Foto: Fred Magne Skillebæk
Foto: Fred Magne SkillebækVis mer

Prøvekjørt: Toyota Verso S

Toyota har bestemt seg for å lage en ny og liten bil. Dette er det vi fikk.

Toyota Yaris Verso så sine siste dager i 2005. Pizzaraceren over alle pizzaracere gikk av med døden, og siden den gang har den ikke hatt noen arvtakere i Norge. Siden 1999 fraktet den både folk og varer gjennom det ganske land. I Norge måtte den riktignok modifiseres for å kunne godkjennes som varebil, derav den noe merkelige utveksten på bakdøren.

Flust av konkurrenter

Nå kommer det endelig en erstatning, og Toyota feirer fødselen av nye Verso S. Dette er andre generasjon av en japansk modell, som igjen er en direkte arvtaker til Yaris Verso, og sklir rett inn i B-segmentet der forgjengeren også befant seg. Typiske konkurrenter til Verso S er biler som Kia Venga, Hyundai ix20, Opel Meriva, Honda Jazz, og deres like. Det blir en tøff kamp, men Toyota har noen knep i kampen. Dog vil ikke Verso S bli å få som varebil som forgjengeren. Det kan bety et godt knippe tapte salg for Toyota.

2 motorer, 2 girkasser

Verso S laseres i Norge 4. mars, og da med to motoralternativer. Den første er en 1,33 liters bensin som yter 99 hk, og har et dreiemoment på 125 Nm. Det andre alternativet er en 1,4 liters diesel på 90 hk og 205 Nm. Bensinversjonen kan kombineres med en Multidrive CVT automatkasse, mens dieselutgaven bare er å få med manuelt gir i Norge. Bensinutgaven kan dessuten bestilles med “Stop & Start” på både manuell og automatutgavene.

Foto: Fred Magne Skillebæk
Foto: Fred Magne Skillebæk


Valgfritt utstyr

I Norge blir bilen å få med fire alternative utstyrspakker. Det er Sense, Dynamic, Dynamic Style, og Elegant. Toyota regner ikke med store salget av innstegsmodellen Sense, men antar at de fleste tar steget opp til Dynamic og Dynamic Style. Begge disse gir fornuftige utstyrspakker i forhold til pengene.

Småtass med hybrid

Gode og dårlige løsninger

Vis mer


Personlig er jeg ikke i tvil om hvilken motor jeg ville valgt. Begge to yter omtrent lik effekt, men dieselens 80 Nm ekstra dreiemoment gjør utslaget. Bensinversjonen går svært kultivert og fint, men med manuelt gir føles den rett og slett litt slapp, og må opp i turtall for at det skal bli noe greie på ytelsene. Dette synliggjøres også på papiret, ettersom arbeidsområdet er best mellom 4.000 og 6.000 omdreininger. Når den blir hektet sammen med Multidrive automatkassen, som er en CVT-løsning, så har du sluregirets ulemper med turtall som legger seg opp i arbeidsområdet og gir deg øs etter behov. Riktignok er styringen av kassen justert på en måte så den ikke skvetter rett opp til effekttoppen med en gang, men gir litt etter litt etter hvert som bilen akselererer. Dette gjør opplevelsen litt bedre, men det er fortsatt ikke godt nok. Derimot er CVT en god løsning for forbruket og således også miljøet. Det er bare så synd det går utover opplevelsen.

Foreløpig klasseledende utslipp

Dieselutgaven har vi kun kjørt med manuell kasse. Denne er svært kjørbar, og leverer godt med krefter. Dette er etter min mening den motoren som passer bilen best, dersom du kan avse automatgiret. Den leverer fra lavt turtall, og har godt dreiemoment hele veien. Med seks gir å jobbe med ligger alt til rett for å kjøre rimelig. Er du opptatt av utslippet så er også denne favoritten, med et CO2-utslipp på bare 113 g/km. Beste bensinutgave slipper ut 120 g/km, og det er på versjonen med Stop & Start i kombinasjon med Multidrive-kassen.

