Plass og komfort

Ram SRT-10 har en seterad og er registrert for tre personer. Høyre og venstre er gode sportsseter, men det i midten er av typen krakk. Komfort- og lydnivå er tilpasset entusiastene.


Amerikanske pickuper har enorme dører og oppklatringen til setet går fint. SRT-10 har også stigtrinn som kan brukes for å lett oppstigning. Setene kan justeres elektrisk og bortsett fra korsryggstøtte er det meste på plass. I tillegg kan pedalene også justeres elektrisk. Sitteposisjonen blir bra, det er god plass og dette er de beste amerikanske bilsetene vi har sittet i.

Interiør

Interiøret er ikke så aller verst hvis hvis vi vurderer det opp mot andre amerikanske pickuper. Setene er i sort skinn og alcantara og dashbordet har innslag av litt metall. I tillegg har A-stolpen blitt utstyrt med en oljetemperaturmåler. Det er både nyttig, pynter opp og skaper litt high performance-stemning. Rattet er utstyrt med radio-betjening, og det har aldri vært så nyttig som her. Fra førersetet er det nemlig en drøy armlengde frem til selve stereoanlegget. Stereoanlegget er også noe for seg selv. Det er svært kraftig og bak det midterste setet er det montert en diger basshøytaler. Ved hard akselerasjon i takt med mye lyd fra anlegget oppnår du et lydnivå som best beskrives som øredøvende.

Krevende

Vi har vært litt inne på det, men det må understrekes at dette ikke er en bil for dem som bare er på jakt etter noe avgiftsfritt til arbeidsbruk. Til det finnes det en rekke andre lastebiler og varebiler. Dette er heller ikke en bil for urutinerte bilførere. Ram SRT-10 er krevende å kjøre, og fortjener sjåfører som er i stand til å håndtere den. Ikke det at det er noe problem å kjøre i 80 rett frem på tørr vei, men ved unnamanøvre, kjøring på våt vei og ved bykjøring kreves det kjøreferdigheter litt utover det normale. Du må også ha viljestyrke til å la bilen stå i ro vinterstid. Vi vil ikke anbefale noe å kjøre denne på snøføre. Antispinn og elektronisk stabilitetsprogram finnes ikke.

Rykk og napp

Selv om bilen veier 2.415 kilo er ytelsene formidable. Passasjerer opplever det som et mareritt når bilen røsker og river i kroppen, men den som kjører vil nok bare se på akkurat dette som noe positivt. Annerledes er det med fjæringen. Den hard og du kjenner alt som er av dumper i veien. Uansett bør det nok være slik, siden det ville bli enda vanskeligere å faktisk kjøre bilen med et mykere oppsett.

Hvis man ser etter biler i denne katagorien er det ikke så mye å velge i. Den vi har kjørt er en opplagt kandidat, og i neste kapittel finner du noen flere prisgunstige effektmonstre.

Konklusjon og konkurrenter finner du her.