Plass og komfort

Crossfire henvender seg ikke til de største blant oss. Og er du vár for støy, er den heller ikke noe røverkjøp. Men for alle oss andre er Crossfire-kupeen et ganske hyggelig bekjentskap.


Som sportsbiler flest er også Crossfire ganske lav under taket. Personer over 185 centimeter vil derfor måtte bøye hodet. Heller ikke benplassen er voldsom og kan nok bli et irritasjonsmoment for lange personer. Men undertegnede, som er 183 centimeter høy, hadde ingen problemer med å finne plass til kroppen i Crossfire-kupeen.

Upåklagelig sidestøtte

De dype skinnsetene er gode å sitte i og gir god støtte for korsryggen. Seteryggens sidevanger strekker seg helt opp til skulderhøyde og produserer en upåklagelig sidestøtte. Hodestøttene er integrert i seteryggen og burde nok vært vinklet litt fremover. Slik de er plassert nå, er avstanden til hodet i største laget.

Setene justeres elektrisk og sitteputen kan høydejusteres både i frem- og bakkant. Rattet er ganske uvanlig, i den forstand at det kun kan justeres i dybden. Høydejustering ville selvsagt gitt enda større muligheter for en perfekt sittestilling, men vi savnet egentlig aldri denne funksjonen.

Oval rattring

Selv om Crossfire er en sportsbil, er den utrustet med et fireeket ratt. I tillegg mangler det skinntrukne rattet gripetak i bakkant og utvekster klokken ti på to. Merkelig nok trivdes vi likevel svært godt med dette rattet, noe som sannsynligvis skyldes det faktum at rattringen er tykk og har et ovalt tverrsnitt.

Vellykket interiør


Til å være amerikansk, er Crossfire-interiøret vellykket. Overflatefinishen er god og den opplevde kvaliteten ganske høy. Dashbordet er trukket i polstrede materialer og har en overflate-finish ala "bøffel-huden" vi finner i Alfa Romeo 147. Instrumentene, med sine pent innfestede røde nåler, er ryddige, i likhet med den sølvfarvede midtkonsollen. Noen vil kanskje hevde at midtkonsollen er litt glorete, vi synes imidlertid de sølv-lakkerte plastelementene fungerer godt.

Klimaanlegg mangler elektronikk

Øverst finner vi klimaanlegget, som har to soner, men som merkelig nok ikke er elektronisk. Dette er synd og medfører forferdelig mye knotting med de to temperaturvelgerne. Under finner vi et stereoanlegg fra Infinity og under dette en sirlig rekke Mercedes-knapper. Som i de fleste Mercedes-Benz-modeller er vindusviskerhendelen fjernet, og vindusviskerfunksjonene er i stedet integrert i blinklyshendelen. Over denne finner vi en fartsholder-spak, også denne bestilt rett fra hentelageret i Stuttgart.

Noe tradisjonelt dørpanel finner du ikke i Crossfire, i stedet er vindushevere og knappen for speiljustering plassert i den horisontale delen av midtkonsollen, der vi også fant en integrert koppholder.

Mye støy


Det som dessverre trekker litt ned er det høye støynivået. Både dekk- og vindstøy er fremtredende. Dette, kombinert med mange ulyder fra bagasjerommet, resulterer i at førermiljøet kan bli ganske slitsomt i lengden.

Når vi først er inne på bagasjerommet, må det imidlertid nevnes at dette er uvanlig rommelig til å befinne seg i en lav og sportslig kupé. Innlastingen er riktignok ganske trang, noe som forhindrer innlasting av store kofferter. Men er du villig til å pakke i bager, kan du faktisk få med deg mye i denne bilen.

Men hva koster egentlig Crossfire? Og hvordan klarer den seg mot konkurrentene? Les videre her.