<b>RASK NOK:</b> Tross over 200 hestekrefter er ikke Renault Mégane noen sportsbil - ja ikke engang noen GTI-konkurrent. Men det er heller ikke meningen - og det er derfor den heter GT, og som sådan finner vi den veldig attraktiv. Foto: KNUT MOBERG
RASK NOK: Tross over 200 hestekrefter er ikke Renault Mégane noen sportsbil - ja ikke engang noen GTI-konkurrent. Men det er heller ikke meningen - og det er derfor den heter GT, og som sådan finner vi den veldig attraktiv. Foto: KNUT MOBERGVis mer

Prøvekjørt: Renault Mégane GT

Norges mestselgende bilklasse får et nytt, attraktivt tilskudd med nye Renault Mégane. Vi har kjørt GT-utgaven.

Den aller siste nye bilmodellen vi testet i 2015 var den spennende nykommeren i den såkalte «Golf-klassen», eller mer nøytralt, C-segmentet, Renault Mégane - fjerde generasjon.

Det betyr at den konkurrerer mot biler som Golf, selvsagt, men også Ford Focus, nye Opel Astra, Toyota Auris, Peugeot 308, Mazda 3 og Hyundai i30 - for å nevne noen få.

Her tar vi for oss GT-versjonen, den mer generelle testen publiserte vi rett før jul hvor du finner mer detaljer om bilen. Bilen ga generelt et solid førsteinntrykk, som du kan lese mer om her.

Ikke GTI

GT-versjonen er inntil videre den sprekeste og den har både egenartet design, motorisering og hjuloppheng. Men som vi skal se er den heller ikke ment å skulle være noen hardbarket konkurrent til de sprekeste GTI-bilene - det er en grunn til at «I»-en mangler. På samme måte som Peugeot 308 GT, som vi kjørte i fjor, er dette ment å være en alldagsdugelig bil som i tillegg er sprek og sportslig.

VELDREID: Vi synes Mégane, kanskje særlig i GT-versjon, er velproporsjonert og balansert i formgivningen. Foto: KNUT MOBERG Vis mer


Die hard-entusiaster må vente på RS-versjonen og når man vet at RS hos Renault står for Renault Sport, vet man at man kan håpe på en riktig godbit på veien. Forgjengeren satte for eksempel runderekord på selveste Nürburgring.

Men tilbake til GT.

Markant design

Designelementene er i hovedsak de samme som vi beskrev i den grundigere Mégane-testen. Laurens van den Acker er en av stjernene blant dagens bildesignere og hans team har utvilsomt tatt frem en bil det er verdt å se nærmere på og oppdage de mange kreative detaljene som åpenbarer seg, avhengig av hvilken vinkel man betrakter bilen fra.

SIGNATUR: Under lyssignaturen, GT-signaturen - Renault Sport har stått for oppjekkingen av bilens ytelser og veiegenskaper. Foto: KNUT MOBERG Vis mer


På GT finner man en del sportslige detaljer i tillegg. Bilen ligger litt lavere i terrenget - 1,5 centimeter temmelig nøyaktig - og har en spesifikk spoiler foran samt en kledelig «diffusor» bak, som omslutter de to firkantede enderørene på hver side. Bilen ser dermed enda bredere ut og vi finner den både elegant og muskuløs. Det er for øvrig ikke denne gang planlagt noen coupé-versjon så vidt vi har kunnet bringe på det rene, men med denne formgivningen ville det vært bortimot overflødig, etter vår mening.

I interiøret er kvalitetsfølelsen påtakelig og cockpit-en preges av nøktern sportslighet med det herlige rattet som naturlig sentrum. Det er av akkurat passe størrelse og tykkelse, gir godt grep og har en diskret flat underside.

