Første inntrykk av Picanto: Voksen til å være minibil. Foto: Knut Moberg
Første inntrykk av Picanto: Voksen til å være minibil. Foto: Knut MobergVis mer

PRØVEKJØRT: Kia Picanto

Kia Picanto har blitt voksen - i den grad en A-segmentbil kan bli det.

BARCELONA (DinSide Motor): I dag slår vi til med et billig bokstavrim: Best blant billige biler? (Yes, seks på rad). Vel, ikke så billig (bokstavrimet, altså) som man skulle tro; faktum er at forgjengeren til denne nye bybilen i sin tid ble utnevnt til nettopp det - best blant de billigste - her i DinSide. Den gangen skrev vi: "I denne prisklassen finnes det ingen anstendig utstyrte biler som kan måle seg med Kia Picanto".

Eser ut

Vi nå har kjørt annen generasjon av Kias bidrag til A-segmentet, et markedssegment som har fått mer berettigelse også her i nord etterhvert som bilene i den tradisjonelle småbilklassen har vokst seg store og fete og stort sett er en god del større enn den første VW Golf var i sin tid. Alt vokser i bilverdenen. Det gjelder både kunden selv og hans/hennes behov når det gjelder moblilitet - og dermed også selvsagt bilene som forsøker å fylle disse.

Mindre enn de "små"...

A-segmentet består av de minste bilene på markedet, typiske bybiler for det meste og maksimalt cirka 360 centimeter lange. De er altså en god del mindre enn de som vanligvis kalles ”småbiler”, som VW Polo, Toyota Yaris, Peugeot 207 og lignende. Eksempler på A-segmentbiler er Toyota Aygo og søsknene Citroën C1 og Peugeot 107, Fiat Panda, Ford Ka, Fiat 500, Nissan Pixo og… Kia Picanto.

Det er over syv år siden vi var på lanseringen av forrige Picanto i Italia. Det kan være artig selv å bedømme hvilken utvikling som har funnet sted siden da. Les om den prøvekjøringen her!

...men stor for klassen

Nye Picanto har vokst seg nærmere grensen for segmentet over, men er fortsatt cirka 40 centimeter kortere enn Polo, 207, Fiesta og lignende. Med cirka 360 centimeter i lengden er den imidlertid voksnere enn for eksempel Toyota Aygo som er nesten 20 centimeter kortere.

Ordet voksen passer for så vidt godt til denne bilen, som har modnet en god del i forhold til forgjengeren på alle måter. Det gjelder ikke bare størrelsen, men også design, plassforhold, kvalitetsopplevelse og motorisering.

Markant design

Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Såpass kan man pimpe sin Picanto fra fabrikk - og da blir den jo riktig stilig, ikke sant? Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Takboks kan bli nødvendig om man trenger mer enn weekend-bagasje for to. Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Kia
Foto: Kia
Foto: Kia



Designmessig er nye Picanto et nytt stilistisk eksempel på ”Schreyer”-formspråket som den tidligere Audi-designeren har tilført det koreanske merket. Det er noe Kia trengte og som er med å sette merket på kartet for stadig flere potensielle bilkjøpere. Denne designen faller ikke nødvendigvis i smak for alle, men den er uansett markant, gjenkjennelig og gir bilene en god del mer personlighet enn Kia-produktene hadde tidligere. Picanto har fått nyte godt av denne utviklingen og har en tydelig linjeføring som gir den et uttrykk som, uten å være direkte aggressiv, er det produktfolkene hos Kia kaller ”selvbevisst”. Og vi skjønner hva de mener. Kia har lagt vekt på å unngå å posisjonere Picanto som typisk "jentebil" - med det søte og nusselige preget det visstnok innebærer.

Også med tre dører

Picanto kommer, i motsetning til forgjengeren, i en tredørsversjon i tillegg til den med fem dører. Det er ikke avgjort om Picanto uten bakdører skal tas inn, men gjør den det blir det i den best utstyrte versjonen. Med tre dører ser nemlig Picanto enda tøffere ut og har en viss "kulhetsfaktor" over seg - altså nærmere Fiat 500-kategorien.

To motorer

Men nok om det ytre. Det meste skjer jo tross alt under skallet og for en stor del under panseret - i denne typen bil. Til Norge kommer Picanto med et utvalg av tre drivlinjer: 1.0 med femtrinns manuell girkasse, 1.25 med femtrinns manuell girkasse og 1.25 med firetrinns automatisk girkasse. Forbruket er selvsagt beskjedent og med stopp/start, som blir standard i Norge, vaker utslippstallene rundt 100 gram CO2. Med unntak av automaten, som plusser på over 20 gram og ikke gir noe miljøalibi lenger, for å si det mildt.

Pigg nok

Vi kjørte begge motoralternativene og ble ikke skuffet over noen av dem. Under ingen omstendighet fremstår Picanto som undermotorisert i denne klassen og 1.25-versjonen er faktisk både kvikk i byen og fint brukbar ute på landevei og motorvei. Sistnevnte forventes å bli bestselgeren her i landet. Den tresylindrede motoren i 1.0-versjonen har den typiske litt rå og metalliske klangen som kjennetegner denne typen motor - kan minne om en Cessna i lydbildet. Heldigvis er lyddempingen overraskende bra for en så liten bil og lyden blir mer underholdende enn plagsom. Den er i hvertfall bedre holdt i sjakk enn i større biler fra 2005 som Mitsubishi Colt med sin tresylindrede 1.1-motor eller VW Polo og Skoda Fabia med sine 1.2. På seks år har det skjedd ting, ja.

