Plass og komfort

Antall liter bagasjeromsvolum er en ting, opplevd plass er noe annet. Bagasjerommet i Vectra oppleves som svært romslig.


Som familiebil har Vectra stasjonsvogn klare kvaliteter - plass, plass og plass er gjerne kriteriene til en barnefamilie på biljakt. At Vectra også trives i rollen som komfortabel langtursbil er en fin bonus.

Akselavstand

Mye av hemmeligheten bak plassen i Vectra stasjonsvogn er som sagt akselavstanden. Sammenlikner vi med for eksempel Toyota Avensis eller Volkswagen Passat er akselavstanden 13 centimeter lengre, hele 283 centimeter er det mellom akslingene i Vectra stasjonsvogn. Dette er verdifulle centimetre som kan brukes til å gi benplass til baksetepassasjerene.

Akselavstanden er også med på å gi bilen storbilfølelse når store ujevnheter skal forseres, komforten er svært god med unntak av de aller skarpeste ujevnhetene som slår litt igjennom.

Ryddig

Bagasjerommet som er oppgitt til 530 liter er lettbrukt. Veggene er helt rette og bredden er god. Det baksetene mangler av Opel-fleksibilitet taes igjen når det kommer til bagasjerommet. Det er mulig å få mye forskjellig ekstrautstyr som gjør lasterommet mer fleksibelt. Fornuftige systemer for lastesikring står på listen, og det er også fikse løsninger for å oppbevare småting som alltid slenger rundt i bilen. I testbilen var det et trau som passet godt på innholdet i handleposene.

Krever tilvenning


Vi har tidligere klaget over hendlene til blinklys og vindusviskere som er å finne i Vectra. De krever tilvenning og irriterer de første dagene bak rattet. Etter hvert venner en seg til hendlene, men de gir ikke en funksjonalitetsgevinst overfor de hendlene vi er vant til. Særlig er det irriterende å måtte huske hvor mange ganger du trykket på vindusviskerhendelen.

Ellers er instrumentene og funksjonene bygget inn i midtkonsollen enkle å betjene, selv om vi skulle ønske at informasjonsdisplayet i midtkonsollen var mer lettlest for føreren.

Heller bak

Vi er spesielt imponert over baksetene, du sitter godt og har god plass. Også forsetene tilbyr god plass, men formen på den justerbare korsryggstøtten falt ikke helt i vår smak. Den føltes litt spiss og gjorde at vi måtte skifte sittestilling unormalt ofte på langturer. Skinnsetene på bildene er ekstrautstyr.

Til tross for lengdeforskjellen på nesten 20 centimeter ga kjøreturene i Vectra stasjonsvogn svært likt inntrykk som de turene vi hadde i Signum. Mer om motor og kjøreegenskaper finner du i testen av Signum 1,8.

Les om konklusjon og konkurrenter her.