Plass og komfort

Megane Sport Tourer leverer masse plass, både for passasjerer og bagasje. Men sære løsninger og fravær av utstyr trekker ned.


Det kanskje mest imponerende ved Megane stasjonsvogn er lasterommet. Ikke bare er det stort og lett å utnytte, i tillegg er selve åpningen gedigen. Dette, kombinert med svært beskjeden innlastingshøyde, sørger for at denne stasjonsvognen blir praktisk i det daglige. Ved behov for mer plass kan man i løpet av sekunder vippe frem sitteputene og legge ned seteryggene, som forøvrig er delt i forholdet 70/30. Da åpenbares mengder av plass, samt et nesten flatt lasteromsgulv. Om ønskelig kan det filtkledte lasterommet dekkes til med en gardin og under gulvet finner vi et reservehjul i full størrelse.

God tumleplass i baksetet

Også bakseteplassen er uvanlig god. Selv høye voksne vil kunne holde ut lange turer i dette baksetet, som byr på god tumleplass for både føtter og knær. Også takhøyden er tilstrekkelig for voksne. Uvanlig myke sitteputer sørger for høy komfort, i hvert fall på kortere turer, og baksetepassasjerene sitter høyt nok til å få god sikt ut av bilen. Sidestøtten er også brukbar, i hvert fall på de to ytre plassene. Midtplassen er nedprioritert og egner seg kun for kortere turer.

Futuristisk dashbord


Også forsetepassasjerene kan glede seg over god plassfølelse, hvis vi ser bort i fra den allerede omtalte fører-fotbrønnen. Foran seg har forsetepassasjerene et futuristisk og symmetrisk dashbord, som i utgangspunktet virker ryddig.

Genialt bensinlokk

Når tar bilen tas i bruk, åpenbares en del uvanlige løsninger - på godt og vondt. Blant de positive løsningene er nøkkelkortet, som stikkes inn i en slisse i midtkonsollen. Deretter startes bilen ved å trykke på en knapp. Vi gledet oss også over det geniale bensinlokket, som har en integrert gummi-klaff på innsiden. Dermed slipper man å fikle med et indre bensinlokk, som på vinterstid kan bli veldig kaldt.

Merkelige løsninger


Også håndbrekket er noe utenom det vanlige. Dette er utformet som en flystikke og ser både moderne og tøft ut. Spesielt brukervennlig er det imidlertid ikke. Og det er i det hele tatt ganske mye med denne bilen som ikke er spesielt brukervennlig. Det kanskje mest alvorlige er det håpløse patenten for åpningen av panseret. Vi måtte faktisk slå opp i instruksjonsboken, der vi fant ut at vi skulle lete etter en liten pinne inne i grillen. Etter å ha lokalisert denne nærmest usynlige pinnen, lot panseret seg omsider åpne (se om du finner pinnen på bildet over).

Vi undret oss også over Renaults nøkkelkort, der merkingen av de ulike knappenes funksjoner i praksis er usynlige. Vi kan heller ikke forstå at det skal være nødvendig å vri på et stort hjul for å aktivere resirkulering av kupéluften.

Gjerrige løsninger


Heller ikke instrumentene imponerer. Blant annet mangler turtelleren rødmerking. Dette fordi Renault ikke har giddet å lage turtellerplater for de ulike motoralternativene. Og temperaturmåleren er utformet slik at nålen peker klokken 11 ved normal driftstemperatur, ikke rett opp som i normale biler.

Vi kan også nevne at fartsmåleren er gradert helt til 260 kilometer i timen, noe som er relativt optimistisk. En fartsmåler som hadde vært gradert til 200 hadde vært både mer logisk og lettere å lese, men da måtte altså Renault ha tatt seg råd til å lage flere instrument-skiver.

Plagsom setebeltevarsler

Utålmodige sjeler vil også irritere seg over at radioen bruker flere sekunder på å slå seg på etter at man har trykket på knappen. Andre vil la seg drive til vannvidd av den aggressive setebeltevarsleren som aldri gir seg - selv ikke når man stanser bilen eller kobler inn reversen.

Manuell speiljustering


Vårt testeksemplar var en såkalt Authentique, som er laveste utstyrsnivå. Derfor ble vi ikke overrasket over at bilen manglet elektronisk styring av klimaanlegget. Det vi imidlertid lot oss overraske over, er at bilen faktisk mangler elektrisk justering av sidespeilene. Manuell justering av sidespeil er ikke bare uhørt i en bil som koster 227.000 kroner, men også en svekkelse av trafikksikkerheten.

Utrolig nok kan heller ikke hodestøttene justeres i høyde eller vinkel, noe som resulterer i svært stor avstand mellom hode og hodestøtte. Dermed øker faren for nakkeslengskade. Authentique mangler også elektriske vindusheiser i bakdørene, ett-trykk-funksjon i fordørene, utetemperaturmåler, speilvarme, antispinn og elektronisk stabilitetsprogram (ESP).

For svakt


Når vi i tillegg må forholde oss til harde materialer, tallrike dashbordskjøter, knotete setejustering og et glatt ratt, blir det en fattig trøst at integrert radio, kjørecomputer, infodisplay og nøkkelkort følger med på kjøpet.

Dette ble mye negativt på en gang. Har Sport Tourer noe å stille opp mot de beste i klassen? Les vår konklusjon her.