Når dørene går sine egne veier

Hjul i alle hjørner

På veien oppfører bilen seg veldig bra. Den er nøytralt balansert, og har et chassis som fint spiser bilens størrelse. Det har vært en trend de senere årene at det monteres dempere som er for slappe på retur, men Verso S vitner ikke om den slags i det hele tatt. Det til tross for en relativt kort fjerningsvei. Komforten er bra, støynivået så der, og bilen føles ikke akkurat som en småbil, noe den i høyeste grad er, med sine 3,99 meter. Det er forøvrig kortest i klassen. Med en akselavstand på rett over 2,5 meter opprettholdes komforten. Det betyr også at du sitter igjen med et hjul i hvert hjørne - nesten.

Mye plast

Vis mer


Interiøret skuffet oss en smule. Designen er typisk japansk, og er ikke nødvendigvis tiltalende for enhver nordmann. Bare i dashbordet fant vi fire forskjellige typer finish på materialene, og ikke alt var like pent. Mye handler om smak, men Toyota har tydeligvis ikke skult veldig over til Verso S sine glimrende konkurrenter før de satte bilen i produksjon. Der finnes nemlig et knippe biler som alle har et lass av særegenheter med positivt fortegn. Det samme kan ikke sies om Verso S. Likevel har bilen flere små og praktiske løsninger, men det skulle bare mangle. Det er nettopp det disse små og smarte bilene gjør sin karriere på.

Ikke smartest

I motsetning til konkurrentene, så har ikke Toyota et baksete som kan skyves frem eller tilbake i lengderetning. Dette er en kjærkommen funksjon hos konkurrentene, og gir bilen enda større fleksibilitet. Bakseteplassen er nemlig ikke mer enn den bør være. Seteryggen bak er 60:40 delt, og du kan legge det ned ved å dra i en hendel på siden i bagasjerommet. Da får du et helt flatt gulv. Under gulvet i bagasjerommet har du et ekstra rom, og skulle du trenge ekstra høyde i bagasjerommet, så kan det øverste gulvet fjernes, eller legges ett hakk lenger ned. Alt i alt har du flere smarte funksjoner, men ingen nevneverdige innovasjoner.

Dum og deilig

Eksteriøret er noe friskere i sin fremtreden, og bilen tar seg bra ut. Fronten vitner om klare familiebånd til Toyota IQ, og designen er mer kantete enn på lenge fra Toyota. Ikke bli overrasket om dette fortsetter på de kommende modellen fra den kanten. Skulle du ønske å fiffe den opp ytterligere, så er det krompakke å få kjøpt. Ikke se på den som en sikker vei til skjønnhet, for du bør like bling-bling for at den skal ha en positiv effekt. Avhengig av utstyrspakke, så har noen av bilene mørke ruter som standard. Det gjør jo også sitt med det visuelle uttrykket.

Sikter høyt

Vis mer


Sikkerhet har tydelig vært et viktig tema for Toyota, og bilen er laget for å klare 5 stjerner i Euro NCAP sine kollisjonstester. Den har også en front som er laget for å absorbere energi så skånsomt som mulg dersom du skulle kjøre på en person. Innvendig er det 7 kollisjonsputer som standard, og nakkeputene har en ny design som skal forhindre nakkesleng på en bedre måte. I tillegg har bilen flere elektroniske hjelpere på jobb. Deriblant ABS-bremser, EBD (elektronisk bremsekraftdistribusjon), VSC+ (Vehicle Stability Control),

Typisk Toyota

Det er aldri noe tull når Toyota kommer med en ny bil. Det meste er gjennomtenkt, og man kan stole på at det virker. I dette tilfellet mener jeg at Toyota ikke har tenkt tanken helt ferdig, og de kan umulig ha tittet hva konkurrentene har gjort. Om de så har, så er det på grensen til arrogant å komme med en bil i denne klassen, og tro den skal hamle opp med meget sterke konkurrenter uten å ha noe spesielt å by på. Derfor, en direkte sammenligning er på sin plass, og den er rett rundt hjørnet. Følg med videre i sagaen om Toyota Verso S.