PASSE SPORTY: Noen blå GT-detaljer og et instrumentpanel som blir rødlysende når men kjører aktivt er hovedingrediensene i GT-interiøret i forhold til standard Mégane. Kvalitetsfølelsen er god. Foto: KNUT MOBERG Vis mer


Som de andre Mégane er GT basert på den har samme CMF-arkitektur som den nye folkesuven Kadjar, flerbruksbilen Espace av nyeste generasjon (som per i dag ikke importeres, og Laguna-etterfølger Talisman.

I utgangspunktet er det ingenting oppsiktsvekkende med hjulopphenget som er klassisk McPherson foran og den rimelige – og plassbesparende – løsningen med torsjonsaksel bak. Sistnevnte løsning når ikke opp i forhold til for eksempel klasseledere VW Golf eller Ford Focus, som har multi-link bakaksler. Det har med sistnevntes mer voksne kjøreegenskaper å gjøre.

Les også: Vi kjører VW Golf GTI

Over 200 hester

Drivlinjen er den samme som sitter i Clio RS 200 – som ikke importeres til Norge. Motoren ser på papiret ut som en blåkopi av Peugeots kraftkilde i sin GT – det betyr 1,6 liter slagvolum og 205 hestekrefter. Det er nok ikke tilfeldig: På det franske hjemmemarkedet er det disse to som slåss om lederskapet i denne sports-kompakt-klassen. Renault-motoren er kraftfull, men ikke overdrevent kultivert – den har, hvis man skal være pirkete, en litt hard gange som lydtuningen av eksosen ikke helt klarer å maskere til enhver tid.

LAVERE, TØFFERE: Allerede standard Mégane har en markant linjeføring. GT forsterker det sporty uttrykket. Foto: KNUT MOBERG Vis mer


Dreiemomentet er ikke all verden – men de 280 newtonmeterne utnyttes rimelig godt av girkassen. Denne er en syvtrinns-automat av typen EDC, som hos Renault betyr dobbelkløtsjkasse – tilsvarende Volkswagens DSG. Girskiftene foregår på en logisk og behagelig måte, men vi fant kassen noe vimsete og innimellom nølende under aktiv kjøring. Heldigvis kan man gire manuelt selv, men vi hadde ønsket hakket kjappere respons ved bruk av hendlene, som dessverre er montert fast på rattstammen i stedet for å følge rattet rundt.

Vi har også kjørt heftige Ford Focus ST

SOM STØPT: Allerede den ordinære Mégane har seter som gir god støtte - GT tar den helt ut. Foto: KNUT MOBERG Vis mer


Kontrollert rivstart

En tilleggsfunksjon hendlene har er å muliggjøre såkalt Launch Control for kjappere start fra stillestående. Man holder da bremsen fast inne med venstrefoten, drar begge hendlene mot seg, tråkker gassen i bånn – og slipper bremsen. Det er effektivt og kjapt, med godt grep og begrensede momentreaksjoner i rattet.

Fartsressursene er tilstrekkelige sett hvordan modellen er plassert i produtspekteret. Vi snakker 0-100 på rett i overkant av syv sekunder og mellomakselerasjoner som er rimelig heftige, men det er ikke nok til å fremkalle frysninger på ryggen når man har en del erfaring med muskelbiler.

Likevel: Det er lett å kjøre fort med denne bilen og understellet er satt opp til å takle kreftene. Toppfarten på 230 kilometer i timen vil for de fleste være av rent akademisk interesse.

Bremsene opplevde vi som effektive og kraftige, men en litt svamp-aktig ufølsomhet ved pedalen trekker litt ned.

DISKRET SPORTY: Renault Sport-emblem, doble enderør og diffuser forteller at denne versjonen er hakket sprekere. Foto: KNUT MOBERG Vis mer


Styrer med bakhjulene

OK, du kan glemme aktive differensialer, men Renault varter likevel opp med en sjelden teknisk finesse: Mégane GT har firehjulsstyring som standard. Systemet kalles 4Control og finnes også på storebror Talisman, som lanseres her i landet senere på året enn Mégane, som er rett rundt hjørnet. 4Control innebærer at bakhjulene dreier i motsatt retning av forhjulene i sving, med maksimalt 2,7 prosent dreining i opptil 80 kilometer i timen i sportmodus, og opptil 60 kilometer i timen i normalmodus.

