Plass og komfort

Som toseter varebil har du et hav av plass bak skilleveggen. Komforten er langt fra på topp.


I Norge har importøren valgt å tilby toppmodellen Defender 110 SW som varebil på grønne skilter. Når bilene kommer til Norge lempes syv av ni seter ut, og det settes opp en skillevegg. Derfor er lasterommet teppebelagt, og med setefestene inntakt.

Klare svakheter

Luftmotstand sørger for høyt lydnivå. Det er også flere andre støykilder som reduserer komforten på landeveien. Fordi varebilen er en ombygd stasjonsvogn er ikke teppet heldekkende over hjulhusene der baksetet vanligvis står. Dekkstøyen fra bakhjulene blir ofte påtrengende. Også motor og girkasse støyer klart mer enn nødvendig.

Snodig sitteposisjon

Ved første øyekast kan det se ut som det er romslig plass i forsetene, særlig fordi det er gjort plass til en bred midtkonsoll. Synet bedrar, de små setene er plassert svært nær døren. Mennesker med normal skulderbredde vil ikke kunne sitte rett i forsetene. Rattet er naturlig nok plassert sentrert i forhold til setet, og hele sitteposisjonen blir rar.


Bedre blir det ikke av at det er svært trangt mellom lår og ratt, en kollega i redaksjonen turte ikke kjøre bilen i frykt for at rattet skulle kile seg fast mot låret.

Ettermontert

Instrumenter og hendler i Defender er enkle greier. Det krever kraft å justere viften, og hendlene er omtrent like fornuftig plassert som tenningsnøkkelen. Den er som i Porsche montert på venstre side av rattstammen. De nye funksjonene som er kommet til er plassert i en stor enhet midt på dashbordet. Der finner du knappene for de elektriske vinduene, setevarme og bakruteviskeren.

Også klimaanlegget (12.300 kroner) gir et litt ettermontert inntrykk. Det ligger som en egen enhet under dashbordet med egne luftdyser og egen vifte. Langt nede under dashbordet er også styreenheten til dieselvarmeren plassert.

Konklusjon og konkurrenter kan du lese om her.