Kjøreegenskapene opplevde vi som ryddige og styringen, av elektroservotypen, fungerte greit uten å gi utmerkede tilbakemeldinger men med tilstrekkelig presisjon. Kjørekomforten overrasket oss positivt, likeledes det generelle støynivået som fremstår som meget behersket i denne klassen. Totalt sett for kjøreegenskaper/komfort: Bedre enn vi forventet for kategorien - noe som for øvrig også gjelder livet ombord.

Vellykket interiør

Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Første inntrykk av Picanto: Voksen til å være minibil. Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg



Interiøret er nemlig praktisk og godt gjennomtenkt i denne bilen. Som design og eksteriør gir det en voksen følelse - vi minner igjen om at vi snakker om minibilklassen. Instrumenter og konsoll er førerorientert og ergonomien god nok. Når det gjelder kvalitetsfølelse kan vi ikke klage - plasten er hard, men materialene bærer et mindre billig preg enn hva tilfellet er hos en god del konkurrenter. Vi må også godta at disse bilene skal selges til en så rimelig pris som mulig og da kan man heller ikke forvente overdådig interiør. Slik sett kommer Picanto meget godt ut av det - koreansk er ikke enstydig med billigfølelse lenger - heller ikke i den billigste prisklassen.

Virker ikke billig

Så uttaler da også Kia at de ikke satser på å være posisjonert som noe utpreget "billigbilmerke", men som et merke som yter mye for pengene - "good value". Det betyr en gradvis endring av strategi og en selvvbevissthet som den nye designen gjenspeiler. Denne understrekes av den smarte syv-årsgarantien Kia var tidlig ute med og forsterkes av stadig bedre resultater i sikkerhets- og kvalitetsrangeringer. (Les for eksempel her om hvordan Kia har slått Volvo på kollisjonssikkerhet). Detaljer man legger merke til i så måte er de overraskende gode setene foran - med både god sidestøtte og akseptabel komfort selv for ganske store personer (helt OK for undertegnede med sine 188 centimeter og nær 100 kg). I et annet register er også de solid virkende gripehåndtakene i dørene noe vi la merke til og dioder i kjørelys og hekklamper, om enn mer kosmetisk, bekrefter tendensen.

Rosinen i pølsa for oss nordboere: Det undervurderte, men å! så velkomne komfortelementet på kalde morgener: Oppvarmet ratt er tilgjengelig - det er ganske oppsiktsvekkende og en première i minibilklassen. (Opel Corsa introduserte det i klassen over for få år siden).

Helt greit med plass - for kategorien

Takboks kan bli nødvendig om man trenger mer enn weekend-bagasje for to. Foto: Knut Moberg Vis mer


For øvrig er plassforholdene som man kan forvente i forhold til størrelsen - ja egentlig hakket bedre. Det blir litt intimt med to røslige voksne karer foran - men OK, det skulle bare mangle. I baksetet er det faktisk plass til tre - på betingelse av at de ikke er røslige v.k. alle tre. Men vi ble imponert over at fire voksne på oppunder 190 cm faktisk kan sitte i bilen samtidig - riktignok uten stort å gå på av plass, men allikevel... Og da skal det legges til at bagasjerommet måler 200 liter under hattehyllen. To kabinkofferter av middels størrelse fikk ikke plass, så det må pakkes mykt med mindre man tyr til takboks.

Bra - men til hvilken pris?

For å konkludere: Vi gir ikke noe endelig terningkast uten å kjenne prisen. Vi vil imidlertid anta at dette er en soleklar femmer og bilen er utvilsomt en av de beste i sin klasse. Vi vil derfor komme tilbake med en oppdatert versjon av denne artikkelen når prisen blir kjent - såpass viktig er nettopp den faktoren spesielt i dette segmentet.

Kia Picanto - tekniske data
Versjon1.0 MPI1.25 MPI1.25 MPI aut.
Konfigurasjon3 sylindre i rekke4 sylindre i rekke4 sylindre i rekke
Slagvolum998 ccm1.248 ccm1.248 ccm
Effekt69 hk85 hk85 hk
Dreiemoment95 Nm v/ 3.500 o/min121 Nm v/4.000 o/min121 Nm v/4.000 o/min
0-100 km/t14,4 sek11,4 sek13,4 sek
Toppfart153 km/t171 km/t163 km/t
Min. forbruk - blandet0,41 l/mil0,43 l/mil0,53 l/mil
Min. CO2-utslipp95 g/km100 g/km125 g/km
Lengde359,5 cm359,5 cm359,5 cm
Bredde159,5 cm159,5 cm159,5 cm
Høyde148 cm148 cm148 cm
Akselavstand238,5 cm238,5 cm238,5 cm
Maks. tilhenger700 kg700 kg400 kg
Egenvekt845 kg855 kg875 kg
Bagasjerom200 liter (VDA)200 liter (VDA)200 liter (VDA)

Kia håper å få solgt et par hundre Picanto ut året etter lanseringen medio august. Første fulle år regner de med å kunne få avsetning for 500 stykker.