Over disse hastighetene blir stabiliteten viktigere enn kvikke svingegenskaper og bevegelsen blir inversert slik at bakhjulene dreier i samme retning som forhjulene. Dette gir en betryggende følelse av at bilen går på skinner. Dreiningsvinkelen begrenser seg til 0,9 prosent så det blir ingen skremmende uvant følelse man får, bare en forbedret presisjon og forutsigbarhet på veien.

STABIL: På motorveiene hjelper medstyrende bakhjul til å gi en betryggende stabilitet, mens motstyringen i lavere hastigheter krever tilvenning. Foto: KNUT MOBERG Vis mer


Både og

Vi opplevde sistnevnte medstyring som betryggende og stabiliserende både på motorvei og landevei, særlig under forbikjøringsmanøvre. Derimot er motstyringen når man kjører aktivt i svinger i lavere hastigheter noe som krever tilvenning; man kan nemlig befinne seg i en situasjon med overstyring uten skrens midt i svingen hvis man har vært for ivrig. Som om bilen skyver deg for langt innover i svingen. Men etter tilvenning, lærer man seg å dosere styringen bedre og unngår å måtte slippe opp for brått.

Styringen er for øvrig tilstrekkelig direkte og presis og klarer seg med 2,3 omdreininger for maksimalt rattutslag. (Golf GTI: 2,1). Svingradiusen er 10,4 meter hvilket er meget bra, men styringen generelt hadde tjent på å være hakket mer følsom med bedre tilbakemeldinger på en bil som har sportslige ambisjoner.

R.S. = RØDT: Trykker man på Renault Sport-knappen (R.S.), blir instrumentene rødfargede. Det fortjener bilen. Foto: KNUT MOBERG Vis mer


Meget god kompakt bil - men når ikke opp mot en GTI

Vi gir ikke noe eget terningkast til Mégane GT. Som en del av Mégane-rekken og til en pris på cirka 400.000 kroner kan den regnes som et fullverdig medlem av familien – da fortjener den etter vår mening terningkastet fem vi ga under den mer utførlige testen, som denne prøvekjøring for øvrig var en del av. Og en såpass god komfort med så gode ytelser vil nok imponere mange.

Skulle vi ha vurdert den som en del av GTI-RS-klassen i seg selv ville den derimot bare såvidt fått fire på terningen. Den kan ikke hamle opp med en Golf GTI og i hvertfall ikke med en Focus RS. Men det er altså heller ikke meningen med bilen. Uansett: Her vil skussmålet man gir, og den eventuelle kjøpslysten, avhenge av ståstedet man har i utgangspunktet.

Og, som vi nevnte innledningsvis: Den som vil ha en virkelig sportlig Mégane må vente på RS (for RenaultSport)-versjoner, som muligens også vil komme i Trophy og Cup S-versjoner med opp mot 300 hestekrefter. Her kan du lese om den ultimate Cup S 275-utgaven av forrige Mégane.

TEKNISKE DATA
Pris:395.000 kr
Motor:R4 bensin, turbo
Slagvolum:1.616 ccm
Girkasse:DCT 7
Effekt:205 hk
Ved o/min6.000
Dreiemoment:280 Nm
Ved o/min2.400
Aks. 0-100 km/t:7,1 sek.
Toppfart:230 km/t
Forbruk:0,60 l/mil
CO2:134 g/km
Lengde:436cm
Bredde:181 cm
Høyde:145 cm
Akselavstand:267 cm
Egenvekt:1.317 kg
Hengervekt:1.300 kg
Bagasjerom:434/1.247 liter (VDA)