Plass og komfort

Hyundais karosseri-designere er åpenbart inne i en fruktbar periode. Interiør-designerne har imidlertid fortsatt mye å lære.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Ikke sånn å forstå - håpløst er Coupe-interiøret ikke. Blant annet oppleves kupeen som godt sammenskrudd. Instrumentene er ryddige og lettleste, knappene er pent integrert i dashbordet og de sotede aluminiumsflatene er kledelige. Likevel, den store kvalitetsopplevelsen uteblir.

Hovedproblemet er valget av plastmaterialer. All plast er av den harde typen og overflatene trekker tankene mot 80-tallet. Luftdysene har heller ikke holdt følge med konkurrentenes varianter - de ser rett og slett billige og gammeldagse ut. Og dette er synd. Hadde Hyundai brukt litt mer penger på interiørplast og luftdyser, noe som ikke kan være uhorvelig dyrt, ville kupeen helt sikkert vært et hyggelig bekjentskap.

Mye utstyr

Blant annet er utstyrsnivået høyt, prisen tatt i betraktning. Både alarm, elektronisk klimaanlegg, fjernbetjent sentrallås, fire kollisjonsputer, elektriske vindusheiser og elektrisk justerbare speil er å finne blant standardutstyret. Skinntrukket ratt og girspakmansjett følger også med på kjøpet, sammen med utvendig utstyr som tåkelys og lettmetallfelger.

Teit kjørecomputer

Kjørecomputer er også på plass, men denne imponerte ikke. For det første har den kun tre funksjoner; snittfart, tidsmåler og forventet rekkevidde. Sistnevnte funksjon er ikke egnet til å imponere. Vi opplevde i hvert fall at denne viste tre streker - altså tom tank - samtidig som tankmåleren viste at vi hadde kvart tank igjen. Dette er for dårlig.

Ikke nok med det, kjørecomputeren er håpløs å betjene. Eneste knapp for å skifte mellom de tre funksjonene befinner seg inne i instrumenthuset, og er dermed direkte farlig å betjene under kjøring. Absolutt alle andre bilmerker vi har vært borti har laget mer intelligente løsninger. I tillegg burde selvsagt kjørecomputeren hatt en funksjon for å vise snittforbruk.

Hyundai har også valgt å spare 50 øre ved å utruste kupeen med en klokke som kun har 12-timers urverk. Og de knudrete hendlene både ser og kjennes gammeldagse ut. Slike detaljer medvirker til å trekke ned helhetsinntrykket.

Bråkete klimaanlegg

Elektronisk klimaanlegg er som nevnt standardutstyr i bilen. Anlegget ser pent ut, men fungerte ikke helt perfekt. For det første merket vi oss at anlegget av en eller annen grunn automatisk aktiverte resirkulerings-funksjonen når vi trykket på auto-knappen. I tillegg produserer anlegget unormalt mye støy. Kjøleeffekten er det imidlertid ikke noe å utsette på.

Når vi først er inne på støy skal vi nevne at verken dekk- eller vindstøy er noe stort problem. Men fordi motoren legger seg helt oppe på 3.000 o/min i 100 km/t i femtegir, blir det noe motorstøy.

God sidestøtte

Hyundai Coupe har som navnet tilsier kun to sidedører. Disse er begge utrustet med pene, utenpåliggende håndtak. Når man stiger inn i førersetet merker man raskt at dette ikke er noen ordinær bil. Setet er lavt montert og avstanden til gulvet liten, slik det skal være i en sportslig bil. Det neste du vil merke, er at sidestøtten er svært god. Årsaken er de kraftige sidevangene, som strekker seg helt opp til skulderhøyde. Den gode sidestøtten medvirker til å styrke følelsen av at man befinner seg i en sportsbil. Sitteputen er ikke spesielt lang, men lang nok til å produsere akseptabel lårstøtte. Bakre del av sitteputen kan justeres i høyde og førersetet er i tillegg utrustet med justerbar korsryggstøtte. For ordens skyld skal det nevnes at forsetepassasjeren mangler disse justeringsmulighetene.

Høye karmer

Det du også vil legge merke til, er at vinduskarmene er høye. Dette, kombinert med den lave sittehøyden, gjør kupeen trang og sportslig - på godt og vondt. Du vil også merke at du må strekke deg irriterende langt for å få tak i sikkerhetsbeltet, et problem Coupe deler med mange andre biler av samme konfigurasjon.

Det treekede rattet er tøft av utseende, og er for så vidt godt å holde i. Helt perfekt er rattet imidlertid ikke. For det første kan det kun justeres i høyde. For det andre mangler det gripetak i bakkant. Resultatet er at det skinntrukkede rattet blir glatt, spesielt ved aktiv kjøring når fuktighet trenger frem i håndflatene.

Latterlige bakseter

Baksetene kan vi gjøre oss raskt ferdige med - de er rett og slett ubrukelige, slik de vanligvis er det i denne biltypen. Både takhøyde og benplass er så håpløs at svært få voksne frivillig vil finne på å ta plass her. Barn vil heller ikke trives særlig godt. Bakvinduet er nemlig så lite, og vinduskarmen så høy, at barn vil miste enhver mulighet til å kikke ut.

Greit bagasjerom

Bagasjerommet, derimot, er akseptabelt. Spesielt stort er det ikke, men det rommer tross alt 312 liter. Bakseteryggen, som er delt 50/50, kan felles ned, og med tanke på at baksetene sannsynligvis aldri vil bli benyttet, kan man like godt legge ned seteryggen først som sist. Dermed disponerer man faktisk et bagasjerom som er større enn det de fleste kompaktbiler kan skilte med.

Bagasjeromsnett, festekroker, lys og innvendig lukkehåndtak er på plass. På den negative kontoen skriver vi høy innlastingskant og nødhjul. Det burde også vært mulig å åpne bakluken uten å måtte ha med seg tenningsnøkkelen.

Det store spørsmålet blir selvsagt om Hyundai Coupe kan anbefales. Les mer i neste kapittel, der vi skal forsøke å gi deg svaret.