Plass og komfort

I Sorento sitter du godt og høyt, men du bør ikke ha vondt i hodet.


Hovedgrunnen mange oppgir til hvorfor de ønsker seg en stor firehjulstrekker er at man ønsker å sitte høyt. Ikke fordi man nødvendigvis trenger terrengegenskapene eller den høye bakkeklaringen for å komme opp til hytta på Geilo. Det er faktisk de færreste av oss som har hytte på Geilo. Nei, grunnen er enkel; vi vil føle oss som kongen på haugen. Eller som Leonardo DiCaprio ville sagt i Titanic: I'm king of the world!

Full kontroll

Og slik er det også med Sorento. Du sitter høyt og har svært god oversikt. Og faktisk - samtidig som bilen er både høy, bred og lang, så virker den aldri uoversiktlig. Du trenger aldri være bekymret for å lukeparkere med Sorentoen. Her får du full kontroll både foran og bak.

En uke og nærmere 150 mil etter at vi hentet Sorentoen til test var det imidlertid to ting som fortsatt irriterte oss:

Når du skal kjøre langt er det ikke bare behagelig, men også nødvendig å ta en pause fra alle lyder. Når barna i baksetet omsider har sovnet eller CDen har gått rundt nok ganger til at du ikke orker å høre på den mer, ja da vil vi aller helst ha den absolutte tystnad.

Det får du aldri i Sorento. Det finnes en del motorstøy. Men giret er høyt giret, og det er mulig å legge seg på en marsjfart som gjør at man kan eliminere dette. Ved 100 km/t i 5. gir ligger motoren på 2000 omdreininger. Behagelig. Verre er det derimot med all vindstøyen som slipper inn i kupeen. Den blir aldri borte uansett hva man prøver.

Hett i sommervarmen

Det var som nevnt to ting som irriterte oss. Den ene var altså for mye vind. Den andre er faktisk for lite vind. Eller kanskje ikke vind, men klimaanlegget er på ingen måte blant markedets beste. I løpet av en uke klarte vi aldri å finne en behagelig temperatur, og anlegget holdt svært ujevn temperatur. Elendig, og utrolig irriterende i lengden.

Som nevnt er ikke Sorentoen noen racerbil. Faktisk ville Schumacker raskt blitt slengt vegg imellom hvis han hadde tatt med Sorentoen ut på banen. Grunnen ligger i setene. De er store og gode, men mangler fullstendig sidestøtte fra under armene og oppover.

Til tross for manglende sidestøtte satt vi forholdsvis godt i Sorentoen. Også i baksetet. Der finnes også et stort midtarmlene med koppholdere, noe som også finnes i dørene. Stereoanlegget som sto i vår testbil hadde også fjernkontroll så baksetepassasjerene slipper å godta musikkvalget til de som har fått de beste plassene.

Gode oppbevaringsmuligheter

Midtarmlene finnes også foran, med stort oppbevaringsrom. Rom til ting og tang finnes også under førersetet på EX-modellene. I tillegg finnes små lommer for oppbevaring av solbriller i taket.

Skal du oppbevare mer enn ett eller ti par solbriller har du mer en god nok plass i bagasjerommet. Dette rommer 964 liter og plassen er godt utnyttet. Bilen har en lav lastekant som gjør at bagasje kan lastes enkelt inn og ut. Bagasjen kan så festes til små kroker og dekkes av et nett som holder det hele på plass.

Luksuriøst inntrykk med bismak

Totalt sett sitter vi igjen med et godt inntrykk av interiøret i Sorentoen. Stort sett er det viktigste at man skal sitte godt og ha det pent rundt seg. Slik er det i Sorentoen. Interiøret er rent og pent, med unntak av en viktig detalj: Treverket. Kia har latt seg friste til å "pynte opp" med et svært lite dekorativt treverk. Det ser rett og slett ut som billig plast og trekker ned inntrykket betraktelig.

Hvordan klarer Sorentoen seg i forhold til konkurrentene? La oss ta en titt.