129 hk v/5500 o/min
Moment:196 Nm v/3500 o/min
Toppfart:180 km/t
Akselerasjon:0-100: 11,5 sek
Forbruk:1,32 l/mil
Vekt:1360 kg
L/B/H:473/179/144 cm