Illustrasjonsbilde Foto: Per Ervland
Illustrasjonsbilde Foto: Per ErvlandVis mer

Redningen som ikke kommer

Han kan redde utallige arbeidsplasser, bringe penger til statskassa og senke miljøfarlige utslipp. Men miljøvernministeren sier nei.

En redningspakke brer seg nå utover Europa, og skaper lys i mørket for en bilindustri preget av dyp krise. De nyeste tallene viser at nedgangen i bilsalget både i Frankrike og Italia har stoppet, og i Tyskland har salget økt betraktelig.

Selger hundre tusenvis flere biler

Redningspakken går ut på at bileiere som har biler over 10 år, får en forhøyet sum med penger dersom de vraker sin nåværende bil og kjøper en nyere bil med mindre miljøfarlige utslipp. Summen ligger på mellom 10- og 25.000 kroner.

I Storbritannia startet vrakpantordningen i går, og det forventes et økt salg på 200.000 biler. Også i USA vurderes en lignende tiltakspakke, og dersom forslaget godkjennes av kongressen kan landet forvente 1 million flere nybilsalg.

Høyere vrakpant redder småbilene

Lite gjennomtenkt

I Norge er det stor enighet blant bilimportørene, miljøvernorganisasjoner, Norges Automobil Forbund (NAF) og Høyre om at denne ordningen bør innføres også her til lands. Alene representerer NAF en halv million nordmenn.

Hvordan kan det så ha seg at forslaget nylig ble nedstemt av Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim?

- En reduksjon i utslippene kan oppnås mer målrettet og kostnadseffektivt med andre virkemidler. Forslaget har store budsjettmessige konsekvenser, og må eventuelt vurderes i den ordinære budsjettprosessen, skrev Solheim i sitt svar på forslaget.

Svaret virker skremmende lite gjennomtenkt.

Verden oversvømmes av usolgte biler

Tjente 4 milliarder

For det første er det mye penger for staten å hente i en slik ordning, ettersom skatte- og avgiftsordninger for biler er høye her til lands.

Nettopp dette skjedde i Tyskland, der staten har tjent 4 milliarder kroner (en halv milliard euro) på ordningen, i følge utregninger gjort av Auto, Motor & Sport. På grunn av moms og økt omsetningsbasert skatt for bilselgerne, har den tyske staten altså tjent inn igjen alle utgiftene de hadde på redningspakken i første omgang - og 4 milliarder ekstra.

I Norge er avgiftene høyere enn i Tyskland, og man kan derfor forvente seg at det beløpet staten vil få inn i økte bilavgifter sannsynligvis vil overstige det som blir gitt i vrakpant.

Kan sikre jobben for 100.000

I Norge har vi også en bilbransje med noe rundt regnet 100.000 arbeidstakere, dersom man regner med markedet rundt selve bilsalget - altså verksteder, detaljhandler og produksjon av bildeler. En ordning med forhøyet vrakpant mot nybilkjøp kan sikre mange av disse utsatte arbeidsplassene.

For det tredje har vi i Norge en av Europas eldste bilparker, med en gjennomsnittsalder på nær 20 år for bilene som vrakes. Mange av de eldre bilene som fremdeles er på veien er uten katalysator, og blir vi kvitt dem blir vi også kvitt svært høye utslipp av miljøfarlige gasser.

Til slutt melder bilopphuggeriene i Tyskland om stor pågang etter at den nye vrakpantordningen trådte i kraft tidligere i år. Snakker vi kanskje om økt sysselsetting?

Hvor er logikken?

En slik ordning kan altså redde arbeidsplassene i norsk bilbransje og markedet rundt, samtidig som at staten kan tjene store summer med penger og spare miljøet for mengder av farlige gasser.

Her er det noe som skurrer. Har ikke Solheim gjort leksa si? Og hvor er Kristin Halvorsen og Finansdepartementet? Det er på norsk bilbransjes liv det står nå, når lønnsomme kriseløsninger kastes på dør. Det er ikke alltid det er så gjevt å være kjerringa mot strømmen.